Over 80 land slutter seg til plan om å redusere metangassutslipp

Over 80 land har sluttet seg til en innsats ledet av EU og USA for å kutte utslippene av den kraftige klimagassen metan med 30 prosent.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Utslippsreduksjonen skal etter planen skje innen 2030. Norge er et av landene som stiller seg bak erklæringen Global Methane Pledge.

– Å kutte metanutslippene vil umiddelbart bremse klimaendringene, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på klimatoppmøtet i Glasgow tirsdag.

Hun beskrev metan-kutt som et av de mest effektive tiltakene for å bremse den globale oppvarmingen på kort sikt, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Dette kommer til å utgjøre en stor forskjell, sa USAs president Joe Biden da innsatsen ble presentert i Glasgow.

FN har tidligere anslått at verdens metanutslipp kan reduseres med hele 20 prosent uten at det trenger å koste mye penger.

Kraftig drivhusgass

Metangass er en langt kraftigere drivhusgass enn CO2, men blir til gjengjeld ikke hengende igjen i atmosfæren like lenge. Dermed kan kutt i metangassutslippene bidra til raskt å redusere global oppvarming.

Ifølge eksperter har olje- og gassindustrien det største potensialet for å bidra til slike utslippsreduksjoner raskt ved å reparere lekkasjer i rørledninger og lagre. Mange av disse reparasjonene koster ikke mye.

I tillegg bidrar gamle kullgruver, jordbruk, ikke minst risdyrking, og avfallslagring, særlig matavfall, mye til metanutslipp.

Både USA og EU har planer om å legge fram lover for å begrense metanutslipp i løpet av året. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere uttrykt at løftet er et av de største fremskrittene man kan komme fram til i Glasgow.

Den nye innstrammingen i USA tar sikte på å utvide reguleringene til å omfatte utslipp fra gamle olje- og gassledninger i stedet for bare nye slik som den gamle loven fra Barack Obamas tid.

– USA tilbake

Obama-loven ble opphevet under Trump-administrasjonen, men gjeninnført av Biden som en av hans første handlinger i januar.

Innstrammingen er et konkret signal om at USA er tilbake i den globale kampen mot klimaendringer, sier Michael Regan, som er direktør for USAs miljøvernmyndigheter EPA.

Den gamle Obama-loven fra 2016 omfattet bare nye installasjoner etter 2015. Dermed var det fortsatt ingen regulering av 90 prosent av USAs 900.000 olje- og gassbrønner.

De nye innstrammingene inneholder blant annet nye krav til tetting av lekkasjer fra USAs nesten 5 millioner kilometer olje- og gassledninger og opprydding i gamle kullgruver.