Frykter høyere priser: – Jeg får nesten ikke hjulene til å gå rundt

Galopperende strøm- og matpriser har vakt uro hos nordmenn. Linda Kristoffersen og Trond Larsen har så vidt råd til å kjøpe mat.

Linda Kristoffersen mistet jobben en måned før pandemien, og har ikke klart å finne en ny jobb. Hun sliter med de høye strømprisene.
Publisert: Publisert:

– Jeg får nesten ikke hjulene til å gå rundt, sier Linda Kristoffersen.

Hun står inne i stallen på Bjerke travbane og steller hesten Flekken.

Om knappe to timer reiser Kristoffersen og Flekken over svenskegrensen for å konkurrere i et travløp. Kanskje vil det bringe ekstra inntekt.

Til tross for gode tider har nordmenns økonomiske forventninger stupt. Rentene og prisene er på vei opp, mens aksjemarkedene er på vei ned.

Mens de fleste har en trygg jobb, kommer uroen av en uvanlig høy prisøkning, særlig på energi og matvarer.

Husholdninger har ikke rapportert lavere fremtidstro på egen økonomi siden 1992, ifølge en undersøkelse fra Finans Norge.

1000 kroner til mat

I februar 2020, en måned før pandemien, mistet Linda Kristoffersen jobben som regnskapskontrollør i Reitangruppen.

Selskapet drev med nedbemanning etter endrede handlevaner, og Kristoffersen var en av dem som tok sluttpakke.

Hun trodde det skulle gå greit å finne seg en ny jobb, men det skulle ikke vise seg å være så lett. Nå går Kristoffersen på arbeidsavklaringspenger fra Nav, og tilbringer dagene i stallen på Bjerke.

Men pengene strekker ikke til. Med et stort huslån og utgifter til bil og dyrehold, sitter Kristoffersen igjen med rundt 1000 kroner til mat i måneden.

– Jeg følger med på disse tilbudsbladene hver uke og hamstrer billig pasta, ris og middagsretter. Det fungerer til et viss grad. Men jeg er redd for å ikke kunne greie meg hvis ting blir dyrere nå, sier Kristoffersen.

I stallen på Bjerke travbane tilbringer Kristoffersen fem dager i uken. Her med katten Kråkepus.

Dyr som terapi

I tillegg til hesten Flekken, har Kristoffersen to hunder og stallkatten Kråkepus.

– De er min terapi, sier Kristoffersen.

– Hva bekymrer deg mest økonomisk?

– At jeg ikke får betalt regningene og ikke vil klare å beholde dyra – spesielt det siste, sier hun.

Kristoffersen innrømmer at hesten koster henne en del i måneden, men at Flekken stort sett dekker sine egne regninger gjennom å delta på travløp. På et løp kan hun tjene opp til 20.000 kroner.

Økonomien koker nesten over og regningene hoper seg opp

Spiser et måltid om dagen

Trond Larsen bor fast i en campingvogn utenfor Sarpsborg, og sliter også med å få ting til å gå rundt.

– Jeg må velge mellom mat og medisiner. Andre får bostøtte, mens vi som bor i vogn må klare oss selv, sier han til E24 over telefon.

Etter mange år med rusproblemer, valgte han å flytte ut av byen for å komme seg vekk fra rusmiljøet. Han trives i campingvogn, men sliter med å betale for strømregningene. I desember fikk han en regning på 4600 kroner.

– Strømmen tar nesten hele budsjettet. Jeg spiser ett måltid om dagen, og holder meg mest i campingvognen. Bussen inn til byen blir en dyr utgift, sier han.

Larsen er en av mange som mener at strømstøtten må hjelpe de med minst å rutte med.

Velger å kutt ned på mat

Strømprisene er rekordhøye i både Norge og resten av Europa. Det går hardt utover enkelte grupper, og spesielt de med trang økonomi fra før.

– Det finnes folk i Norge og som må gjøre radikale livsstilsendringer for å holde varmen eller ha råd til strømregningen, sier Torjus Lunder Bredvold.

Torjus Lunder Bredvold har skrevet masteroppgave om energifattigdom, og jobber i dag som rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

Bredvold skrev i fjor en masteroppgave om energifattigdom i Norge, hvor han slår fast at prisøkningen på strøm er spesielt problematisk.

– Disse oppofringene går gjerne på mat. Mange har måttet endre vaner, og ender gjerne opp med å spise mindre eller mer usunt for å klare å kunne kutte kostnader andre steder, sier han.

Bredvold påpeker at det finnes ulike strømavtaler, men at det i bunn og grunn er markedet som bestemmer prisen.

– Det er lettere å gjøre noe med mat enn strømutgiftene. Det finnes ingen «first price»-produkter på strøm, sier han.

Håper på økning i avklaringspenger

Tilbake i stallen holder Kristoffersen humøret oppe.

– Jeg er oppdratt til å jobbe og ikke sitte på ræva, sier hun og ler.

Fremover venter mildere vær og rimeligere strøm. Enn så lenge.

Linda Kristoffersen er fast bestemt på å beholde dyrene sine. Her med Flekken og Kråkepus.

– Jeg lever i håpet av at arbeidsavklaringspengene skal øke i takt med økte priser. Alle andre får økte lønninger, så hvorfor skal ikke vi få mer? spør hun retorisk.

Kristoffersen leier hesten tilbake i stallen og tar en fot i bakken.

– Dyrene er det som holder meg oppe. De er verdt hva de koster. Hadde jeg ikke hatt hesten og bikkjene, hadde jeg ikke klart meg, sier hun.

Ny undersøkelse: Nordmenns økonomiske forventninger stuper – laveste fremtidstro siden 1992

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: