Ferskt notat viser hvordan oljeskatten slår ut: Staten får inn 45 mrd. mindre i 2022

Regjeringens forslag til ny skatt vil senke statens inntekter med 45 milliarder kroner i 2022, men over tid går staten syv milliarder i pluss, ifølge et høringsnotat.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Denne uken varslet regjeringen at oljeskattesystemet skal strammes noe inn, og at forslaget skulle sendes på høring.

Fredag ettermiddag er høringsnotatet publisert, og der kommer det flere detaljer om hvordan det nye skattesystemet skal se ut.

I notatet anslår Finansdepartementet blant annet at staten isolert sett vil få inn 45 milliarder kroner mindre i 2022 med et nytt skattesystem, mens økte skatteinntekter over tid gjør at staten samlet sett går syv milliarder i pluss.

Forslaget om å legge om systemet til en kontantstrømskatt innebærer at oljeselskapene skal få skrive av investeringene sine umiddelbart, i stedet for over en periode på seks år som i dag.

Det innebærer også at leterefusjonsordningen og friinntekten fjernes.

Øker inntektene over tid

Finansdepartementet skriver at en kontantstrømskatt vil bidra til øke statens inntekter over tid, men at inntektene blir redusert de første årene.

«Provenyreduksjonen i 2022 anslås til om lag 45 milliarder kroner påløpt», skriver Finansdepartementet.

Staten vil måtte utbetale om lag seks milliarder kroner av skatteverdien av historiske underskudd og ubenyttet friinntekt, og vil få inn 39 milliarder kroner mindre fordi selskapene kan trekke fra investeringene sine umiddelbart, ifølge departementet.

Men over tid vil staten dra inn igjen mer enn dette på grunn av økte skatteinntekter, ifølge høringsnotatet.

«Samlet over tid anslås omleggingen å øke provenyet med om lag 7 milliarder kroner, målt som nåverdi, knyttet til investeringer som foretas i 2022», skriver Finansdepartementet.

Dette opplyste også finansminister Jan Tore Sanner (H) på en pressekonferanse tirsdag.

– Fordi man da fjerner friinntekten, vil skatteinntektene over tid gå opp for staten. Og for investeringene i 2022 utgjør det da syv milliarder kroner, sa Sanner.

Fikk krisepakke i fjor

Det nye skattesystemet skal etter planen ta over gradvis for de midlertidige reglene som gjelder etter Stortingets krisepakke til oljenæringen fra i fjor.

Ifølge notatet vil statens inntekter øke etter hvert som en større andel av investeringene på sokkelen blir omfattet av en ny kontantstrømskatt. Det vil gi mer penger inn i Oljefondet, påpeker departementet.

«På sikt vil provenyet og kontantstrømmen som overføres til fondet øke, og dermed vil også handlingsrommet i budsjettet etter hvert øke», skriver Finansdepartementet.

Ifølge notatet vil ikke endringene påvirke kommende statsbudsjetter, fordi oljepengene som staten brukes blir hentet fra Oljefondet og ikke fra statens løpende inntekter fra oljevirksomheten.

I 2019 fikk staten inn 140 milliarder kroner i oljeskatter, eller 12 prosent av Norges samlede skatteinntekter. I tillegg får staten inn betydelige inntekter fra sitt direkte eierskap i olje- og gassfelt på sokkelen (SDØE).

Sikrer lønnsomhet

Regjeringen har påpekt at forslaget til nytt skattesystem vil legge diskusjonen død om hvorvidt prosjekter som er ulønnsomme for staten likevel kan være lønnsomme for oljeselskapene.

«Med dagens skatteregler kan en ulønnsom investering før særskatt bli lønnsom etter særskatt», skriver departementet.

«Med en nøytral særskatt vil en ulønnsom investering før særskatt forbli ulønnsom etter særskatt», legger departementet til.

Dette er også illustrert i en figur (se under).

Høringsfrist 3. desember

Staten ønsker å få inn høringsuttalelser om forslaget til nytt skattesystem innen 3. desember, og planlegger å komme med et lovforslag våren 2022.

Blant høringsinstansene er en rekke olje- og gasselskaper, arbeidsgiverorganisasjoner, myndigheter, universiteter og høyskoler samt aktører som Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Leder Anniken Hauglie i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass sier til NTB at regjeringen foreslår omfattende endringer i skattesystemet.

– Vi skal nå gå nøye gjennom endringene som foreslås, og vil komme med våre innspill i forbindelse med den kommende høringen, sier Hauglie.

Tidligere denne uken sa analytikere til E24 at forslaget trolig ikke vil legge noen demper på investeringslysten på sokkelen.

– Dette har veldig lite å si for utbyggingen av prosjekter, men det har noe å si for små leteselskaper som ikke har produksjon. For Equinor har det ikke noe å si, det vil være ganske nøytralt, sa analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier til E24 denne uken.