Sp-topp om vinterens strømkrise: – I bunn og grunn handler dette om en samfunnskontrakt

Regjeringspartiene og SV ønsker å sikre Norge billig strøm også i fremtiden, men har ikke noe entydig svar på hvordan. – En helt eksepsjonell situasjon, sier Marit Arnstad (Sp).

I forrige uke møttes de rødgrønne partiene til debatt om strømsituasjonen, i regi av fagforeningsfolkene i Industriaksjonen. Dette er Torgeir Knag Fylkesnes (SV, t.v.), Terje Aasland (Ap) og Marit Arnstad (Sp).
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert Publisert

I forrige uke ble det holdt markeringer i flere norske byer hvor kravet var billig strøm, men det blir opp til Stortinget å komme med oppskriften.

I første omgang har regjeringen forsøkt å dempe strømsmellen ved å gi direkte støtte til befolkningen på rundt ni milliarder kroner. Men kraftforbruket er ventet å øke, og det vil kunne kreve langsiktige tiltak for å sikre husholdninger og industri fortsatt billig kraft.

– Det er en helt eksepsjonell situasjon at deler av Norge har så høye strømpriser som nå i vinter. At folk er opptatt av og reagerer på det, det skjønner jeg veldig godt, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) til E24.

Markeringene mot dyr strøm i forrige uke inkluderte både vanlige strømkunder, industriaktører og bønder. Leder Terje Aasland (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité heier på at folk engasjerer seg.

– Det er ikke noe rart det blir stort engasjement når prisene flyr til himmels, privatøkonomien din er i ferd med å rakne og du kanskje mister jobben på bakeriet fordi strømprisene blir for høye, sier Aasland til E24.

De neste årene er Norges kraftforbruk ventet å øke mer enn kraftproduksjonen, ifølge NVE og Statnett. Det kan føre til kraftunderskudd og høye priser, advarer aktører som Norsk Industri, Zero, DNV og Elkem. Forslagene til løsninger spriker imidlertid mye (se faktaboks), fra økt utbygging av kraft til å bremse elektrifiseringen av sokkelen eller krafteksporten.

Regjeringspartiene har vært klare på at kraftproduksjonen må økes og kraftnettet styrkes for å nå klimamålene og bygge opp nye, grønne industrier. Det kan imidlertid skape nye utfordringer, for løsninger som vindkraft på land og vannkraft i vernede vassdrag er ofte også kontroversielle.

Ønsker kontroll over eksporten

En sentral årsak til den dyre strømmen er høye gasspriser i Europa, som særlig smitter over på Sør-Norge fordi Norge er tett koblet til det europeiske strømmarkedet. Både Senterpartiet og regjeringens støtteparti SV har sagt at de ønsker økt politisk kontroll over norsk strømeksport.

– I bunn og grunn handler dette om en samfunnskontrakt vi har hatt de siste 60–70 årene, hvor det har vært balanse mellom interessene i industrien og kraftbransjen. Jeg tror mange i industrien føler at balansen er forskjøvet, og at kraftbransjen ikke forholder seg til den balansen, sier Arnstad.

– Det er nok det de krever av oss myndigheter, at vi skal gjenopprette den balansen. Men det finnes nok ikke én oppskrift på hvordan man gjør det, sier hun.

– Kan vi bremse eksporten?

– Jeg mener i alle fall vi skal utforske handlingsrommet for å gjøre det. Så skal vi være veldig oppmerksomme på hvordan vi planlegger ny kraftproduksjon de neste årene, for ikke å havne i nye situasjoner hvor du forsterker skjeve sider ved dagens markedssystem, sier Arnstad.

Søstrene Tove Andrem (t.v.) og Irene Andrem var blant deltagerne i en av markeringene mot dyr strøm i Oslo i forrige uke.
De som krever billigere strøm

– Vil bruke handlingsrommet

Også SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes åpner for å begrense krafteksporten. Partiet har i tillegg foreslått et statlig strømselskap og et sikringsfond for å bidra til å utjevne prisene for norske strømkunder.

– Vi vil også bruke handlingsrommet i EØS og Acer, og beskytte oss mot å eksportere for mye kraft, og holde oss med solide magasiner, sier Fylkesnes til E24.

Norge eksporterte i fjor 17 terawattimer (TWh) strøm, selv om det var mindre vann i vannmagasinene enn vanlig. Kraftsituasjonen er likevel ansett som «normal», selv om prisene er uvanlig høye.

Ved utgangen av uke 2 var det 51,9 prosent vann i magasinene. Det er godt under medianen de siste 20 årene, men vannstanden var langt lavere i 2011 da det var 40,4 prosent vann på samme tid.

Ap vil hente erfaringer

Arbeiderpartiet har vært mer forsiktige, og har så langt ikke tatt til orde for å gripe inn politisk og regulere strømeksporten. Aasland peker på at regjeringen har lovet å utrede hva eksporten gjør med den norske strømforsyningen og strømprisene.

– Vi ønsker ikke at dette skal gjenta seg, sier Aasland.

– Bør man droppe markedssystemet vi har hatt?

– Jeg tror ikke det er lurt å trekke alle konklusjonene basert på den situasjonen vi befinner oss i, men hente erfaringer og gjøre grundige vurderinger, og sørge for at vi opprettholder det som har vært kvaliteten med vannkraften i Norge, at vi har tilgang til store mengder regulerbar kraft og fornybar energi, sier Aasland.

Fra venstre: Marie Sneve Martinussen (R), Terje Aasland (Ap), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Marit Arnstad (Sp).

Vil bygge ut mer kraft

Aasland trekker frem at regjeringen har lovet å sette ned en energikommisjon. Den skal foreslå tiltak som sikrer at landet beholder et kraftoverskudd.

– Svar som vindkraft, kraft i vernede vassdrag, nett, alt dette er omstridt?

– Vi må starte med det som er veldig raskt og burde være enkelt, som er oppgradering i vannkraften. Vi må vurdere utbygging av vindkraft på land der hvor kommunene ønsker det selv, og der det kan bygge opp ny, positiv aktivitet. Og så må vi bruke havvindpotensialet vårt, sier Aasland.

– Må tenke grundig gjennom

Det å nå Norges klimamål kan kreve at både industri og oljebransje må elektrifiseres, men frykt for høye strømpriser gjør at Senterpartiet vil være forsiktig med å øke kraftforbruket.

– Vi må tenke grundig gjennom før vi elektrifiserer alt og sier ja til nye kraftkrevende prosjekter som tar fra den eksisterende industriens muligheter til å få billig strøm, sier Arnstad.

Hun mener at strømprisene i det sørlige Norge har vært uakseptabelt høye, men at det også skyldes forhold i utlandet som Stortinget ikke har kontroll over.

– Så er problemet at noe av dette er beslutninger vi kan gjøre i Norge, mens noe har med å gjøre at gassprisen har åttedoblet seg og at det skjer energiomstilling i landene rundt oss, som gjør at vi er prisgitt deres beslutninger på en annen måte enn tidligere, sier hun.

Sp-toppen trekker også frem at det er store prisforskjeller mellom sør og nord, og at det krever et forsterket overføringsnett. Det vil ta tid å fjerne flaskehalsene, påpeker hun.

– Det er ikke bestandig helt enkle svar på disse problemstillingene, sier Arnstad.

Publisert
  1. Strøm
  2. Kraftproduksjon
  3. Fornybar energi
  4. Vannkraft
  5. Elektrifisering
BT anbefaler

Dette gjer du om du trur du har korona

Får ein framleis gratis testar? Korleis er den nye korona-varianten? BT gir deg sju spørsmål og svar om situasjonen no.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Gravemaskin raste 10–15 meter ned – nå får Vegvesenet bot etter ulykken

  2. Når andre får barn, gir det Andrea en følelse hun aldri snakker om

  3. Over fleire år skal den sjukehustilsette ulovleg ha slått opp i pasientjournalar

  4. Kariann har ein beskjed til alle som treff ungdom på sommarjobb

  5. – Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og andre ansvarlige må se seg selv i speilet

  6. 20 år gammal vart han kalla eit «statsministeremne». Så vart det stille rundt Pål.