Utvalg foreslår flere grep: Slik vil de skjerpe Oljefondets etikk

Mestad-utvalget foreslår flere grep for å styrke etikken i Oljefondet. Blant annet vil det forby investeringer i selskaper som lager delvis selvstyrte våpen.

Denne artikkelen er over to år gammel

Utvalgets leder Ola Mestad overrekker mandag en rapport om Oljefondets etiske retningslinjer til finansminister Jan Tore Sanner (H).

Der foreslår utvalget blant annet å skjerpe kriteriet for uttrekk grunnet produktene selskaper lager. Utvalget vil utelukke selskaper som produserer selvstyrte våpen. I rapporten omtales dette som «dødelige autonome våpen».

Utvalget vil også skjerpe korrupsjonskriteriet og utelukke selskaper som selger militært materiell til stater som bruker dette til alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten.

– Vi bygger våre forslag på dagens etiske rammeverk for fondet, sier utvalgsleder Ola Mestad i en melding.

Han vil likevel endre fondets rammeverk på noen punkter.

– De fleste kriteriene for observasjon og utelukkelse er formulert på en måte som gjør at de kan anvendes på nye problemstillinger som er kommet til, sier han.

– I utredningen peker vi på noen områder der Etikkrådet og Norges Bank må være særlig oppmerksomme, som blant annet urfolks rettigheter og bruk av overvåkningsteknologi. Utvalget foreslår også enkelte endringer blant annet i kriteriene om våpen og korrupsjon, og vi foreslår et nytt kriterium om våpensalg, sier han.

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt at Oljefondets neste sjef har eiendeler i skatteparadiset Caymanøyene. Utvalgets rapport går imidlertid i liten grad inn på skatteparadiser, ifølge utvalgslederen.

Mangel på informasjon

Et viktig spørsmål for Mestad-utvalget har vært hva man skal gjøre med land hvor det er vanskelig for Etikkrådet å finne informasjon om eventuell uetisk opptreden.

Dette kan blant annet gjelde fremvoksende økonomier som Saudi-Arabia. Inntil videre har staten pauset Oljefondets økning i saudiske aksjer, mens fondets beholdning i Kina i fjor økte fra rundt 200 milliarder til over 300 milliarder kroner.

Amnesty har tidligere foreslått et sett med kritierier som kan brukes for å vurdere risikable land og markeder, og sile ut selskaper på forhånd.

Utvalget mener imidlertid at det er vanskelig å lage indekser som kan brukes til å lage generelle etiske regler for å avgrense investeringene i enkelte land eller bransjer.

– Utfordringene er, slik utvalget ser det, særlig knyttet til lokale selskaper med begrenset handlingsrom. For slike selskaper bør virkemiddelbruken kunne tilpasses ut fra de rammer disse selskapene opererer under, sier Mestad.

– Generelt skal imidlertid selskaper vurderes etter samme etiske standard og med samme grundighet som i dag, legger han til.

Utvalget påpeker at manglende informasjon er en utfordring i situasjoner der risikoen vurderes som tilstrekkelig høy for grove normbrudd. Da kan det bli uakseptabel risiko for å medvirke til uetisk atferd. Men utvalget ønsker ikke generelle utelukkelser av visse typer selskaper eller sektorer.

– Utvalget fastholder at Etikkrådet fortsatt skal vurdere selskaper individuelt, skriver Mestad-utvalget.

Var tidlig ute

Siden 2004 har Oljefondets etiske retningslinjer vært med på å forme andre investorers arbeid med å utelukke bransjer og selskaper med høy risiko for å skade fellesskapet og miljøet. Fondet var tidlig ute med slike regler.

Stortinget har flere ganger skjerpet retningslinjene. Det har forbudt produkter som tobakk og kull og forbudt aktiviteter som kan skade klimaet utilbørlig.

I april i fjor ba regjeringen Mestad-utvalget om å gå gjennom etikken. Fondet har vokst enormt mye i størrelse siden 2004, og er investert i langt flere land, med mye større aksjeposter i enkeltselskaper enn det hadde til å begynne med.

Samtidig har investorers syn på etikk endret seg mye. Andre fond begynner for eksempel å kvitte seg med kull- og oljeaksjer. Utvalget skulle derfor se på om minstekravene til selskaper er annerledes nå enn i 2004.

Kaste ut selskaper

Oljefondet skal stille krav til selskaper, og prøve å gå i dialog for å få dem til å oppføre seg som ønsket. Hvis det ikke hjelper, kan selskapet bli satt til observasjon eller kastet ut av fondet.

Utvalget har vurdert om fondets praksis har fungert, og om det bør skjerpes inn på kriteriene for utkastelse av selskaper.

Her foreslår det et nytt kriterie for uttrekk av hensyn til produktene selskaper leverer.

Det vil legge til dødelige autonome våpen til listen, og foreslår også at visse typer ubåter og andre leveringsplattformer som bare kan benyttes for kjernevåpen, blir omfattet av de etiske reglene. Slik er det ikke i dag.

Utvalget vil også skjerpe reglene for uttrekk grunnet atferd, som risiko for skade på klimaet eller miljøet eller brudd på menneskerettigheter. Her vil de endre noe på menneskerettighetskriteriet for å gjøre det tydeligere.

Korrupsjonskriteriet foreslås utvidet til også å omfatte annen grov økonomisk kriminalitet, ifølge utvalget. Det betyr at også hvitvasking kan bli grunn til å kaste ut selskaper fra fondet.

I tillegg foreslår Mestad-utvalget et et nytt kriterium for å utelukke selskaper som selger militært materiell til stater som bruker dette til alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten.

Nå skal rapporten sendes på høring.

– Regjeringen tar sikte på å legge frem vurderingene av retningslinjene i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond, sier finansminister Jan Tore Sanner.