Forbud mot lokkepriser kan gi deg billigere mat

Dagligvarekjedenes lokketilbud er så gode at de selger varene med tap. Det gjør at de må øke prisen på andre matvarer.

Publisert Publisert

PROVOSERT: – Det er provoserende at det jeg betaler ekstra for dyrere kjøtt på en måte sponser det billige kjøttet, sier Theo Koritzinsky. Han handler inn for helgen i dagligvarebutikken Coop Mega på Bislett. Foto: Dan P. Neegaard

  • Marita E. Valvik
  • Frøydis Braathen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Jeg synes ikke noe om at matkjedene opererer sånn, sier Theo Koritzinsky, som handler inn for helgen i dagligvarebutikken Coop Mega på Bislett.

Han er opptatt av pris, men enda mer opptatt av dyrevelferd.

– Jeg pleier å velge de litt dyrere variantene når jeg handler kjøtt, men jeg er ikke alltid like flink til å sjekke hvordan kjøttet er produsert. Jeg prøver å unngå billig kjøtt, fordi jeg er opptatt av dyrevelferden. Det er provoserende at det jeg betaler ekstra for dyrere kjøtt på en måte sponser det billige kjøttet, sier Koritzinsky til Aftenposten.

Kritisk til salg med tap

Daglig leder Roy Snapa i nettmatsatsingen Handleriet.no blir også provosert. Han har drevet både Ica-, Bunnpris- og Coop-butikk i sin tid, og har dermed vært på innsiden av alle de tre store kjedegrupperingene i dagligvarebransjen.

Han er svært kritisk til at kjedene selger enkelte varer til en lavere pris enn innkjøpsprisen, altså med tap. Tapet hentes inn ved å øke prispåslaget på andre varer. Dette kalles kryssubsidiering i bransjen.

– Kryssubsidiering er det mye av i Norge. Det gjør det vanskelig for oss og alle andre som satser på noe annet enn bare lave priser. For eksempel utvalg, kvalitet, økologi eller lokalmat, sier Snapa.

Sånn blir prisforskjellen på kyllingfilet:

Ta en kyllingfilet fra en stor produsent i Norge. Anslagsvis selges denne til grossisten (Asko, Coop eller Rema) for rundt 100 kr pr. kg. Butikkene kjøper varen av grossisten for rundt 140 kr pr. kg.

Imidlertid er det så stor priskonkurranse på kyllingfilet, at butikkene velger å selge denne til deg og meg for rundt 120 kr pr. kg, et tap på 10-15 prosent.

TAP: Denne kyllingfileten selges med tap for kjøpmannen. Foto: Rolf Øhman

Butikkene taper da 20 kr pr. kg på kyllingfileten. Disse pengene blir kjøpmannen nødt til å hente inn fra andre varer, enten i samme kategori eller i en annen del av butikken.

Snapa mener dette tapet tas inn på andre kyllingprodukter. Her ser han at kyllingfileten fra en mindre produsent, som markedsfører seg som økologisk, frittgående eller tilsvarende, blir skadelidende.

Produsenten selger fileten til grossisten for 180-200 kr pr. kg. Grossisten selger varen med et påslag. Butikken setter prisen videre opp og selger fileten til forbrukeren for pluss minus 300 kr pr. kg.

GEVINST: Denne kyllingfileten selges med gevinst for kjøpmannen. Foto: Rolf Øhman

Dermed ender forskjellen mellom de to kyllingfiletene på 140-180 kr pr. kg.

Mange forbrukere synes dette prisgapet er for stort og velger bort den dyreste kyllingen til fordel for den som er lavest priset.

– Ekstremt prisjag

– Den økologiske kyllingen er et godt eksempel på at det ekstreme prisjaget gjør at prisforskjellen mellom varer fra store, nasjonale aktører i sterk konkurranse og mindre aktører blir for stor. Her går det ut over det mange definerer som kvalitetsprodukter, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.

Den endelige prisen ut til forbruker er det butikkjedene som styrer, ikke grossisten. For en kjede kan det være lønnsomt å selge en vare med tap dersom det trekker mange kunder til butikk.

– Vi selger ofte varer med tap fordi det er knallhard konkurranse om enkelte produkter. Andre produkter blir liggende på et riktigere prisnivå, sier Friis.

PRISJAG: – Den økologiske kyllingen er et godt eksempel på at det ekstreme prisjaget, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop. Foto: John T. Pedersen / Coop

Vil ha forbud mot lokkepriser

– Vi blir fanget av dette systemet. Vi kan ikke selge kyllingfilet fra den store produsenten til noe annet enn forventet markedspris, ellers blir forskjellen mellom oss og konkurrentene våre for stor, sier Snapa.

I oppstartsperioden kan han ta seg råd til å selge enkelte viktige produkter med tap, men på sikt har de ikke økonomiske muskler til å gjøre det. Dette er varer forbrukerne handler ofte, og da blir regningen for en liten bedrift for stor, de har også for få andre produkter å fordele et slikt tap på.

Derfor vil han ha et forbud mot lokkepriser.

– Det ville gitt forbrukerne billigere mat av høyere kvalitet og større utvalg. Den billigste kyllingen ville blitt litt dyrere, men det som vi i dag tenker på som gourmet-kylling, ville blitt billigere, sier Snapa.

KRITISK: Daglig leder i Handleriet.no, Roy Snapa, mener et forbud mot å selge varer med tap vil gi billigere matvarer. Foto: Monica Strømdahl

Mange andre varer selges med tap

Aftenposten har snakket med flere aktører i bransjen som forklarer at kryssubsidiering skjer i alle kategorier, og med flere typer varer. Vi har forelagt regnestykket for andre aktører i bransjen, og de bekrefter prisbildet. Prisene forhandles for hver enkelt, og ingen har innsyn i andres priser.

Blant de mest kjente er bleier, kjøttdeig, Grandiosa og enkelte typer ost. Gildes kokte skinke 110 gram er også blant tapsvarene.

I frukt- og grønnsaksdisken er det bananer og brokkoli som oftest selges med tap, eller mindre marginer. I tillegg er Bergens fiskesuppe fra Toro en av varene kjedene stort sett taper penger på.

Laksefilet 500 gram, Findus kystens fiskegrateng, Pepsi Max, Gilde grillpølser, Bremykt og Tine Naturell yoghurt nevnes også som varer kjøpmennene ikke tjener penger på.

Hvor disse tapene blir hentet inn, varierer, men ofte legges det litt ekstra på de varene hvor forbrukerne ikke er så prisbevisste eller hvor man har en forventning om at prisene skal være høyere.

LITE LØNNSOMT: Eksempler på varer som svært ofte selges i butikk med tap for kjøpmannen. Foto: Rolf Øhman

Forbudt i Frankrike

I Frankrike ble kryssubsidiering forbudt for noen år siden. Dette har vært omstridt og lovverket har vært endret flere ganger. I Norge ble et forbud vurdert av Matmaktuvalget i 2011, men ingen ønsket å gå videre på det fordi skadevirkningene ble ansett som for høye. Blant annet har man sett at prisene øker i Frankrike.

Snapa mener at situasjonen dagligvarebransjen i Norge har utviklet seg i negativ retning i det siste, og at et forbud derfor må vurderes på nytt.

Asko: – Forbrukerne vil tape

Asko svarer i en e-post via direktør for samfunnskontakt Bård Gultvedt at de ikke har troen på en slik regelendring.

– Vi mener et slikt forbud vil innebære at det legges begrensninger på hvor hardt kjedene kan konkurrere om kundene. Vi tror derfor det først og fremst er kundene som vil tape på et slikt forbud, skriver Gultvedt.

Forbrukerrådet klar over problemet

– Vi ser utfordringen i denne situasjonen, men har ikke konkludert med at et forbud er riktig virkemiddel, sier direktør for mat i Forbrukerrådet Gunstein Instefjord.

Han mener et slikt forbud vil være krevende å regulere.

– Generelt oppfordrer vi til å holde fokus på prisen for hele handlekurven, sier han og sier at de er klar over nedprising av enkelte varer skjer.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Smittefritt i Bergen i to veker

  2. – Ser jeg hvit ut? Snakker jeg gebrokkent?

  3. Slik blir det når barnehagene i Bergen får normal åpningstid

  4. Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

  5. – Eg hatar kattar

  6. Politiet: – Bil snudde og kolliderte

  1. Coop
  2. Rema 1000
  3. Norgesgruppen