Her skal de ta imot karbon i Øygarden: – Skal kutte utslippene, ikke utviklingen

Statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen til administrasjonsbygget til Northern Lights, som skal lagre klimagass på havbunnen utenfor Øygarden.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Bygningen som vi legger ned grunnsteinen til i dag blir kanskje ikke så veldig stor, men den vil ha stor betydning, sa statsminister Erna Solberg.

Northern Lights er en viktig brikke i regjeringens prestisjeprosjekt Langskip, for fangst og lagring av CO₂. Northern Lights er også etablert som eget selskap, med Equinor, Shell og Total som likeverdige partnere.

Til anlegget i Øygarden skal det komme skip lastet med klimagassen CO₂, som er fanget på sementfabrikken Norcem i Breivik og Fortums bossbrenning i Oslo. Der skal klimagassen mellomlagres før den blir pumpet ut i Nordsjøen, og lagret permanent under havbunnen.

Grunnstein er tidskapsel

– Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til et lavutslippssamfunn og som samtidig legger til rette for grønn, bærekraftig vekst. Som sørger for trygghet, velferd og arbeidsplasser. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen, sa statsministeren under markeringen på Kollsnes.

Grunnsteinen besto av en tidskapsel fylt med blant annet dokumenter fra forarbeidet til prosjektet, en utgave av lokalavisen Vestnytt og et glassmaleri fra elever.

Statsministeren tok flere spadetak med betong for å dekke over grunnsteinen, og markere at arbeidet med det nye industrieventyret er i gang.

Solberg fortalte at hun har jobbet for et nytt karbonfangst- og lagringsprosjekt siden regjeringen droppet planene om fullskala renseanlegg på Mongstad i 2013.

– Er dette din månelanding?

– Jeg har vært veldig tydelig på å aldri bruke det ordet. Vi er kommet mye lenger i dette prosjektet enn man var på Mongstad da det ble kalt månelanding. Vi vet at dette prosjektet kommer til å bli realisert. Det vi ikke vet ennå er om det blir de virkelig våteste drømmene våre om industriutvikling, sier Solberg.

Vil lokke europeiske kunder til Øygarden

Det er anslått at staten vil bruke nærmere 17 milliarder kroner på Langskip. Den første delen av anlegget i Øygarden har en prislapp på 6,9 milliarder kroner.

Når anlegget er fullt utbygd i 2024, har det kapasitet til å ta imot mye mer klimagass enn det som kommer fra de to norske utslippspunktene. Det vil bli det første åpne nettverket for transport og lagring av CO₂.

Under markeringen på Kollsnes onsdag kunne administrerende direktør i Northern Lights, Børre Jacobsen, fortelle at selskapet har besluttet å bore en ny brønn i 2022. Selskapet vil dermed ha to brønner som skal ha en kapasitet på 1,5 millioner tonn i året.

Equinor-sjef Anders Opedal sier karbonlagring vil bli et viktig satsingsområde fremover.

– Det er utrolig spennende å få se at en idé som vi har jobbet med i mange år er blitt til en byggeplass. Først har vi tatt ut gassen av reservoarer, nå skal vi pumpe CO₂ inn igjen, sier Opedal.

– Ansvar for å gå i bresjen

Equinor-sjefen sier norsk oljekompetanse har vært avgjørende for å få til karbonlagring på havbunnen, som man allerede har gjennomført på feltene Snøhvit og Sleipner. Men i europeiske land er det fortsatt en del som er skeptiske til prosjektet, og er redde for at klimagassen kan lekke ut igjen.

– Da må vi fortelle dem at det er vi som kjenner havbunnen best og har jobbet med dette i 25 år. Vi har gjort undersøkelser som viser at trykket under noen formasjoner har vært det samme i 17 millioner år, og det holder seg stabilt. Der er det helt trygt å lagre co₂, sier han.

I forrige uke kom Det internasjonale energibyrået (IEA) en ny rapport slo fast at dersom verden skal nå målet om netto nullutslipp i 2050, trengs det ingen nye olje- og gassfelt etter de som har fått tillatelse i 2021.

Miljøvernere mener rapporten må være en «game changer» i norsk oljepolitikk, og føre til en stans i leting etter nye felt. Men politikerne i de store partiene Høyre, Frp og Arbeiderpartiet sier dette ikke vil endre norsk oljepolitikk.

Opedal sier rapporten viser hvor viktig det er å komme i gang med prosjekter som Northern Lights.

– Den viser hvor mye omstillingen vil kreve. Det vil kreve ny teknologi, hydrogen, karbonfangst- og lagring, og olje og gass produsert til lav pris og med lave utslipp. I prosjekter som dette har oljenæringen et ansvar for å gå i bresjen, og det gjør vi, sier han.