Partiene bruker over 100 millioner kroner på valgkampen
De politiske partiene bruker til sammen et tresifret millionbeløp på å sikre stemmer til årets stortingsvalg. Høyre og Arbeiderpartiet bruker til sammen rundt 60 millioner kroner.
Denne artikkelen er over ett år gammelDe politiske partiene går nå inn i sluttspurten i kampen om befolkningens stemmer.
Politikere reiser rundt i det ganske land, og politiske budskap trykkes på valgkampmateriell og spres i sosiale medier.
Det koster penger, og alle partiene har satt av flere millioner til å drive valgkamp i år.
Christian Ringnes gir pengestøtte til Sps valgkamp i Oslo
Dette opplyser partiene at er deres valgkampbudsjett i år:
- Arbeiderpartiet: I overkant av 30 millioner kroner totalt.
- Høyre: Omtrent 28 millioner kroner.
- Senterpartiet: 7,2 millioner kroner.
- Fremskrittspartiet: I overkant av 20 millioner kroner.
- Rødt: 6,5 millioner kroner.
- Sosialistisk Venstreparti: 7,5 millioner kroner.
- Miljøpartiet de grønne: 4,8 millioner kroner, utenom ansattressurser.
- Kristelig Folkeparti: Opplyser ikke om det konkrete budsjettet.
- Venstre har ikke svart på E24s spørsmål om valgkampbudsjett.
Uten summene fra Venstre og KrF utgjør dette til sammen rundt 104 millioner kroner.
Sissener gir pengestøtte til Senterpartiet
Doblet budsjettet
Rødt opplyser at de har doblet valgkampbudsjettet siden kommunevalget i 2019.
– Først og fremst fordi vi har satt oss et høyt mål på innsamling av penger fra medlemmer og støttespillere, forklarer partisekretær Benedikte Pryneid Hansen.
I år har partiet jobbet aktivt med å samle inn små summer fra mange personer. Det har resultert i tre millioner kroner siden 1. september, der 2,6 millioner kommer fra 7.600 bidrag fra «vanlige folk», opplyser partiet. Disse giverne har i snitt gitt 340 kroner, ifølge Hansen.
– Vi har satset på å samle inn mange små summer til et større valgkampbudsjett, forteller hun.
I tillegg har partiet fått større beløp inn, som følge av at de har flere folkevalgte etter valget i 2019 og dermed får stemmestøtte, forklarer hun.
Nettsiden partifinansiering.no viser hvor mye de ulike partiene mottar i bidrag som penger, varer og tjenester. De fleste av Rødts bidrag som er oppført der kommer fra partiskatt, ifølge Hansen.
Det største bidraget til partiet er på 105.000 kroner og kommer fra Fellesforbundet. Fagforeningen har også gitt penger til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, viser partifinansiering.no.
Fjern skatteprivilegiene til de superrike
For Miljøpartiet de grønne har også folkefinansiering vært viktig, ifølge Oskar Granskogen Kjørstad.
Partiet har gjennom ulike kampanjer samlet inn 4,8 millioner kroner fra medlemmer og støttespillere, i både faste bidrag og enkeltbidrag til valgkampen, skriver han.
Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas
Bruker mest på valgkampen
Også LO har bidratt til de rødgrønne, viser partifinansiering.
Fagforeningen har gitt 15 millioner kroner til Arbeiderpartiet, fem millioner til SV, og tre millioner til Senterpartiet.
Arbeiderpartiets valgkampbudsjett er på i overkant av 30 millioner kroner, opplyser kommunikasjonssjef i partiet Ingrid Langerud. De har dermed det høyeste valgkampbudsjettet av alle partiene.
Det dekker blant annet valgkamprelaterte aktiviteter gjennom året, valgkampmedarbeidere, valgkampmateriell og annonsering. Ifølge kommunikasjonssjefen er budsjettet «i det store og det hele» omtrent det samme som ved forrige valg.
– Men det har naturlig nok vært mindre utgifter til for eksempel reising gjennom året og arrangementer som kun har vært avholdt digitalt, skriver hun.
Langerud opplyser at de har en større digital satsing, og investert i nye kampanjeverktøy for å nå velgere når de ikke har kunnet gå på husbesøk.
Støttespillere bidrar med millioner til Høyres valgkamp
– Satser sterkere på digitale kanaler
På borgerlig side har Stein Erik Hagen og Christen Sveaas gjennom sine selskaper bidratt med flere millioner. Høyre har fått 5,5 millioner av de to til sammen.
Hagens selskap Canica har gitt 3,5 millioner til Høyre, to millioner til Fremskrittspartiet, og én million til både Venstre og Kristelig Folkeparti, viser partifinansiering.
Kistefos gir to millioner til Høyre og Fremskrittspartiet, mens Kristelig Folkeparti får én million av Sveaas sitt selskap.
Friske millioner fra Hagen og Sveaas til Frp: – Ikke bindingerHøyre bruker 28 millioner kroner på årets valgkampbudsjett, opplyser generalsekretær Tom Erlend Skaug. Det er nest mest av partiene.
Pengene brukes blant annet til opplæring i organisasjonen, ekstra ansatte, valgkampmateriell og annonsering.
– Vi satser i denne valgkampen sterkere på digitale kanaler enn noen gang tidligere, noe vi ville gjort uavhengig av pandemien, skriver han i en e-post.
Partiet opplyser ikke om konkrete summer de bruker på den digitale valgkampen.
Dagens Næringsliv skriver at partiet har brukt 69.000 kroner på Facebook-annonsering siden 30. juni. Det er ifølge avisen det laveste beløpet på annonsering på denne plattformen av alle partiene.
Nåværende coronatiltak setter på ulikt vis begrensninger, blant annet for størrelser på arrangementet og avstand mellom folk.
– Oppkjøringen til valgkampen har naturligvis vært annerledes enn vanlig med mindre mulighet til direkte velgerkontakt, skriver Skaug.
Kristelig Folkeparti har ikke opplyst om den konkrete summen de bruker på valgkampen, men kommunikasjonssjef Elisabeth Løland opplyser at budsjettet er høyere enn for to og fire år siden.
– Det gjelder noen tusen stemmer til og fra for å nå sperregrensen. Derfor legger vi inn ekstra ressurser, skriver hun.
Venstre har ikke svart på E24s spørsmål knyttet til valgkampbudsjettet i år.
