Det blir ingen storstreik – enighet i lønnsoppgjøret

Etter nesten ett døgn på overtid kom partene til enighet om frontfaget, fredag kveld. Dermed ble det ingen storstreik for 28.000 industriansatte.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Resultatet fra frontfagsoppgjøret gir en lønnsøkning på 3,7 prosent, oppgir Fellesforbundet i en melding.

Arbeidsgiverne og arbeidstakerne ble ikke enige i den frivillige meglingen, og endte i tvungen megling hos Riksmekleren. Fristen gikk ut ved midnatt torsdag, men fortsatte på overtid fredag.

Etter nesten ett døgns mekling la Riksmekleren frem en skisse til løsning som partene aksepterte, oppgir partene i oppgjøret.

Fellesforbundet-leder Jørn Eggum er fornøyd.

– Vi har stått på for at vanlige arbeidsfolk skal sikres økt kjøpekraft. Nå får vi en lønnsramme som gir høyere lønnsvekst enn det som er forventet prisvekst. Det er en viktig seier for norske lønnsmottakere, sier Eggum ifølge en melding.

Det å øke kjøpekraften var et sentralt krav fra arbeidstakerne i årets oppgjør. Da må lønnen øke mer enn prisveksten. Den er ventet på 3,3 prosent i år, ifølge Teknisk Beregningsutvalg som utarbeider tallgrunnlaget for lønnsoppgjørene.

Enigheten betyr at 28.000 fagorganiserte slipper å gå ut i en streik som ville ha omfattet en rekke industriselskaper over hele landet.

– Et vanskelig oppgjør

«Enigheten satt langt inne», skriver Norsk Industri i en melding.

Ifølge administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri ble oppgjøret komplisert av at utsiktene til prisveksten i år ble oppjustert fra 2,6 prosent til 3,3 prosent under forhandlingene.

– Dette har vært et vanskelig oppgjør. Oppgjøret ble dyrt, men det avspeiler også en høyere inflasjon enn vanlig. Vi brukte lang tid på å komme fram til en enighet, sier Lier-Hansen ifølge meldingen.

Frontfagenes megling er spesielt viktig fordi resultatet legger føringer for andre sektorers oppgjør. Hensikten med dette er å unngå en altfor høy lønnsvekst som over tid kan skade industriens konkurranseevne mot utlandet.

– Tøffe tider for mange

Fagforeningene Fellesforbundet og Parat representerer arbeidstakerne i frontfagets forhandlinger, mens NHO-organisasjonen Norsk Industri representerer arbeidsgiverne.

– Dette har vært krevende forhandlinger, sier Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune i en melding.

– Det er fortsatt usikkerhet til hvordan den faktiske prisstigningen kommer til å bli, men vi har valgt å legge tallgrunnlaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) til grunn når vi nå har oppnådd en ramme på 3,7 prosent, legger han til.

Resultatet i oppgjøret gir et generelt tillegg på 4 kroner og økning av satsene i overenskomsten, ifølge Fellesforbundet og Parat. Alle arbeidstakere innen tekstilbransjen får et eget tillegg på 2 kroner. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner.

– Dette er tøffe tider for mange. Prisene øker. Da er det veldig viktig at vi også får gode, anstendige lønnsoppgjør, sier Eggum.

Ifølge Norsk Industri er konkurransesituasjonen for mange norske eksportbedrifter krevende.

«Krigen i Ukraina skaper stor usikkerhet, og de høye strømutgiftene bidrar til å utfordre bedriftenes konkurranseevne. Det blir nå opp til bedriftene å tilpasse sine lokale forhandlinger til egen situasjon», skriver organisasjonen.

Sendte brev til regjeringen

Kilder som følger meglingen opplyste fredag til VG at partene har sendt et brev til Statsministerens kontor. Der ber de om støtte til å løse en av meklingsflokene knyttet til etter- og videreutdanning.

Fellesforbundet bekrefter at partene har skrevet brev til regjeringen. De påpeker at kompetanseheving er avgjørende for omstilling av industrien og arbeidslivet.

«Fellesforbundet og Norsk Industri sendte derfor brev til regjeringen for å få en storstilt etter- og videreutdanningsreform», skriver de.

– Vi er glade for at den rød-grønne regjeringen stiller opp for at verdens beste fagarbeidere skal kunne henge med på alle omstillinger framover. I et arbeidsliv i endring er det våre fagarbeidere som skaper framtidas verdier, sier Eggum.

Arbeidsklær og vernebriller

Ifølge Fellesforbundet har partene også blitt enige om at det skal skaffes eget arbeidstøy til kvinner og menn der det ikke finnes klær som passer for begge kjønn.

Ansatte som trenger vernebriller med styrke skal heretter få tilbud om det fra bedriften.

– Tariffavtalene handler om lønn, men også om mye mer, sier Eggum.

Oppgjøret skal nå ut på uravstemning hos Fellesforbundets medlemmer, med frist 6. mai 2022. Styret i Norsk Industri skal også behandle resultatet av lønnsforhandlingene.

Sett denne? Søstrene står på hver sin side i årets store lønnskonflikt