Forsker på sentralbankmakt: – Trenger en kandidat som forstår at sentralbankpolitikk handler om mer enn renten

Stipendiat Ingrid Hjertaker mener sentralbankverden har endret seg mye siden sist Jens Stoltenberg var involvert i økonomisk politikk. Hun ser flere dilemmaer den neste sentralbanksjefen må hanskes med, ikke minst på klimafeltet.

VIL BLI NORGES BANK-SJEF: Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache og generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert Publisert

– Det har handlet mer om uavhengighet, og den debatten har vært forankret i det jeg mener er en gammeldags forståelse av sentralbanker som kanskje var dominerende før 2008, sier Hjertaker til E24.

Stipendiat Ingrid Hjertaker skriver en doktorgradsavhandling om endringer i sentralbankmakt over tid.

Ifølge Hjertaker har tankegangen vært at «inflasjon er det største problemet og det løser vi best med en uavhengig sentralbank som har prisstabilitet som eneste mål».

– Men siden finanskrisen har sentralbanker i mange land, og delvis i Norge, gjort en type intervensjon i markedet som fremstår som ganske nytt, i alle fall i et kortere historisk perspektiv, sier hun.

Hjertaker er stipendiat ved Handelshøgskolen Innlandet.

Hun forsker spesielt på innovasjoner sentralbanker har gjort siden 2008, og hvordan det endrer det politiske forholdet mellom sentralbanker og andre deler av den økonomiske politikken.

Les også

Internasjonale økonomer om Stoltenberg: – Utnevnelse av tidligere politikere til sentralbankjobb har en bismak

Hun understreker at hun ikke kjenner kandidatene godt, men sier hun uttaler seg om kvalifikasjonene jobben krever.

– Handler om mer enn renten

Hjertaker peker på at finanskrisen i 2008, og årene som fulgte med svak økonomisk vekst, har vært store temaer for mange sentralbanker. Det er også en periode der internasjonale sentralbanker har tatt utradisjonelle verktøy i bruk.

På toppen kommer klimakrisen.

– Den er spesielt aktuell for Norges Bank som styrer en økonomi som per i dag er veldig oljeavhengig, og der en eventuell overgang til en grønnere økonomi potensielt vil ramme Norge ganske hardt.

Les også

Syv sentralbanktopper i eurosonen har vært minister

Det har betydning for valget av den neste sentralbanksjefen, mener Hjertaker.

– Jeg skulle gjerne sett en sentralbanksjef med en idé om hva Norges rolle i det grønne skiftet skal være.

– Vi trenger en kandidat som er godt kjent med disse debattene og forstår at sentralbankpolitikk handler om mer enn bare å sette renten. Det er avveininger, komplekse mål og pengepolitiske verktøy har fordelingsmessige konsekvenser, sier Hjertaker,

Ser mulig klimatrøbbel for finansiell stabilitet

Hjertaker bruker verdipapirer Norges Bank godtar som pant for likviditetslån som et eksempel.

– Det har det vært en diskusjon at gjeldende regelverk i praksis favoriserer «brune» obligasjoner og er ugunstige for grønne obligasjoner, og derfor er med på å opprettholde en brun økonomi.

– Man har begynt å diskutere om panteregelverk favoriserer noen industrier og selskaper. Og hvis det er uunngåelig burde vi ha en debatt om hvilke prioriteringer vi ønsker å bygge inn i et regelverk for likviditetslån, som også er en kjerneoppgave for Norges Bank.

Les også

Oljefondet vil fortsatt eie utslippstunge aksjer: – Norges Bank skal være en pådriver

Hjertaker sier at de fleste sentralbankene har begynt å tenke på klimakrisen som kilde til finansiell ustabilitet, fordi hendelser som tørke og flom kan føre til økonomisk skade.

– Men også hvis vi får et grønt skifte som skjer ganske brått, enten ved at store investorer eller lovverket endrer seg, så kan det være enkelte industrier som kollapser ganske brått.

Det kan bli et problem for Norges finansielle stabilitet, mener Hjertaker.

Norges Bank har som oppgave å sørge for stabilitet i systemet, som sørger for at vi kan betale, spare og låne penger.

– Hvis vi for eksempel har et politisk skifte gjennom industripolitikken, finanspolitikken eller EU-politikken, bort fra brune obligasjoner, si at selskaper tilknyttet olje- og gassindustrien plutselig mister finansieringen, så kommer Norges Bank opp i et dilemma.

– Skal de redde de med masse likviditet av hensyn til finansiell stabilitet, eller skal de forsøke å få en ordnet nedlegging? Hvis du kun skal unngå finansiell ustabilitet og konkurser, kan det være rasjonelt å holde liv i en industri som i private markeder ikke lenger får finansiering.

– Det er masse dilemmaer og spørsmål jeg tror de allerede diskuterer også i Norges Bank.

Heller mot Wolden Bache og Bjorheim

Hjertaker mener erfaringen til Ida Wolden Bache og den mindre omtalte kandidaten Jacob Bjorheim, gjør de bedre egnet enn Jens Stoltenberg.

– Han har jobbet i Bank of International Settlements, der de har hatt mange debatter om klimaspørsmål. Ida Wolden Bache har vært i en sentralbank som har stått i disse debattene, og diskutert kvantitative lettelser og digitale kroner.

– Jeg vil tippe at begge de to har ganske god forståelse for disse problemstillingene. Sist Stoltenberg var fokusert på finanspolitikken var i det gamle regimet før 2008, der det var rentepolitikken, regelstyring og det var klare skillelinjer mellom finanspolitikken og pengepolitikken.

Les også

Stoltenberg har diskutert toppjobben i Norges Bank med oljefondssjefen

– Men Stoltenbergs politiske erfaring kan vel gjøre ham godt egnet til spørsmålene om klima og fordelingseffekter i sentralbanken?

– Det er et ganske godt motargument, for en god sentralbanksjef har god politisk teft. God forståelse for timing og hva som vil være politisk akseptabelt tror jeg vil være en nøkkelegenskap for en sentralbanksjef.

– Det kan godt være at Stoltenberg har så gode politiske egenskaper i den retningen at det kan kompensere for at han ikke er så støpt i sentralbankdebattene som de andre kandidatene.

Selve rentesettingen er det området der sentralbanksjefen har minst påvirkning, fordi beslutningen er teknisk og regelbundet, tror Hjertaker.

– De andre typene valgene, de mer ukonvensjonelle verktøyene, det er ikke noen prosedyrer og regler for det. Det er mer skjønnsbasert og der vil jeg tro at hvem som sitter i sjefsstolen har mye mer å si.

– Uavhengigheten vil variere veldig

Hjertaker sier at diskusjonen om sentralbankens uavhengighet sprang ut fra økonomifaget, og teoretiske modeller som sa at troverdigheten til inflasjonsmålet var avhengig av en uavhengig sentralbank.

Empirien viser at det er grader av uavhengighet, ifølge Hjertaker.

– Ingen ønsker selvfølgelig en situasjon der en politiker ringer sentralbanksjefen og presser på for en pengepolitikk som har som mål å hjelpe politikeren å vinne valg. Men det er ikke så veldig vanlig i rike, etablerte land med gode institusjoner.

Les også

Tina Bru om Stoltenberg som sentralbanksjef: – For mye tvil

Hjertaker sier at den europeiske sentralbanken «juridisk sett er den mest uavhengige sentralbanken i verden». Tidligere sentralbanksjef Mario Draghi konfererte likevel med den tyske forbundskansleren Angela Merkel før han innførte verdipapirkjøp, ifølge blant annet Reuters.

– Den reelle uavhengigheten vil variere veldig, avhengig av hvilken type politikk det er sentralbanken fører og hvilket behov økonomien har.

Hjertaker tror Norges Bank også balanserer politiske hensyn.

– Jeg vil tippe at de har et øye på hvilke alternativer de har og hvilke sosiale og politiske konsekvenser som kan komme ut av beslutningene de tar.

Publisert
  1. Norges Bank
  2. Jens Stoltenberg

Mest lest akkurat nå

  1. – Jeg har valgt dette livet. Det kommer kritikk når du ikke leverer.

  2. – Jeg kan aldri gå noe sted uten å få blikk eller bli hvisket om

  3. SAS innfører tiltak for å hjelpe kundene ved pilotstreik

  4. Mann hentet opp etter speedriding-ulykke i Voss

  5. Her må kapteinen rydde opp etter målfeiringen

  6. «Homofili er ikke ideologi – det er slik en er skapt»