Russland-kjøp opp 90 prosent: Disse varene importerer Norge

Politikere reagerer på kraftig oppgang i Russland-kjøp, mens forsker mener importen bare er blåbær. Se hvilke russiske varer Norge kjøper her.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Toppen av listen over de mest kjøpte russiske varene preges av oljeprodukter og aluminium.

Av andre varer Norge importerte mye av fra Russland i mars finnes ammoniakk, som brukes i produksjon av kunstgjødsel.

Norge importerer mye produkter til dyrefôr og fiskefôr, matolje, brenselsstoffer, dekk og jern- og stålprodukter. I tillegg kommer en lang rekke produkter der de importerte verdiene er mindre.

Norge kjøpte varer for 3,1 milliarder kroner fra Russland i mars. Det er en oppgang på nesten 90 prosent fra samme måned i fjor.

Fiskefôr og bildekk

Data som E24 har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at Norge importerer ulike typer olje til forskjellige bruksområder, som kan være av andre typer enn den oljen Norge produserer mye av. Equinor fikk i mars oljeprodukter levert fra Russland til sitt raffineri på Mongstad.

Aluminium og spesielt ulegert aluminium utgjør en stor del av norsk import fra Russland. Dette er aluminium som bearbeides videre på norske smelteverk for videresalg. Norsk Hydro fikk som tidligere skrevet leveranser av aluminium fra russiske Rusal i mars.

Både Hydro og Equinor har opplyst at dette er kontrakter som ble inngått før krigen, selv om varene ble levert etter invasjonen av Ukraina.

Flere av varene på toppen av importlisten for russiske varer, som olje og aluminium, er blitt holdt utenfor EUs og Norges sanksjoner.

Små i forhold til Tyskland

Prishopp og corona-rekyl trekkes frem som forklaringer for den økte importen.

Jakub M. Godzimirski er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og ekspert på Russland. Han peker på at Norge ikke er noen stor importør av russiske varer.

– Selv om økningen er stor, så er det ikke så mye Norge importerer fra Russland, sier Godzimirski.

Han peker på at Vesten har satset på å begrense Russlands tilgang på penger.

– Nå betaler Norge mer for import, og noe av det havner i den russiske statskassen. Men det er lite i forhold til Tyskland, sier Godzimirski.

Russiske varer utgjorde rundt 3,5 prosent av den totale importen til Norge i mars.

Prisene har steget på store russiske importvarer som olje, gass og aluminium. Det forklarer en del av oppgangen i den norske importen av russiske varer.

Tar tid å endre

– Er du overrasket over at importen øker?

– Vi vil helst stoppe all handel med Russland, men livet er mer komplisert. Norge er ikke alene om den typen problemstilling. EU har snakket mye om arbeidet med å gjøre seg mindre avhengig av spesielt russisk gass, men det tar tid før man klarer å omstille seg.

– Har det noe å si moralsk at Norges import av russiske varer øker så mye nå?

– Allerede i Romerriket sa de: «Penger lukter ikke». Det er først og fremst økonomiske avgjørelser som ligger bak. Men selskapene vil sannsynligvis fra norsk side forsøke å unngå den type oppmerksomhet de får gjennom økt import fra Russland. De vil forsøke å få på plass andre løsninger.

Reagerer

Flere politikere reagerer på økningen i importen fra Russland.

Venstres Ola Elvestuen var tidlig ute og kritiserte regjeringen som følge av importøkningen.

– Norge må slutte å finansiere Putins krig. Dette kan ikke fortsette, sa Venstres Ola Elvestuen.

MDGs nestleder Arild Hermstad vil ha full stans av norsk import fra Russland. Han har bedt om en fullstendig oversikt over hva Norge importerer, og en plan for hvordan vi kan fase ut denne importen.

Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou fra utenriks- og forsvarskomiteen sier det er viktig at handelen med Russlands begrenses til et absolutt minimum.

– Det har vært vårt utgangspunkt i våre samtaler med regjeringen, og så er det deres ansvar å følge opp og følge med, sier Schou.

SVs næringspolitiske talsperson og nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier Norge bør gjøre seg mest mulig uavhengig av Russland og at det er viktig at vi er pådrivere for effektive sanksjoner.

– Da er det viktig med en kartlegging av import fra Russland og en plan for utfasing av den, i tillegg til en oversikt over statusen på sanksjonene som er innført.

Regjeringen svarer

Utenriksdepartementet sier det må være hver enkelts ansvar å ta stilling til hva man gjør eller ikke gjør, utenfor rammen av sanksjonene.

«Vi har forståelse for at virksomheter også tar i betraktning faktorer som eget omdømme eller «føre var»-hensyn, men vi forventer også at alle norske virksomheter selvfølgelig overholder blant annet norsk diskrimineringslovgivning», skrev statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet i en e-post.

Regjeringen jobber nå med å gjennomføre den femte sanksjonspakken. De vurderer om det er behov for norske tilpasninger.