Produksjonsavgiften på laks består, men kommunene får mer

Frp gir sin støtte til forslaget om en ekstra produksjonsavgift på lakseoppdrett mot at kommunene får en større del av kaken. Det skjer etter harde forhandlinger om årets reviderte statsbudsjett.

LAKSEOPPDRETT: Laksebransjen har vært lettet over at grunnrenteskatten droppes, selv om den nye avgiften heller ikke ønskes velkommen. Bildet er fra Salmars anlegg på Frøya.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Regjeringen foreslo i revidert statsbudsjett å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret på 40 øre per kilo. Forslaget kom i stedet for en overskuddsbasert grunnrenteskatt anbefalt av et regjeringsoppnevnt utvalg.

Bakteppet for forslaget er den ekstraordinære lønnsomheten i oppdrettsbransjen de siste årene, og et ønske om større bidrag til fellesskapet ved bruk av naturressursene.

Frp, som i utgangspunktet var motstander mot en slik avgift, har tidligere åpnet for å godta avgiften hvis kommunene fikk større andel av pengene.

Les også

Ber Stortinget vente med ny oppdrettsavgift: – Henger ikke på greip

I regjeringens opprinnelige forslag skulle statens andel av inntektene fra oppdrettsveksten økes fra 20 til 75 prosent fra 2022. Havbrukskommunene og fylkeskommunene skulle til gjengjeld tilføres to milliarder kroner fordelt over 2020 og 2021.

Etter kompromisset med Frp vil kommunene nå få 40 prosent fra 2022, mens staten får 60 prosent. I tillegg tilføres kommunene 2,25 milliarder kroner i år og én milliard kroner neste år, det vil si totalt 3,25 milliarder. Det er 1,25 milliarder mer enn regjeringens forslag.

– Det betyr at mer penger blir igjen ute i kommunene lags kysten, istedenfor at enda mer går inn i statskassen, sier Frps Sylvi Lysthaug på torsdagens pressekonferanse.

I oppdrettsbransjen har det vært lettelse over at grunnrenteskatten droppes, selv om den nye avgiften heller ikke ønskes velkommen.

Publisert: