Torsdag er over 300 kommunefolk i Oslo. De skal kjempe for 100 år gamle skatteordninger.

Kraftnæringen og vertskommunene gjør felles sak mot et ekspertutvalg som vil fjerne spesialskatter på næringen. To av skattene er fra 1909 og 1911.

Publisert:

EIDFJORD: Bratte fjell gir stor kraftproduksjon i Eidfjord. Foto: Olav Olsen (arkiv)

Sigurd Bjørnestad

Torsdag skal Eidfjords ordfører Anved Johan Tveit (sp) til Oslo for å protestere mot forslaget til nye skatteregler for kraftselskaper.

Et ekspertutvalg ledet av tidligere sjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Per Sanderud, la mandag frem forslag til store endringer.

Vertskommunene for kraftutbygginger mister i utgangspunktet skatteinntekter på nesten 3,7 milliarder kroner. Sanderud vil kompensere dem med andre inntekter fra staten.

Eidfjord er en av mange vertskommuner med vannmagasiner, demninger og tunneler høyt oppe i fjellet. Utbyggerne er kraftselskaper eid av staten og store bykommuner. De har i over hundre år vært pålagt å betale en rekke spesialskatter til vertskommunene.

Utvalget vil ha bort spesialskattene.

Les også

«Det er på høg tid å gjere det meir lønsamt for kraftselskapa å ruste opp»

UTVALGSLEDER: Per Sanderud, tidligere sjef i NVE. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix

Ny hverdag i Eidfjord

– Forslagene er mer dramatiske enn vi kunne drømt om. Eidfjord kommune vil miste 40–50 millioner kroner i inntekt på et budsjett på 160 mill. kroner. Dette vil totalt forandre den økonomiske hverdagen i kommunen, sier Tveit til Aftenposten.

Han stoler ikke på utvalgets forsikringer om at de skal få inntektene tilbake på andre måter.

– Vi ønsker å fortsette med lovfestede ordninger. Vår erfaring er at kompensasjoner bare varer en tid, og så er de borte.

Han blir ikke alene torsdag. Det kommer over 300 ordførere og andre representanter for vertskommunene til Oslo. Kommunene er for det meste små og ligger i distriktene.

Les også

Ekspertutvalg vil droppe kommunal skatt fra vannkraft

EIDFJORD: Elven er tynn nedenfor Vøringsfossen i Eidfjord. Til gjengjeld gir Sima-anleggene mye strøm og skatter i kommunekassen. Foto: Olav Olsen (arkiv)

Skatter til hinder

Utvalgets budskap er: Spesialskatter som hindrer lønnsomme investeringer bør avvikles. Kraftselskapenes skatteregler bør bli mer lik resten av næringslivet.

Utvalget vil:

  • fjerne to skatteordninger som ble opprettet i 1909 og 1911. Dette vil i utgangspunktet koste vertskommunene drøyt 2,1 mrd. kroner, basert på en forventet fremtidig kraftpris.
  • endre eiendomsskatten for kraftanlegg slik at den blir mer lik resten av næringslivet. Det vil koste vertskommunene drøyt 1,5 mrd. kroner.

Dette er skatter som bli ilagt uavhengig av lønnsomheten. Utvalget mener de hindrer samfunnsøkonomisk lønnsom opprustning av vannkraftanleggene.

– Det er utrolig viktig at kraftselskapene får de rette motivene gjennom skattereglene, slik at de rette investeringene blir gjort, sier Sanderud.

Den dårligste ordningen

Utvalget foreslår å fjerne ordningen med såkalt konsesjonskraft. Den innebærer at vertskommunene for kraftanleggene skal få inntil 10 prosent av kraften svært billig. Den kan de deretter selge videre i markedet med fortjeneste.

Ordningen ble opprettet i 1911. Den skulle sikre at bøndene i Hallingdal fikk elektrisk lys samtidig med at Oslo-folk fikk det ved at Oslo kommune bygde ut vassdragene i dalen.

– Norge har endret seg siden 1911 og ordningen har overlevd seg selv. Vi må kunne tilføre kommunene inntekter på bedre måter enn det som ble vedtatt i 1911, sier Sanderud.

«Dramatisk» brudd

Vertskommunene for kraftanleggene er organisert i Landssamanlutninga av vasskraftkommunar (LVK). Advokatfirmaet Lund & Co DA er sekretariat for LVK.

– Dette er det mest dramatiske bruddet på den samfunnskontrakten som har ligget til grunn for kraftutbyggingen som i Norge. Forslaget innebærer en utradering av de lovbestemte ordningene som sikrer kommunene en rettmessig andel av verdiskapingen, sier advokat Caroline Lund.

– Har skatteordninger fra 1909 og 1911 livets rett?

– Vi mener at det har livets rett. Det sa også et samlet storting så sent som i 2016 ved behandlingen av energimeldingen.

– Sanderud sier at kommunens inntekter kan opprettholdes akkurat som de er i dag. Tror dere ikke på ham?

– Nei. Han overser et det er forskjeller på egne, lovbestemte inntekter og overføringer fra staten. Inntektssystemet for kommunene endres fra år til år og gir ingen forutsigbarhet for kommunene, sier Lund.

Les også

Har tatt farvel med strømregningen: Dette huset lager nok strøm til både Teslaen og oppvarming

Kommunen kan få det samme

Under presentasjonen mandag skilte Sanderud gang på gang mellom verdiskaping og fordeling.

Sanderud hevder det er mulig å gi kommunene «identiske» skatteinntekter som i dag ved å øke den såkalte naturressursskatten til kommunene og ved å bruke statens overføringer til kommunene.

Lund hos vertskommunene avviser å bruke naturressursskatten, som er en avgift pr. produsert kilowatt-time.

– Den motregnes mot overføringer fra staten i inntektssystemet for kommunene. Netto sitter mange kommuner med svært lite fra naturressursskatten, sier hun.

Kraftnæringen er misfornøyd

Heller ikke kraftnæringen liker Sanderuds utredning. Den gjør felles sak med kommunene.

– Utvalget tar bort skatteordninger som er viktige for kommunene. Dermed svekker de den lokale oppslutningen kraftnæringen er avhengige av i lokalsamfunnet, sier direktør for fornybar energi Eivind Heløe i kraftselskapenes organisasjon Energi Norge.

Publisert: