Fed høyner renten med 0,75 prosentpoeng

For første gang siden 1994 hever Federal Reserve (Fed) styringsrenten med 0,75 prosentpoeng i én runde.

Den amerikanske sentralbanken leverer en «trippelheving» onsdag kveld norsk tid.

– Inflasjonen er fortsatt høy og reflekterer ubalanse i både tilbud og etterspørsel som stammer fra pandemien, høyere energipriser og et bredt prispress, skriver rentekomiteen i et notat.

Fed-sjef Jerome Powell åpnet med en tydelig beskjed på vegne av Fed under pressekonferansen etter beslutningen: «Inflasjonen er altfor høy».

– Vi forstår vanskelighetene høy inflasjon fører til, sier han.

Renteintervallet i USA er nå på 1,5 til 1,75 prosent.

Powell sier under pressekonferansen at deres rentegrep vil måtte tilpasses underveis.

– Vi sa under forrige møte at en heving på 0,5 prosentpoeng ville bli vurdert på dagens møte om utviklingen ville gå som ventet. Men siden den gang har inflasjonen igjen overrasket på oppsiden. Som en respons på dette, var en kraftigere økning berettiget på dagens møte, sier Powell.

Powell sier at en heving på enten 0,5 eller 0,75 prosentpoeng er det mest sannsynlige utfallet under sentralbankens neste møte i juli

– Vi venter ikke at rentehopp som dette blir vanlige, sier Powell.

Les også

E24s kommentator: Endelig svinger det av rentehevingene

Alle var enige utenom en

Flere har i forkant av møtet ment at det er viktigere hva sentralbanksjef Jerome Powell vil si under pressekonferansen klokken 20.30, enn rentehevingen i seg selv.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener på sin side at det ikke har noen betydning.

– Det spiller ingen rolle hva Powell sier nå, for han har aldri gjort hva han har sagt, sier sjeføkonom Andreassen i en kommentar etter rentehevingen.

Andreassen viser til at Powell har ombestemt seg med flere prosentpoeng for hvert eneste møte den siste tiden - slik sentralbanksjefen gjorde også onsdag.

Sentralbanken varsler nå hele seks ekstra rentehevinger i år, og at renten skal være 3,4 prosent ved utgangen av året, ifølge Andreassen.

– Nå ligger de på 1,5 prosent og skal opp til 3,4 prosent. Det betyr åtte kvartinger til i år som de skal fordele på de neste møtene i juli, september, november og desember. Det er 0,5 prosentpoeng i snitt ut året, sier sjeføkonomen.

Tror rentegrepene kan føre til resesjon

Sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank omtaler beslutningen som «ventet i markedet».

– Det var en i komiteen som stemte for en endring på 0,5 prosentpoeng. Resten var enige om å øke med 0,75 prosentpoeng, uttaler Johansen.

Johansen bemerker at Powell sier at rentebanen sentralbanken nå legger opp til, med at renten skal opp over 3 prosent ved utgangen av året, ikke vil sende USA inn i en resesjon.

– Jeg er usikker på om jeg er enig i det, sier Johansen til E24.

– Baner vei for dobbel heving i Norge

– Det er jo uansett dramatisk, det som skjer i Norge er et symptom på det som skjer i USA og resten av verden, uansett utgangspunkt. Det baner vei for en dobbel heving i Norge allerede neste torsdag, som markedet spekulerer på, sier leder for allokering og globale renter i Storebrand, Olav Chen.

– Hvis Norges Bank begrenser seg nå, så kommer det ikke en dobbelt heving nå, men da er det nesten sikkert at de hever to ganger etter hverandre, understreker han.

Effekten for norske husholdningen blir likevel den samme.

– Dette baner veien for at Norges Bank kan og kommer til å signalisere mange og flere rentehevinger fremover. I rentemarkedet er det nå fullt ut priset inn hele ti rentehevinger på 0,25 prosent de neste 18 månedene.

Chen trekker frem overstimulien etter coronapolitikken på verdensbasis som hovedårsak.

– Høye priser et symptom på overoppheting. Mange skylder på Russland og høye energipriser. Men om man ser på kalenderen, skjedde over tre fjerdedeler av den kraftige inflasjonsoppgangen i USA før 24. februar. Man kan ikke skylde på Russland og høye energipriser alene, sier han, og understreker at mesteparten var lagt til grunn allerede før 24. februar.

Prisingen endret seg

I mai kom Fed kom med det største rentehoppet på 22 år, da styringsrenten ble hevet med 0,5 prosentpoeng til 0,75 prosent. Fed-sjef Jerome Powell sa også den gang at inflasjonen var altfor høy. Prisveksten har ikke roet seg på de seks ukene som har gått.

– Risikoen for at det blir en resesjon har økt, sa Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, til E24 tidligere i dag.

Inntil nylig var den brede forventningen at sentralbanken kom til å ta enda en dobbel renteheving på dette rentemøte, altså en økning på 0,5 prosentpoeng.

Markedet forventninger til hva som kommer har derimot endret seg raskt i starten av denne uken. På forhånd priset markedet inn en trippel renteheving, altså en heving på 0,75 prosentpoeng, med nær hundre prosent sannsynlighet.

Det er 28 år siden den amerikanske sentralbanken gjorde et tilsvarende rentegrep, ifølge CNBC.

Prisingen tyder også på at markedet per nå tror mest på en trippel renteheving også ved neste møte.

Det meste vanlige har historisk vært å heve renten med 0,25 prosentpoeng av gangen, og derfor omtales en økning som er større enn dette som dobbel og trippel.

– Det har vært en betydelig reprising i markedet, etter forrige ukes inflasjonstall, sa sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24 tirsdag.

Flere økonomer har også pekt på en artikkel i Wall Street Journal om at Fed vurderer en trippel renteheving som kilde til markedsbevegelsene vi har sett den siste.

Dyreste dollar siden mai 2020

Den amerikanske dollaren har kostet over 10 kroner for første gang siden mai 2020.

Utviklingen kommer med uro i markedene. Investorene søker da gjerne trygge havner, som dollaren, og flykter fra mindre valutaer som kronen.

Valuta- og renteanalytiker Ingvild Borgen i DNB Markets sier markedsuroen vil fortsette, når de store sentralbankene strammer inn så mye som de skal fremover.

– Det tilsier svakere krone, sier Borgen om utsiktene.

En svak krone betyr dyrere utenlandsturer for nordmenn. Det kan også bety høyere kostnader for importørene, som kjøper varer fra utlandet.