«Putin-tillegg» i årets lønnsoppgjør: NHO advarer mot lønnsgalopp

Prisene stiger mer i Norge enn beregnet. Putins angrep på Ukraina presser prisene oppover. Det slår rett inn i lønnsoppgjøret i Norge.

OPPGJØRET ER IGANG: De to lønnsoppgjørsgeneralene i vårens lønnsoppgjør, leder Jørn Eggum i Fellesforbundet (LO) (t.v.) og leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri (NHO) startet årets lønnsoppgjør med kravoverlevering onsdag.
Publisert: Publisert:

Fredag 18. februar la utvalget som lager statistikken før lønnsoppgjørene, Det tekniske beregningsutvalget (TBU), frem sine foreløpige anslag for lønns- og prisutviklingen i 2021 og 2022.

Et av hovedtallene var overraskende lavt; de anslår at prisveksten i Norge blir så lavt som 2,6 prosent i 2022.

TBU legger torsdag frem nye tall og det er ventet at prisveksten blir justert opp, anslagsvis til 2,9-tre prosent.

– 2,6 prosent var lavt og det anslaget skal nok noe opp. Det får vi vite torsdag, sier Fellesforbund-leder Jørn Eggum, som skal lede an i lønnsoppgjøret for LO.

Putin-effekt

Foreløpige anslag for lønnsutviklingen i våre konkurrentland (OECD) er på 3,5 prosent.

– Det var før Putin og Russland angrep Ukraina. Nå er situasjonen en helt annen, sier Eggum.

Han viser til at etter Russlands invasjon av Ukraina, har prisveksten eksplodert, med strømpriser tidvis opp mot 10 kroner kilowattimen og bensinpris opp mot 25 kroner.

Det gir en reell Putin-effekt inn i vårens oppgjør.

Eggums motpart i lønnsoppgjøret, leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri (NHO), advarer mot at de økte prisene skal gi økte krav.

– Mange av våre bedrifter har allerede meldt om permitteringer, som følge av krigen, fordi markedene forsvinner. Da vil jeg advare mot å begynne noen lønnsgalopp, sier han.

ADVARER: Stein Lier-Hansen sier krigen kan vare i år og at oppgjøret er nødt til å ta hensyn til at norske bedrifter kan bli hardt rammet.

Han utdyper:

– Slik situasjonen er nå, med den usikkerheten krigen gir og den økonomiske virkeligheten rundt oss endrer seg raskt, så er mitt utgangspunkt vi må komme så langt ned når det gjelder tillegg, at våre bedrifter overlever krisen. Dette kan vare i mange måneder år.

– Lønn, ikke oppsigelse

Han erkjenner at din lommebok og økte strøm- og bensinpriser ligger i den andre vektskålen.

– Jeg skjønner at arbeidstakerorganisasjonene ivaretar medlemmenes mulighet til å betale sine regninger. Men de faktorene som gjør at prisene går opp for folk, gjør at prisene også går opp for bedriftene. Da må vi finne en løsning som gjør at bedriftene overlever, slik at arbeiderne får lønn, ikke oppsigelse.

Utgangspunkter for årets lønnsoppgjør er at LO krever økt kjøpekraft.

Det betyr at med det forrige anslaget, prisvekst i år på 2,6 prosent, ville man få økt kjøpekraft fra 2,7 prosent og oppover.

Les mer om lønnsoppgjørs-begrepene her:

I andre enden av handlingsrommet er det lønnsutviklingen i landene vi konkurrerer med, som er avgjørende når arbeidsgiverne i NHO skal sette sine grenser - foreløpig anslått til 3,5 prosent.

NHO er klare på at vi ikke kan gå over det, fordi da taper vi konkurransekraft, sammenliknet med landene vi konkurrerer om å selge varer til.

Det betyr at handlingsrommet er endret fra mellom 2,7 til 3,5, til mellom tre og 3,5 prosent; rommet hvor både LO får innfridd sitt krav om økt kjøpekraft og NHO får innfridd sine krav ikke å svekke konkurranseevnen.

Bommet grovt i fjor

Bakteppet er heller ikke noe trivelig:

I fjor bommet de grovt på anslagene:

Prisveksten var anslått til 2,8 prosent og rammen på lønnsoppgjøret ble 2,7.

Men så viste det seg at prisene steg med 3,5 prosent i fjor.

Det betød en reallønnsnedgang i fjor på 0,8 prosent i gjennomsnitt.

Man skulle tro at det førte til at LO la på sine krav i år med 0,8 prosent, men den logikken fungerer ikke i praksis.

– Tenk motsatt

LOs lønnsoppgjørsgeneral i år, leder Jørn Eggum i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, sa til VG 24. februar at det ikke automatisk skal kompenseres.

SKAL LEDE AN: Jørn Eggum skal lede de såkalte frontfagsforhandlingene på vegne av LO i vår.

– Tenk motsatt; at vi i år lønnsveksten slår prisveksten, skal betale tilbake til arbeidsgiverne. Det er ikke sånn det fungerer, sa han.

Men det bakteppet er viktig:

Var usikkerheten om prisveksten usikker i fjor, så er den dramatisk mye mer usikker nå, med krig og tidenes høyeste energipriser - og økende matvarepriser.

For å sikre seg mot en reprise, kan LO kreve at handlingsrommet skal utnyttes til fulle; det vil kunne gi en rammen på årets oppgjør rundt 3,4, som gjør at de får en reell reallønnsvekst på 0,4 prosent, mens bedriftene ikke taper konkurransekraft.

Men med krigen vil verken Eggum eller Lier-Hansen si noe skråsikkert i dag.

Les om hvordan lønnen i Norge har utviklet seg:

Her er oppstarttidspunktene for sentrale oppgjør i vår:

Publisert: