Fersk studie: Dagligvarekjedene tjener på å ha utfordrer vegg i vegg

Europris har stjålet kunder fra dagligvarebutikkene de siste årene, men nye tall viser at det kan lønne seg å ligge vegg i vegg med varehuset.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Vi har sett at Europris har vokst raskere og overtatt omsetning fra dagligvarekjedene over tid, men vi har mindre kunnskap om hvorvidt fysisk nærhet til butikker med bredt vareutvalg også kan være bra for dagligvarekjedene, og ville se nærmere på dette fenomenet.

Det sier dagligvareforsker og professor på NHH, Frode Steen, som sammen med to kolleger har sett på effekten av at konkurrenter ligger ved siden av hverandre.

Ved å studere 69 nyetableringer av Europris-butikker, har forskerne funnet ut at effekten på en utvalgt dagligvarekjede kan være så mye som ti prosent omsetningsvekst dersom den og Europris-butikken deler samme parkeringsplass.

Studien er for øvrig gjort gjennom NHHs Food-program som er finansiert av Meny- og Kiwi-eier Norgesgruppen.

Les også

Mener Konkurransetilsynet bør offentliggjøre dagligvaredata

Effekten forsvinner når kunden må kjøre videre

Men studien peker også på at det ikke skal mye til for at effekten blir negativ for dagligvareaktøren.

– Effekten dabber veldig fort av med en gang kunden må sette seg i bilen for å kjøre til et nytt sted, sier Steen.

For der studien viser at samlokalisering kan gi 8–10 prosent omsetningsvekst for dagligvarekjeden, snur dette til til en negativ omsetningseffekt på 2–5 prosent om Europris-varehuset er mellom 250 meter og to kilometer unna.

Ligger Europris-varehuset mellom 2–5 kilometer unna, kan den negative konkurranseeffekten være så mye som ti prosent på omsetningen.

Dette kan også skyldes at varehuset da ligger nærmere en annen dagligvarekonkurrent som stjeler den positive effekten, men forskerne måler bare effekten knyttet til den ene dagligvarebutikken.

– I tillegg er det slik at desto flere overlappende varer butikkene har, jo mindre blir den positive effekten av samlokalisering. Men forskjellen er overraskende liten, sier Steen, som skal presentere funnene under Food-konferansen neste uke.

Europris tilhører det man i handelsbransjen kaller «bredt vareutvalg», hvor også konsepter som Nille, Normal og TGR inngår. Denne kategorien har mange av de samme varene som dagligvarebransjen, men har kunnet vise til langt høyere vekst de siste årene.

I rekordåret 2020 hvor dagligvarebutikkene hadde rekordvekst på 17,1 prosent, kunne Europris vise til 27 prosent vekst, ifølge analyseselskapet Nielsen.

– Tror du andre butikker innen bredt vareutvalg vil gi samme effekt som Europris-etableringer?

– Ja, jeg ser ikke noen grunn til at det ikke skulle gjøre det.

Europris har under pandemien hatt et større fokus på dagligvarer i en tid hvor nordmenn har brukt mer tid hjemme. Hvis den trenden fortsetter og man legger forskningen til grunn, vil dette kunne dempe den positive effekten fremover ved at det er flere overlappende varer.

Les også

Norgesgruppen omsatte for 50 milliarder kroner i første halvår

Europris: Positiv effekt også for oss

Men det er ikke bare dagligvarekjedene som tjener på samlokalisering, det bekrefter også Europris at de selv gjør.

– Dette er ikke overraskende funn for oss. Det er noe vi har visst om lenge, og vi jobber aktivt for å finne lokasjoner hvor vi kan etablere oss sammen med dagligvarekjedene, sier Europris-sjef Espen Eldal.

Han sier NHH-forskningen harmoniserer med deres egne data. Han sitter ikke på konkrete tall over hvor mye omsetningen øker ved å dele parkering med konkurrenten, men er tydelig på at det har en positiv effekt.

Eldal sier de deler parkering med rundt 100 dagligvarebutikker rundt omkring i Norge. Totalt har kjeden 269 varehus.

– Er det hovedsakelig lavprisbutikkene dere foretrekker å ligge inntil?

– Nei, vi kan like gjerne ligge inntil en Meny eller Mega. Europris-kundene er ikke bare prisjegere.

Les også

Mikrobryggeriene tjente mer penger i fjor- 3 av 4 selskaper har bedret resultatet

Viktig for kommunal planlegging

– Studien vår viser at samlokalisering tjener alle parter, både konkurrentene, men også forbrukeren og kommunen, sier professor Steen.

Han mener forskningen kan brukes av kommuner som skal utvikle og legge til rette for næringsområder for å få mest mulig ut av tomtene.

Dagligvareforskeren mener kommunepolitikerne også kan bruke dataen til å bedre den lokale konkurransen til gode for forbrukeren.

– Konkurransen fra bredsortiment-butikkene er sterk, og dagligvaren mister rundt åtte prosent av all sin omsetning når Europris flytter inn i nabolaget – men bare når den er et lite stykke unna.