Dagligvareekspert: – Kan bli historisk stor prisøkning i juli

(E24): Prisveksten på dagligvarer er ikke over, tror bransjeveteran Ivar Pettersen.

Det varslede prisbykset 1. februar uteble. Dermed er spørsmålet hva som skjer 1. juli, ved neste prisvinduprisvinduInnkjøpsprisene som dagligvarekjedene må betale leverandørene, justeres to ganger i året. Det er første februar og første juli. .

Det er vanlig at juli er den måneden der matprisene stiger aller mest, før de presses ned i pris resten av året, skriver E24.

Matforsker Ivar Pettersen i Alo Analyse mener det er grunn til å tro at dagligvarekjedene kommer til å øke prisene betydelig i tiden fremover.

Han venter et betydelig prishopp i mai, en rolig juni og så:

– Det kan bli en historisk stor prisøkning i juli. Samtidig er tendensen at det justerer seg ned igjen i august, sier han.

Landbruksoppgjøret påvirker

Dagligvareprisene steg unormalt mye i april. Men fremdeles har de noe å ta igjen, mener Pettersen.

Det leser han ut av SSBs statistikk på prisøkninger fra leverandører – det vil si aktører som Tine, Nortura og Orkla.

De siste tolv månedene har leverandørprisene økt med 18,5 prosent, langt mer enn butikkprisene som har økt med 10,5 prosent.

I tillegg til dette etterslepet vil landbruksoppgjøret spille inn til neste prisjustering.

Staten har hittil tilbydd 3,3 milliarder kroner til bøndene, som på sin side krever 6,9 milliarder for å tette gapet mellom bøndene og andre grupper.

Pettersen forklarer at oppgjøret vanligvis forplanter seg fullt ut gjennom hele verdikjeden.

Ifølge Bondelaget er sammenhengen mellom jordbruksoppgjøret og kassalappen mindre direkte. Hvis kravet på 6,9 milliarder innfris, kan det øke butikkprisene med 390 kroner i året pr. person, ifølge deres beregninger.

– En krone om dagen er det som vil tilfalle bonden av økte matpriser som følge av vårt krav. Vi vet at mange forbrukere merker en strammere økonomi nå, men jeg tror alle vil si at en krone om dagen er en liten pris for matberedskap og trygg norsk mat, sier første nestleder Egil Christopher Hoen i en pressemelding.

Historisk høyt nivå

Når man har spurt om årsakene bak den sterke prisveksten på dagligvarer det siste året, har aktørene i bransjen pekt på økte kostnader.

Gjennom 2022 steg prisene på innsatsfaktorer som energi, transport, emballasje og råvarer. Den siste tiden har man sett et avtakende press, ifølge Pettersen.

FN-indeksen for globale matvarer er nå tilbake på 2021-nivåer. Det er samtidig et historisk svært høyt nivå, påpeker strategirådgiver og dagligvareekspert Erik Fagerlid.

– Råvarer, emballasje og transport er fortsatt veldig dyrt. Mange sier at dette er den nye normalen, sier han.

Når tre så store kostnadsposter er betydelig høyere enn før, i tillegg til historisk lav kronekurs, kan to ting skje. Enten så tjener bedriftene mindre penger, eller så øker prisene til forbruker. I handelsleddet kan ikke marginene reduseres stort mer, ifølge Fagerlid.

– Da vil jo prisene nødvendigvis være høyere enn for noen år siden. Men jeg hører ikke gjennomgående at prisene skal dramatisk mye opp akkurat nå.

Forhandler om prisøkninger

På denne tiden i fjor fortalte Norgesgruppen om rekordhøye priskrav før forhandlingene med leverandørene.

E24 har spurt dem, sammen med deres to store konkurrenter Coop og Rema 1000, om dagens situasjon.

Alle tre avviser å svare på spørsmålet.

– Av konkurransehensyn kan vi ikke kommentere fremtidig prisutvikling, eller hvilke signaler vi har fått fra våre leverandører, skriver Coops kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i en e-post.