Le Pen-seier kan ryste Europa: – Konsekvensene kan ikke overdrives

En seier til høyrenasjonalistiske Le Pen på søndag vil skape stor usikkerhet for EU og euroen – og vil være en nyhet aksjemarkedene ikke tar godt imot.

Marine Le Pen går til valg på lavere skatter, høyere forbruk og med en uttalt EU-skepsis.
Publisert Publisert

Søndag skal Frankrike velge om de vil ha sittende president Emmanuel Macron eller Marine Le Pen fra Nasjonal Samling til å lede landet de kommende fem årene.

Mye tyder på at Macron kommer til å gå av med seieren, men skulle Le Pen mot formodning vinne, vil det gå hardt utover det europeiske samarbeidet og den europeiske valutaen, noe aksjemarkedene vil reagere negativt på, mener flere eksperter.

– Le Pen er kritisk til all den politikken EU står for, sier Pernille Rieker, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Le Pen ønsker å endre EU innenfra og ønsker å erstatte EU med en mindre ambisiøs union, forklarer forskeren.

– Det vil være veldig utfordrende for Europa.

Markedet vil reagere negativt

Onsdag kveld møttes de to presidentkandidatene til valgkampens første og siste debatt.

Etter debatten økte Macron ledelsen fra 55,7 prosent til 56,2 prosent, ifølge den seneste meningsmålingen til Bloomberg publisert fredag.

På grunn av dette forventer markedet en Macron-seier.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management tror derfor at en Le Pen-seier vil gi de største utslagene på aksjemarkedene.

– Jeg tror den umiddelbare reaksjonen vil være negativ for aksjemarkeder og euroen. Det vil skape stor usikkerhet og volatilitet, sier Wilhelmsen til E24.

Onsdag møttes Macron og Le Pen til debatt. Det var åttende gang det ble holdt debatt før et fransk presidentvalg. Første gang det ble holdt debatt var i 1974.

Sjeføkonomen tror det vil merkes i størst grad på de europeiske børsene, men at det også kan bli globale reaksjoner.

– Hvordan posisjonerer forvaltere seg i forkant av valget?

– Vi har ikke gjort noe spesielt – vi har en nøytral inngang til valget. Men man kan sikre seg ved å kjøpe opsjoner, long volatilitet, slik at man tjener på at det blir høyere volatilitet i markedet over valget, sier han.

I motsatt fall, dersom Macron vinner, tror han at markedene vil reagere positivt.

Macron lanserte seg selv som sentrumskandidat da han vant valget i 2017. Siden den gang har han imidlertid beveget seg mer mot høyre, ikke minst i skattepolitikken.

Dette har ført til at han har fått merkelappen «de rikes president».

Les også

Putin-kort og hijab-krangel i fransk presidentdebatt

EU-skeptiker

Marine Le Pens parti, Nasjonal Samling, er et ytre høyre-parti som ønsker en mer nasjonalistisk og proteksjonistisk politikk.

Le Pen er kritisk til innvandring, til EU og til Nato.

Hun mener Frankrike kan spille en større rolle i verden uten EU, ifølge NUPI-forsker Pernille Rieker, noe som er stikk i strid med det som har vært tradisjonell fransk politikk siden andre verdenskrig.

– Det er en total endring i fransk politikk der hovedretningen har vært en Europa-drevet politikk, forklarer forskeren.

EU er en organisasjon der medlemslandene på noen områder har gitt fra seg sin suverenitet. Det betyr at EU kan lage lover og at denne lovgivingen har fortrinn over nasjonal lovgiving.

Dette er Le Pen sterkt imot, og ønsker å gjennomføre en folkeavstemning over å sette nasjonal lov over EU.

– Le Pens politikk er ikke mulig å gjennomføre samtidig som å være fullverdig medlem av EU. Hun snakker ikke lenger om utmeldelse fordi det er så radikalt, men i realiteten så handler det om det, forklarer Rieker.

Ved forrige presidentvalg, som foregikk før Brexit, var Le Pen for at Frankrike skulle melde seg ut av EU. Såkalt Frexit.

Marine Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, var leder for partiet Front National og har deltatt i flere franske presidentvalg. Som far som datter er han svært kritisk til EU og til innvandring.

Negativ effekt på økonomien

Dersom Le Pen får gjennomføre sine valgløfter vil det gå hardt ut over landets økonomi, skal vi tro Ingvild Borgen Gjerde, analytiker i DNB Markets.

– Le Pen vil ha lavere skatter, økt offentlig forbruk og fortsatt lav pensjonsalder. Det er mye i hennes økonomiske politikk som vil ha negativ effekt på Frankrike, sier Borgen Gjerde til E24.

Og ettersom Frankrike er en veldig stor økonomi, EUs nest største, så vil det ha en indirekte påvirkning på Europas økonomi, mener hun.

Konsekvensene av at Frankrike får en president som ikke ønsker å være med i EU og eurosamarbeidet kan nesten ikke overdrives, skrev Borgen Gjerde i en morgenrapport denne uken.

Emmanuel Macron dannet sin egen politiske bevegelse, La République En Marche!, etter tidligere å ha tilhørt Parti socialiste. Han har fått merkelappen «de rikes president».

Le Pens EU-skepsis vil blant annet føre til en kraftig svekkelse av Euroen.

– Kraftig oppgang i franske statsrenter kan skje på grunn av hennes svært negative holdning til eurosamarbeidet og EU, sier hun.

Det innebærer også at franske statsobligasjoner kan falle i verdi, fordi frykten for å få tilbakebetalt i eventuell gjeninnført franc kan stige, forklarer Borgen Gjerde.

– Selv om det er liten sannsynlighet for å få tilbakebetalt i franc, så har sjansen økt, og det kan gi utslag i markedene, sier hun.

Vil påvirke den geopolitiske situasjonen

Le Pen trekke Frankrike ut av de integrerte militære styrkene til Nato, noe som vil ha stor betydning for den geopolitiske situasjonen.

Spesielt siden det er krig i Ukraina, så er en slik holdning veldig problematisk, ifølge Rieker.

– Vi står overfor to kandidater med dramatiske forskjeller i utenrikspolitikk, sier hun.

Mens Emmanuel Macron er positiv til å sanksjonere russisk olje, er Le Pen skeptisk til ytterligere sanksjoner mot Russland.

Hun er redd sanksjoner mot russisk olje og gass vil gå ut over franske borgere.

Le Pen gikk raskt ut å støttet Ukraina etter at Russland invaderte landet, men hun ønsker også å reetablere et bedre forhold til Russland så snart krigen er over.

Presidentvalget i Frankrike 2022 er det tolvte valget av presidenten til den femte franske republikk. Første valgomgang ble holdt 10. april 2022. Ingen av kandidatene fikk mer enn halvparten av stemmene, og det blir derfor holdt en andre valgomgang 24. april 2022.

Publisert