Byrådet i Oslo kaller prisveksten «ute av kontroll» – åpner for å endre leilighetsnormen
Rekordhøye kvadratmeterpriser har økt presset mot Oslos rødgrønne byråd om å fjerne størrelseskravene for nye sentrumsleiligheter. Nå åpnes det for å diskutere oppmykninger med høyresiden.
Denne artikkelen er over to år gammel– Vi skal ikke avvise det, sier byutviklingsbyråd Arild Hermstad (MDG) til E24.
De nye signalene kommer etter onsdagens boligtall, som viser at årsveksten i Oslos boligpriser har passert 15 prosent.
– Det er ingen tvil om at boligprisveksten er ute av kontroll. Det gjør det vanskeligere for nyetablerere å komme inn i markedet, sier byråden.
Den dyre inngangsbilletten til Oslo-markedet står i sentrum for den oppblussede kritikken mot leilighetsnormen – og det rødgrønne byrådet, som har avvist krav om å fjerne den.
Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst
Ikke lov å bygge under 35 kvadrat
Normen krever at alle nye leiligheter i fire sentrale bydeler er minimum 35 kvadratmeter store – og at 40 prosent av dem er på over 80 kvadratmeter.
Størrelseskravene ble innført i 2007. Siden da har plass blitt stadig mer dyrekjøpt for Oslo-boere:
I den ferske februar-rapporten til Eiendom Norge prises hver kvadratmeter i hovedstaden til 86.708 kroner – etter en prisvekst på 110 prosent de siste ti årene.
Helt siden pandemiens inntog tvang Norges Bank til å skrelle styringsrenten til historisk lave nivåer i fjor, har det vært full fart i boligprisene. Parallelt har kritikken mot leilighetsnormen gradvis tiltatt.
I et nylig møte med statsråd Nikolai Astrup (H) foreslo Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen at regjeringen griper inn og gjør størrelseskravene forbudt, av hensyn til «Norges finansielle stabilitet».
Imens har Frp fremmet forslag i bystyret om å avvikle hele leilighetsnormen – noe Høyre sier de støtter.
Ba om 125 millioner – nå er boligen tatt av markedet
– Tiden er kommet for liberalisering
Dét forslaget er «helt uaktuelt» for det rødgrønne byrådet, opplyser Hermstad. Men han åpner altså døren for å gjøre justeringer.
– Byrådet mener at vi i utgangspunktet bør beholde normen slik den er i dag, men vi er åpen for å debattere endringer hvis det fremmes et konkret forslag, sier han.
Carl Geving, sjefen i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), liker den han hører.
– Dette er nye toner fra byrådet, og det er veldig bra. Dagens norm fører til sosiale forskjeller, fordi man trenger høy inntekt for å ha råd til leilighetsstørrelsene normen krever, sier meglersjefen.
Geving sier han særlig er bekymret for unge boligkjøpere som ikke får help av foreldrene.
– Tiden har kommet for å gå ut av skyttergravene og diskutere en liberalisering av normen.
Kruttsterk Oslo-prisvekst i februar: Boliger til fem millioner ble 175.000 dyrere
– Kan få leiligheter til 2,5 millioner
– Hva bør liberaliseres?
– Man må senke grenser for hvor små boliger man kan bygge, og hvor mange man kan bygge av dem. 35 kvadratmeter var hensiktsmessig i 2007 da normen kom, men ikke med dagens priser. Og med dagens byggemetoder kan det også lages kompakte boliger som er mer enn gode nok for alle de i Oslo som bor elene.
– Hvor kompakt skal det være lov å bygge: Under 20 kvadrat?
– Det begynner å bli lite, men la oss si ta utgangspunkt i 25 kvadrat og en kvadratmeterpris på 100.000 kroner – da snakker vi kjøpspriser på rundt 2,5 millioner, noe mange unge faktisk har råd til. Det vil være en sterk forbedring fra dagens Oslo, der slike leiligheter knapt finnes, sier Geving.
Eiendom Norge-sjefen synes også det, selv om han altså har kjempet for et forbud.
Flere motargumenter
– Om man ikke skal sette normen til side, så bør den liberaliseres. Foruten å senke minstekravet til størrelse, kan man da for eksempel øke andelen mindre leiligheter som tillates. Det finnes mange muligheter, selv om vi helst ser at normen fjernes helt, sier Henning Lauridsen.
Foruten at størrelseskravene fører til dyr inngangsbillett til markedet argumenterer leilighetsnormens kritikere med at kravene driver opp prisene ved å kneble boligforsyningen – siden utbyggere ikke fritt får bygge i de størrelsene det er sterkest etterspørsel om.
Motargumentene er imidlertid flere. Normens formål er å sikre variert demografi i hovedstaden, der større familieboliger også har sin plass.
Størrelseskravene gjelder heller ikke i Oslo-områder utenfor sentrum, hvor det fortsatt er mulig å bygge små leiligheter til lavere priser – og det hersker dessuten uenighet om hvordan normens krav har påvirket prisene.
Skylder på flere spekulanter
Selv om byutviklingsråden åpner for justeringer, mener Hermstad effekten vil være svært begrenset.
– Det er en forenkling å late som at det vil fikse boligprisene i Oslo, sier han.
Eiendomsmegler tiet om utgiftsbombe i salgsoppgaven
– Når det gjelder små leiligheter, ser vi også at det er større grad en spekulasjon enn i resten av markedet. Folk kjøper for å leie ut eller ta del i prisoppgangen. Oslo kommer aldri til å ha nok boliger til alle som ønsker å spekulere i boliger.
– Men dere kan forhindre spekuleringen?
– Økt skattetrykk for sekundærboliger er noe vi utreder. Det kan for eksempel gjøres via eiendomsskatten. Ulempen med boligmarkedet er at det svært liberalisert, og tiltak for å hindre spekulasjon krever at det gjøres endringer på nasjonalt plan.
Utelukker ikke mindre størrelser
På konkret spørsmål om byrådet kan gå med på å kutte dagens minstekrav til leilighetsstørrelse, svarer Hermstad «foreløpig ikke».
– Men hvis det kommer et forslag fra opposisjonen, vil vi ta stilling til det, sier byråden.
– Ser du argumentet om at kravet om å bygge minst 35 kvadratmeter var annerledes da normen ble utarbeidet kontra nå, når kvadratmeterne koster så mye mer?
– Jeg tror man skal være veldig skeptisk til å la kortsiktige svingninger i boligprisene styre byutviklingen i et 50- og 100-årsperspektiv. Vi må ha levende gater og en balanse i hvem som bor i byen. Det er dessuten nok små leiligheter i Oslo sentrum allerede.
– Har enslige Oslo-kjøpere råd til en 35 kvadratmeter stor leilighet?
– Det kommer an på hvilken bydel vi snakker om. Sentrumsleiligheter vil være rådyre uansett om de er på 25 eller 35 kvadrat. Men vi vet at boligprisene på Stovner er halvparten så høye som i sentrum, og det er ingenting som hindrer utbyggere i å bygge smått der. Normen gjelder kun i fire sentrale bydeler, sier Hermstad.
