Venter lave strømpriser i klimanøytralt Norden: – Betydelig andel priser nær null
I et Norden på vei mot klimanøytralitet vil strømprisen i noen perioder ligge rundt null, og i andre perioder være ekstremt høy, ifølge en rapport fra Statnett og de andre nordiske nettoperatørene.
Denne artikkelen er over ett år gammelRapporten «Nordic Grid Development Perspective» er utarbeidet av norske Statnett, Svenska kraftnät, danske Energinet og finske Fingrid.
De har lagt til grunn et scenario kalt «Klimanøytrale Norden». Det anslår at strømforbruket i de nordiske landene vil øke mye frem til 2040, men spår også kraftig utbygging av fornybar energi.
Rapporten legger derfor til grunn at det nordiske kraftoverskuddet vil øke, og at prisene vil holde seg langt under europeisk nivå.
Strømforbruket i Norden er ventet å øke fra om lag 400 terawattimer (TWh) i fjor til 530 TWh i 2030, og videre til 655 TWh i 2040, ifølge rapporten fra Statnett og de andre selskapene.
Statnett og de andre selskapene planlegger totalt å investere for nær 250 milliarder kroner for å oppgradere og utvikle det nordiske strømnettet, ifølge rapporten.
Dette er nødvendig som bidrag til å sikre flyten av strøm i et stadig mer væravhengig kraftsystem.
«Utviklingen mot et klimanøytralt nordisk samfunn skaper hittil usette endringer i energisektoren», heter det i rapporten.
Dette er noen av årsakene til at strømforbruket skal øke, ifølge rapporten:
- mer produksjon av hydrogen og ammoniakk basert på strøm
- elektrifisering av ny og eksisterende industri
- elektrifisering av transportsektoren, som biler, lastebiler og ferger
- økt forbruk i datasentre
- varmepumper
- økte tap i overføringsnettet
Venter perioder med nullpriser
Strømprisene i Norden er i snitt ventet å ligge på rundt 20 til 30 øre kilowattimen i 2030 og 2040, ifølge rapportens scenario for et klimanøytralt Norden. Men prisene kan svinge mer enn tidligere.
«Prisene varierer i et mye større spenn, ettersom prisvolatiliteten øker på grunn av en høyere andel fornybar energi kombinert med lavere kapasitet på termisk kraft og kjernekraft», skriver nettoperatørene.
«Dette gir en betydelig andel priser nær null i både 2030 og 2040, og et antall timer med ekstremt høye priser, spesielt i 2040. De gjennomsnittlige nordiske prisene faller frem mot 2040 sammenlignet med 2030, på grunn av økt integrasjon av vindkraft og solenergi», skriver de.
Venter halvparten av tyske priser
Hvis utviklingen skjer slik Statnett og de nordiske kollegaene venter, vil nordiske strømpriser trolig ligge på rundt halvparten av det tyske nivået.
«Dette gjør at de nordiske landene konkurransedyktige for investeringer i kraftintensiv industri og kraft-til-X-løsninger i fremtiden», skriver nettoperatørene.
Kraft-til-X er et begrep som for eksempel kan gjelde bruk av strøm til elektrolyse for å lage hydrogen og ammoniakk. Utstrakt bruk av slike løsninger i Norden kan imidlertid tappe regionen for kraft og dempe prisforskjellene mellom Norden og kontinentet, påpeker nettoperatørene.
Øker fornybarkapasiteten
Kapasiteten innen fornybar energi i Norden er ventet å øke fra 85 til 145 gigawatt frem til 2030, og frem til 189 gigawatt i 2040, forventer de nordiske nettoperatørene.
Disse tallene gjelder produksjonskapasiteten. Hvor mye produksjon man får ut, vil variere etter hvor mange timer kraftverkene er i drift. Det er knyttet til hvor mye regn, vind og solskinn det er i det enkelte året.
Den ikke-fornybare kraftproduksjonen i Norden er ventet å falle fra rundt 17 TWh i 2020 til 14 TWh i 2040. Av dette er kjernekraften ventet å bestå av 10 TWh, mens fossil kraft bare utgjør rundt to TWh og avfallsforbrenning én TWh.
Trenger mer nett
Et kraftsystem med mer uregulerbar vind- og solkraft vil kreve økt utveksling av kraft mellom regioner, påpeker nettaktørene.
«Det er behov for å forsterke det nordiske nettet, og store investeringer trengs for å styrke nettkapasiteten i flere nordiske korridorer. I mange tilfeller er det nødvendig å bygge nye linjer og kabler», skriver nettoperatørene.
I noen tilfeller vil det være et alternativ å øke fleksibiliteten. Dette kan for eksempel inkludere systemer hvor store kraftforbrukere kobles ut for å dempe belastningen på kraftnettet i travle perioder.
De nordiske nettoperatørene gjør for tiden store investeringer for å øke nettkapasiteten.
Trenger mer nett
Et kraftsystem med mer uregulerbar vind- og solkraft vil kreve økt utveksling av kraft mellom regioner, påpeker de nordiske nettaktørene.
«Det er behov for å forsterke det nordiske nettet, og store investeringer trengs for å styrke nettkapasiteten i flere nordiske korridorer. I mange tilfeller er det nødvendig å bygge nye linjer og kabler», skriver de.
I noen tilfeller vil det også kunne være et alternativ å øke fleksibiliteten i systemet fremfor å bygge mer nett, påpeker selskapene.
Dette kan for eksempel inkludere systemer hvor store kraftforbrukere kobles ut for å dempe belastningen på kraftnettet i travle perioder.
