Ni milliarder i laksetransaksjoner på halvannen uke: Meglertopper tror på ny oppkjøpsbølge
På kort tid har familiekontrollerte lakseoppdrettere gjennomført transaksjoner for ni milliarder kroner i et hett kapitalmarked. Meglertopper og bransjeekspert tror flere selskaper kan komme i spill.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Jeg er ganske sikker på at det blir mer konsolidering, sier sjømatansvarlig Frank Heimland i meglerhuset Carnegie til E24.
Den norske laksepioneren Måsøval varslet denne uken børsnotering, kun en drøy uke etter at havbrukskonsernet NTS meldte om sammenslåing med lakseoppdretteren Salmonor.
Oppdrettsgiganten Salmar har samtidig hentet friske milliarder i kapitalmarkedet for å finansiere det som kan bli oppkjøp eller nye investeringer i egen virksomhet.
Carnegie har vært hyret inn som en av flere rådgivere eller tilretteleggere i alle de tre nylige transaksjonene, som har en samlet verdi på nesten ni milliarder kroner.
Salmar-styreleder om kapitalgrep: – Opptatt av forutsigbar utbyttepolitikk
– Jeg tror det er en erkjennelse at det er mange fordeler ved å være del av en større enhet, sier Heimland.
Han peker på at eierskifter, oppkjøp og sammenslåinger har gått i bølger i sjømatnæringen de siste tiårene. Nå tror han og corporatesjef Petter Hagen at flere forhold peker i retning av en ny bølge.
– Vi er ved et tidsskille nå, sier Carnegie-toppen, og trekker frem at trender innen teknologi og investeringer, kostnadsutvikling og økte administrative krav gjør det fordelaktig å være en større aktør.
Tror flere kan komme i spill
– Eierskifter i havbruksnæringen har en tendens til å opptre i sykluser. Akkurat nå har man lagt bak seg en sterk periode hvor man har tjent mye penger, og verdiene er høye, sier Øyvind Krakås i rådgivningsselskapet Havbrukspartner.
Han har bakgrunn fra Salmon Group, et nettverk for flere av de små- og mellomstore, familieeide oppdrettsselskapene i Norge.
Krakås tror det kan komme flere selskaper av denne typen i spill fremover, av flere årsaker.
– Mange bedrifter går mot generasjonsskifter, gründerne er blitt godt voksne folk, og dette fungerer vanligvis som en trigger for en beslutning om fremtidig eierskap, sier Krakås.
Han viser også til at næringen er blitt svært kapitalkrevende.
– For dem som vil være med og vokse, vil det kreves mye kapital. Dermed kan fusjoner og børsnoteringer være en måte å bli i næringen på, med et mindre men fortsatt kontrollerende eierskap, sier Krakås.
Advarer mot laksekaos med rødgrønn regjering
De siste fem årene har lakseprisene ligget på et historisk høyt nivå. Krakås påpeker at det likevel er flere selskaper som har slitt med lønnsomheten som følge av biologiske problemer, særlig gjennom 2020, da prisene falt mer enn forventet.
– Kanskje er det noen som ser rundt seg og tenker at toppen er nådd for denne gang, og at dette er tidspunktet for å sikre verdiene sine, sier Krakås.
Norsk oppdrettsnæring har gjennomgått en betydelig konsolidering de siste tiårene, fra over 800 aktive selskaper i 1991 til 142 selskaper i 2018, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet.
Ved utgangen av 2017 kontrollerte de 15 største aktørene 745 av de totalt 1188 utestående konsesjonene i Norge på det tidspunktet, ifølge en NHH-studie.
Hvem eier laksen?Krakås mener det er uunngåelig at denne utviklingen fortsetter.
– Etableringshindrene er blitt så høye at det ikke blir påfyll av nye aktører. I så måte ser man en parallell til jordbruket, der eksisterende bønder overtar brukene til de som legger ned. Man får stadig færre og større aktører, sier Krakås.
Venter sterke laksepriser etter ny knekk for Norges «rival»
Utfordringer med blant annet lakselus og rømming gjør at norske myndigheter har vært restriktive med å dele ut nye oppdrettskonsesjoner de siste årene.
Dermed har ikke produksjonen vokst like raskt som etterspørselen, og både laksepriser og konsesjonsverdier har gått i taket. Konsesjoner som ble delt ut gratis i næringens spede begynnelse, verdsettes nå implisitt for over 200 millioner kroner per stykk i aksjemarkedet.
– Selv om det vi ser er en naturlig utvikling, så synes jeg likevel det er synd at det i praksis er blitt umulig å etablere sitt eget oppdrettsselskap. Dette kan være med på å hindre innovasjon i næringen, og jeg synes myndighetene burde lagt større vekt på å sikre konkurranse og mangfold, sier Krakås.
Heimland peker på at teknologiutviklingen i næringen gir alternativer til å drive med kystnær, tradisjonell oppdrett.
De siste årene har det blant annet vokst frem aktører som satser på landbasert oppdrett, men også alternativer til havs er et av flere områder det satses på.
– Jeg tror at en del av de tradisjonelle oppdretterne ser at ting kan skje. Det kan komme produksjonsvekst andre steder som rokker ved det som uomtvistelig har vært god lønnsomhet i næringen de siste årene.
Kan lakseaksjer få grønt stempel og hva betyr det for sektoren?
Heimland ser også håndtering av biologiske risikofaktorer som lakselus, som en «trigger for konsolidering». Carnegie-toppen peker på at det historisk har vært et godt samarbeid mellom lokale oppdrettere på blant annet dette området.
– Så når du ser at det er generasjonsskifter på gang, så er det ikke gitt at samarbeidet mellom etterfølgerne er like bra som tidligere. Det er i hvert fall mer utfordrende fordi det er flere som skal ha noe å si og følgelig mer krevende å koordinere drift mellom ulike selskaper.
– Det gjør også at man, både operasjonelt og finansielt, ser et rasjonale for å slå seg sammen med noen andre. Jeg har i liten grad registrert et ønske om å forlate næringen – de aller fleste ønsker å være med videre, men man ser at det er en del fordeler med å ha færre hender på rattet, sier Carnegie-toppen.
Hagen sier det er stor investorinteresse for sektoren. Både her hjemme, men også hos britiske og amerikanske investorer.
Han mener store verdier i kombinasjon med generasjonsskifter «kan skape dynamikk i familieeide oppdrettsselskaper», men at det ikke behøver å bety nedsalg.
– Det kan like gjerne bety at eierfamilien velger å børsnotere, fusjonere med et notert selskap eller utstede en obligasjon for å gi de forskjellige familiemedlemmene bedre fleksibilitet og likviditet til å disponere over sine verdier.
– Det kan jo også være at en ny generasjon tenker annerledes og mer offensivt og satser på å sitte i førersetet på konsolidering og videre vekst. Poenget er at uansett kan dette skape behov for likviditet og kapital, hvilket blir en trigger for transaksjoner, sier Hagen.
