Mange synes kryptovaluta er for vanskelig: – Fortsatt i en tidlig fase

En ny undersøkelse tyder på at mange nordmenn opplever kryptovaluta som vanskelig å forstå. I fremtiden kan det være duket for indeksfond basert på kryptovaluta, noe som vil gjøre det langt enklere å handle, mener eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Jeg tror det oppfattes komplisert fordi det kan fremstå uoversiktlig. Det er mye som blir kalt for krypto, og begrepet favner bredt, forklarer Stig Aleksander Kjos-Mathisen, administrerende direktør i Norwegian Block Exchange.

Bakgrunnen er en undersøkelse kryptobørsen har gjennomført i samarbeid med Norstat hvor det fremkommer at seks av ti nordmenn synes «kryptovaluta er for komplisert å forholde seg til».

Det kommer også frem at 75 prosent av de spurte ikke eier kryptovaluta fordi «de kan for lite om det».

– Det er ikke overraskende for oss at nordmenn synes det er komplisert, det bekrefter våre antagelser om at det fortsatt er i en tidlig fase, sier Kjos-Mathisen.

Han forteller at NBX er opptatt av å bidra til informasjons- og kunnskapsdeling i samfunnet, og håper å oppnå en økt forståelse av kryptovaluta som både en teknologisk nyvinning og et investeringsobjekt.

– Et av hovedinitiativene våre for opplysning og avmystifisering er bloggen og kunnskapsbasen vår, forklarer han.

Øyner indeksfond for krypto

Kryptovaluta forbindes gjerne med sterke svingninger og høy risiko. Der man i den tradisjonelle aksje- og fondssparingen kan velge et globalt indeksfond med bred spredning av midlene, finnes ikke den muligheten i kryptoverdenen – enda.

– Det er dit vi ønsker å komme ved å lage pakkeløsninger med kryptovalutaer som er trygge, men enn så lenge er vi ikke et finansforetak, forklarer kryptobørs-sjefen.

– Men hva med faren for sikkerhetsbrudd og hvitvasking?

– Vi opplever at folk er trygge på at vi gjør tiltak med tanke på både sikkerhet og hvitvasking, og det er viktig siden folk som tar gevinst vil bruke den, enten til bolig eller bil. Da er det viktig å bruke en aktør man kan stole på, sier Kjos-Mathisen, som legger til at NBX «er i dialog med flere banker».

Kjos-Mathisen er tydelig på at NBX ikke kommer til å tilby hva som helst av kryptovalutaer, og at kryptobørsen «har et bevisst forhold til hva de tilbyr» til sine kunder.

– Det hviler et ansvar på oss for at vi skal sørge for ordentlige undersøkelser og godkjenning av valutaene vi tilbyr, sier han.

Kryptoanalytiker Sofia Blikstad poengterer at «kryptovaluta får bredere aksept i alle aspekter av markedet», og tror tradisjonelle skeptikere åpner opp for ideen.

– Konvensjonelle investorer legger penger i det, fintech-innovatører forutser etterspørsel og gjør den så tilgjengelig som mulig for publikum, forklarer hun, og legger til at «finansielle regulatorer har en reaktiv tilnærming som for øyeblikket godkjenner forslag på en behov-for-basis».

– Men etterspørselen er stor, og trenger gjennom regulatoriske hindringer, forklarer hun, og viser til indeksfond for akkrediterte investorer hos Bitwise.

Blikstad fremhever at kryptorelaterte børshandlede produkter overgikk tre milliarder euro i Europa alene i fjor, og mener milepælen representerer «en økende aksept».

– Det er det siste signalet om at digitale eiendeler er kommet for å bli, forteller analytikeren.

Folk må stole på seg selv

Blikstad peker videre på at det ikke finnes noen ansvarlig institusjon å lene seg på i kryptomiljøet.

– Da må folk stole på egne evner. Men flertallet som «ikke har tid» til å lære hva en blokkjede er, og hvorfor de kan stole på det, må stole på vitnesbyrd fra andre, sier hun til E24.

Hvis konsensus da er negativ vil ikke folk være like komfortable i kryptolandskapet, mener hun.

– Dessuten er det vanskelig å verdsette et nettverk man ikke selv er deltager i.

Blikstad mener at det kreves et kompetanseløft i dekningen av kryptovaluta, slik at folk kan stifte videre bekjentskap med hva det er, og hvorfor det er viktig. Først da kan man gjøre opp sin egen mening, sier hun.

– Ville gjort det mye enklere

Svein Ølnes har i mange år forsket på kryptovaluta. Han er forsker på Høgskolen på Vestlandet, og underviser i bitcoin og blokkjedeteknologi.

Han tror resultatet fra undersøkelsen kan skyldes flere faktorer, men peker særlig på at kryptovaluta kan ha et «holdningsproblem» i tillegg til at teknologien kan være vanskelig å forstå.

– Men samtidig vil ikke den gjennomsnittlige investor kunne forklare kredittkortsystemet, påpeker Ølnes, og legger til at man der har «stor tillit til betalingssystemet, og da trenger vi ikke detaljene».

Forskeren påpeker at det finnes ulike måter å bli eksponert for kryptovaluta, men at det fortsatt kan oppfattes som for komplisert.

– Det ville gjort det mye enklere om kryptoeksponerte fond var akkurat som å handle indeks eller aksjefond, mener han.