Regjeringen foreslår omlegging av petroleumsskatten
Regjeringen går inn for store endringer i petroleumsskatten fra neste år. Ønsker å innføre kontantstrømskatt og avvikle leterefusjonsordningen.

– Omleggingen vil gjøre skattesystemet for olje- og gassvirksomheten bedre tilpasset utviklingen på norsk sokkel i årene fremover. Endringene vil innebære at skattevilkårene blir strammere og virker mer nøytralt på investeringene, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.
Regjeringens forslag skal gjøre petroleumsskattesystemet mer nøytralt samtidig som selskapene vil få mer forutsigbare rammevilkår, ifølge finansministeren.
Ifølge regjeringen vil en omlegging over tid gi økte skatteinntekter og bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.
– Jeg håper dette forslaget vil danne grunnlaget for en bred politisk enighet om et skattesystem for petroleumsnæringen, som skal stå seg gjennom den neste fasen på sokkelen, sier Sanner.
For selskapene vil forslaget innebære en betydelig likviditetstilføring, skriver regjeringen.
– Om dette over tid fremstår som en skatteskjerpelse eller ikke for selskapene vil avhenge av om de verdsetter fremtidige fradrag med et høyt avkastningskrav, slik flere selskaper sier at de gjør, heter det i pressemeldingen.
Sanner sier at dette over tid vil føre til noe høyere skatteinntekt for staten:
– For investeringene som foretas i 2022 med dette systemet så vil det innebære om lag syv milliarder kroner.
Listhaug om skatteendringen: - Ikke til å tro
Omstridt ordning
Forslaget innebærer også at dagens ordning med leterefusjon forsvinner, i og med at selskapene vil kunne utgiftsføre sine utgifter umiddelbart. Det vil ifølge regjeringen kunne føre til at noen leteselskaper får noe svekket likviditet på kort sikt, fordi de vil få utgiftsført bare 71,8 prosent av skatten i første omgang, mens de resterende 6,2 prosent av letefradraget i selskapsskatten først kan utnyttes når de kommer i skatteposisjon.
Gjennom leterefusjonsordningen refunderer staten skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. I 2019 ble det utbetalt 3,9 milliarder kroner til 18 selskaper gjennom ordningen, ifølge tall Aftenposten har fått fra Skattedirektoratet tidligere i sommer.
Ordningen har vært omstridt, og miljøbevegelsen har sett på ordningen som sponsing av olje- og gassvirksomhet, og har villet ha slutt på den,
Forslaget skal nå på høring.
Sanner mener de ikke legger frem dette forslaget nå av strategiske årsaker.
Viktig for Norge
Finansministeren sier at timingen nå er riktig etter at debatten rundt skattesystemet har vært oppe til diskusjon i flere år.
– Olje og gassvirksomheten er en viktig næring for norsk økonomi, og det kommer det til å være mange år fremover, sier Sanner
Olje- og energiminister Tina Bru(H) trekker på sin side frem hvordan det nå må omstilles, med trykk på at regjeringen skal hjelpe næringen.
– Hver dag selges det olje og gass fra norsk sokkel til en verdi av over 2 milliarder kroner, sier Bru.
– Vi vet at kompetansen og teknologien til å skape de nye grønne næringene også er i olje- og gassindustrien. La det ikke være noe tvil at regjeringen vil videreutvikle denne næringen, sier hun.
Regjeringens mål er å kutte utslippene på sokkelen med 50 prosent innen 2030.
– Energiressursene skal også fremover brukes til å skape verdier, arbeid og velferd i Norge. Vi skal få fart på Norge og vi skal bygge de nye grønne næringene. Vi skal kutte utslippene, men vi skal ikke kutte utviklingen. Det gjelder også virksomheten på sokkelen, sier Bru.
Olje- og energiministeren understreker at dette ikke er starten på avviklingen av næringen, men starten på neste fase.
– Tar mindre klimarisiko
– Dette betyr at en tar mindre klimarisiko. Derfor var denne omleggingen av skattesystemene en av anbefalingene fra Klimarisikoutvalget, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Han sier dette betyr at selskapene må ta risiko for at utbyggingen er lønnsom, og at staten tar mindre risiko.
– I et klimaperspektiv mener jeg at dette er veldig viktig, sier han.