Wizz Air-sjefen til VG: Ikke apekatter fra Øst-Europa

Wizz Air-sjefen Jozsef Varadi langer ut mot fremstillingen av selskapet, bekrefter at de kan ende med å stenge eller flytte baser i Norge hvis de ansatte fagorganiserer seg – og vil ikke si hva de lavest betalte flyvertene tjener.

Denne artikkelen er over to år gammel

Da EU fikk ti nye østeuropeiske medlemsland i 2004, sto Jozsef Varadi og Wizz Air klare på flyplassene og fraktet folk billig vestover til nye jobber og muligheter. To år etter passerte de fem millioner passasjerer. I dag har selskapet 120 fly, dekker 710 destinasjoner i 41 land og har passert over 200 millioner passasjerer med god margin.

Nå skal det ungarske lavprisselskapet erobre Norge.

«Pistol i nakken»

Wizz Air bruker pengebingen til å kapre nye markeder under corona-pandemien. I Norge skapte det storm da de åpnet 15 innenlandsruter og stasjonerte fly i Oslo og Trondheim i høst.

Satsningen beskrives som «en pistol i nakken på Norwegian og SAS». Begge selskapene har tigget om statlige krisepakker for å overleve.

Med sitt utsagn om at Wizz Air er et «flyselskap uten fagforeninger» har Varadi klart noe så sjeldent som å samle norsk høyre- og venstreside i en unison fordømmelse av selskapets holdning.

– Jeg kommer ikke til å fly med et selskap som nekter arbeidere å organisere seg, sa statsminister Erna Solberg i oktober.

Varadi (55) beskrev de som ønsker å boikotte selskapet som «barnslige» i et intervju med Dagens Næringsliv.

Likevel er han full av lovord om forholdet til norske myndigheter underveis i etableringen, når VG spør.

– Jeg må si at den norske regjeringen har gjort det veldig bra. De har vært ikke-diskriminerende og markedsvennlige. Den norske regjeringen er en av de beste, sier Varadi, som flere ganger har klaget over at nasjonale myndigheter beskytter lokale aktører.

– En helvetes debatt

Da VG spør Varadi om hans syn på fagforeninger, starter han med å nyansere.

– Først og fremst vil jeg si at etablering av fagforeninger ikke er opp til meg selv eller noen andre i selskapet, det er den konstitusjonelle rettigheten til alle i de landene vi opererer i. Jeg skal ikke blande meg. Ingen skal blande seg.

Wizz Air har rundt 4000 ansatte og er verdt 30–40 milliarder kroner.

– Vi har en helvetes debatt i Norge om fagforeninger, men det er ikke min beslutning. Det er ikke selskapets beslutning, det er for øvrig heller ikke fagforeningers beslutning – det er de ansattes beslutning.

Varadi hevder fagforeninger kan skade inntjeningen og brukes til andre ting enn lønnskrav.

– Selvfølgelig bruker folk i noen grad fagforening som en måte å hevne seg på selskapet, sier Varadi.

Kan stenge norske baser

Nylig tapte Wizz Air i rumensk høyesterett, som konkluderte med at selskapet diskriminerte 19 personer som startet fagforening. På direkte spørsmål fra VG svarer ikke Varadi nærmere på hvordan selskapet forholder seg til dommen, men hevder at saken var annerledes enn det som har kommet fram.

I sommer uttalte konsernsjefen til et bransjenettsted at «dersom fagforeningene forsøker å fange og drepe oss, stenger vi simpelthen basen og flytter».

– Er det noe dere vil gjøre her i Norge, dersom dine ansatte organiserer seg i en fagforening?

– Jeg tror vi vil krysse broen når vi kommer til den. Vi må se an situasjonen.

– Så det er ikke utelukket at dere stenger og flytter dersom ansatte fagorganiserer seg?

– Vi ser på endringer i forutsetningene for selskapet og så evaluerer vi hvordan vi strukturer det. Det ville være en betydelig påvirkning som vi må vurdere. På linje med endringer i kostnadene på flyplassen, hindringer fra myndighetene eller offentlige avgifter.

– Fagorganisering er et av parameterne dere vil vurdere etter?

– Absolutt.

I stedet for fagforeninger har selskapet opprettet «Wizz People Council», som skal viderebringe synspunkter fra de ansatte til ledelsen.

– Har det formell makt?

– De har ikke en formalisert makt, men de har mye å si i selskapet, sier konsernsjefen og viser til at ansatte i snitt har fått økt lønnen med rundt 25 prosent de siste fem årene.

Holder tett om lønnsnivå

Ifølge nettsiden Glassdoor.com, der nåværende og tidligere ansatte legger ut lønnsinformasjon, tjener britiske flyverter i Wizz Air fra rundt 190.000 kroner med dagens kronekurs.

Varadi nøler når VG spør hva de ansatte tjener.

– Det kommer an på landet. Jeg antar at dere betaler mindre til folk som kommer fra sentral- og østeuropeiske land og plukker bringebær, enn hva dere betaler til den gjennomsnittlige nordmannen.

– Men jeg kan fortelle deg at i hvert enkelt marked vi opererer i, betaler vi veldig konkurransedyktige lønninger.

En av anklagene fra norske fagforeninger er at Wizz Air henter inn kabinansatte som lønnes lokalt i Øst-Europa, og flyr innenriks i Norge, til langt lavere lønninger enn hos norske konkurrenter.

– Hvor langt ned går det? Hva er den lavest mulige lønnen til en flyvertinne i Wizz Air?

– Jeg synes dette er et totalt irrelevant spørsmål, fordi du må sette det i sammenheng med markedet. Du må se hvordan det forholder seg til hva noen i restauranten eller supermarkedet tjener. Vi betaler veldig konkurransedyktig. Det er derfor folk jobber for oss.

– Jeg kan fortelle deg at i Storbritannia, et høyere lønnsmarked, betaler vi dobbelt så mye penger, om ikke mer, enn en del andre steder.

– Men hva er lavest mulige lønn til en flyvertinne som jobber for Wizz Air?

– Jeg skal ikke fortelle deg det, fordi jeg tror du vil bruke det mot meg. Og du vil ta det ut av sammenhengen.

– Er det ikke moderne å være åpne om lønn?

– Å ja, men er det moderne å stadig lyve i mediene i Norge?

– Hvem lyver?

– Det er det som har skjedd.

– Hvem lyver?

– Norske medier, sier Varadi og legger til:

– Vi har sett systematisk at utsagn og setninger blir tatt ut av sin sammenheng, vridd og lagt frem for leserne.

Varadi nekter å oppgi laveste lønn i selskapet, men sier VG kan få opplyst hvor mye den lavest betalte flyverten ansatt i Norge får i lønn. Dagen etter kom svaret per e-post fra kommunikasjonssjef Sanja Pavel.

– For tiden har vi ikke lokale norske ansatte.

VG har bedt Wizz Air legge fram en liste over det konsernsjefen mener er løgner i norske medier eller der utsagn er tatt ut av sin sammenheng.

Det ønsker ikke Varadi å oversende, får VG opplyst.

– Vi kan være likt eller ikke mislikt, men vi vil bli behandlet rettferdig. Og vi kommer til å insistere på det, sier Varadi til VG om hvordan han vil selskapet skal omtales i norske medier.

Mangler kvinner

Wizz Air sjefen klager stadig over diskriminering i flybransjen, statlige subsidier til andre og at Wizz Air ikke får like muligheter.

Reklamefilmer for selskapet er fulle av glade, unge kvinner. Men i toppledelsen er det skrint.

– I lederteamet ditt er bare to av elleve medlemmer kvinner, som er det laveste forholdstallet sammenlignet med SAS, Widerøe og Norwegian. Kjenner du ikke noen kompetente kvinner til å besette noen av stillingene i Wizz Air som menn innehar nå?

– Det er i endring og forbedring. Men det enkle faktum er at i Skandinavia, har dere sannsynligvis 30–40 prosent kvinner i parlamentet. Og i forretninger har dere en stor andel kvinner i nøkkelstillinger. På det europeiske kontinentet synker det tallet. Vi henger etter.

– I den bredere ledelsen nærmer vi oss 30 prosent (kvinnelige ledere, red.anm.). Dette er noe vi jobber med og vi prøver å forbedre. Vi innser at vi faktisk må presse på for å gi kvinnene våre muligheter.

– Har Wizz Air interne retningslinjer mot diskriminering?

– Selvfølgelig. Hør, hør hør, vi er notert på London Stock Exchange. Så prøv ikke å skape et bilde av at disse folkene er apekatter som kommer fra Sentral- og Øst-Europa, og at de ikke vet hvordan folk oppfører seg i land som Norge. Vi måles mot høyeste standard for eierstyring og selskapsledelse, sier Varadi.

I høst ble Wizz Air første flyselskap som fikk autorisasjon fra Det europeiske byrå for flysikkerhet og siden kursfallet da Europa stengte ned i mars, har aksjeverdien doblet seg og er tilbake til gamle høyder.

Avviser ungarsk «slavelønn»

En annen ungarer som har fått massiv kritikk for å trampe på arbeidstageres rettigheter er Ungarns statsminister Viktor Orbán fra det høyreradikale partiet Fidesz.

En nylig vedtatt lov, kalt «slave-loven» av opposisjonen, gir selskaper rett til å pålegge ansatte 400 timer overtid og utsette lønnsutbetalinger med tre år.

Wizz Air har hovedkontor i Budapest og 700 ansatte i landet. Selv om eierstrukturen er i skatteparadiset Jersey, beskrives ofte selskapet som ungarsk.

– Er du enig i disse reformene?

– Vi har aldri brukt den regelen. Det gjelder ikke for oss.

– Men er du enig?

– Jeg er ansvarlig for dette selskapet, ikke for Ungarns politikk. Vi betaler folk raskt, og vi ilegger ikke folk overtid. Når det gjelder kabinansatte, er industrien så regulert at du ikke kan ha overtid.

Bekymrede fagforeninger

Det har vært tradisjon for at kabinansatte på norske innenriksruter har norske lønnsvilkår. Ifølge Norsk Kabinforening, som organiserer ansatte i SAS, er startlønnen for en nystartet kabinansatt i Norge rundt 300.000 kroner.

Dersom opplysningene på Glassdoor.com om lønnsnivået i Wizz Air stemmer, tjener de lavest betalte i selskapet under en tredjedel av sine norske kolleger.

Det er en god lønn i flere Øst-Europeiske land, men kan føre til at konkurrentene vil forsøke å droppe norske ansatte på innenriksruter for å vinne priskrigen, frykter fagforeningene.