Global naturavtale på trappene: – Kan bli en «game changer»

En ny global naturavtale, kalt «Paris-avtalen for natur», skal styrke vern og bidra til at næringslivet driver i tråd med planetens tålegrenser. Tirsdag lanserte WWF Verdens naturfond og Deloitte sammen en rapport som ser på betydningen av avtalen for norsk næringsliv.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Til våren kan en historisk naturavtale komme på plass.

På oppdrag fra WWF Verdens naturfond har Deloitte laget en rapport som ser på betydningen av denne naturavtalen og naturrisiko for norsk næringsliv.

– Norsk næringsliv er tuftet på naturressurser. Det som skjer med naturen er avgjørende for hvordan norsk næringsliv kan utvikle seg videre, sier Sjur Gaaseide, administrerende direktør i Deloitte Norge.

Fra 12. etasje på Munchmuseet i Oslo ble rapporten lansert tirsdag, og representanter fra Oljefondet, Norgesgruppen, Orkla, Storebrand og Statkraft var til stede.

– Natur og næringsliv er gjensidig avhengig av hverandre. Økende tap av natur har enorme konsekvenser for næringslivet, sier WWF-leder Karoline Andaur.

Til E24 forklarer hun at «naturrisiko» er ulike former for risiko. Det kan være indirekte eller direkte årsaker som leder til råvaremangel for Yara, omstillingsrisiko for Equinor som følge av nye reguleringer fra EU eller overfisking og marin forsøpling som leder til problemer for fiskerinæringen.

Finansmarkedet foran

Andaur mener finansbransjen er foran næringslivet når det gjelder å se på naturrisiko.

Oljefondet er en av finansinstitusjonene som har vist interesse for å integrere blant annet klimarisiko og bærekraft inn i selskapsstrategien.

I november kunngjorde de at de også vil støtte utvikling av et rammeverk for håndtering av naturrisiko. Som medlem av et bransjeinitiativ kalt Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD), vil de være med på å utvikle et rammeverk for rapportering og håndtering av naturrisiko.

– Rapporten viser at det er gode økonomiske grunner til at næringslivet skal ta vare på naturen, sier Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap og etterlevelse i Oljefondet, til E24.

– Naturtap og ødeleggelse av økosystemer vil medføre finansiell risiko for selskapene som vi er investert i, sier hun videre.

Stiller naturkrav til selskaper

Oljefondet antar at rundt 30 prosent av markedsverdien til aksjene er investert i sektorer som er direkte avhengig av økosystemtjenester.

Derfor stiller de nå forventninger til selskaper om at de må ha innsikt i sitt forhold til naturen, og hvor avhengig de er av den.

– Oljefondet skal forvaltes ansvarlig. Langsiktig avkastning er forvaltningsoppdraget vårt. Ansvarlig forvaltning handler om å påvirke markeder og selskaper i en bærekraftig retning for å sikre økonomisk lønnsomhet, sier Ihenacho.

Oljefondet stiller flere forventninger til selskaper, både når det gjelder klimaendringer, vannforvaltning, bærekraftig bruk av havet, menneskerettigheter og biologisk mangfold og økosystemer. Selskapene som Oljefondet investerer i, må dermed integrere disse forventningene i selskapenes strategier og forretningsdrift.

«Game changer»

Naturavtalen omtales som Paris-avtalen for natur. Partene som signerer naturavtalen forplikter seg til flere mål, blant annet å stoppe tapet av natur.

Avtalen vil gå blant annet gå ut på å verne områder, rehabilitere områder som er ødelagt, redusere utslipp av plast og kjemikalier, og redusere fotavtrykket vårt.

– Avtalen kan bli en «game changer», og skal endre alle sektorer i samfunnet i kampen mot naturkrisen, sier Andaur.

Norske selskaper må se på hvordan naturbaserte løsninger kan integreres i forretningen, heter det i rapporten.

Naturbaserte løsninger og ny teknologi som grønn infrastruktur, karbonfangst- og lagring og delingsøkonomi blir trukket frem som noe som kan redusere naturrisikoen.

– Du trenger naturregnskap, jobbe med naturrisiko som med klimarisiko, og sette en pris på naturen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Til WWF lover han konkret nasjonal politikk som sørger for at vi når naturmålene.

– Det blir strengere og strengere. Så ser du at din næringsdrift går på aktiv rovdrift på naturen, så har du en litt dårlig næringsfremtid, sier Barth Eide.