Eiendomsbransjen reagerer på boligforslag: – Gavepakke til de rike

Finanstilsynet vil stramme inn utlånsregelverket. Forslaget møter sterk motbør blant dem som lever av å selge boliger.

Denne artikkelen er over to år gammel

Mandag morgen overrasket Finanstilsynet da de kom med forslag om å skrote både boliglåns- og forbrukslånsforskriftene, til fordel for en splitter ny utlånsforskrift.

I den foreslåtte forskriften vil tilsynet gjøre flere innstramminger.

Dette inkluderer blant annet å kutte maksimalgrensen for lån fra fem til 4,5 ganger brutto årsinntekt, og en reduksjon i andelen lånesaker hvor bankene kan gjøre unntak fra regelverket.

Konsernsjef Baard Schumann i eiendomsutvikleren Nordr (tidligere Veidekke Eiendom) er kritisk til det ferske forslaget.

– Jeg tror ikke Jan Tore Sanner vil følge Finanstilsynet sitt forslag om en ennå strengere boliglånsforskrift fordi den er en gavepakke til de rike og umyndiggjør bankene, skriver han på Twitter.

Når E24 ber Schumann utdype uttalelsen sier han at det er «vanskelig å se noe positivt» i tilsynets forslag.

Han mener forslaget til ny forskrift er svært likt det Finanstilsynet la frem sist boliglånsforskriften var oppe til vurdering.

– Dette forslaget vil egentlig bare gjøre det vanskeligere for dem som ikke allerede er inne i markedet. Det er førstegangskjøperne som får svi med dette forslaget, sier Schumann.

– Skuffet

I motsetning til dagens forskrifter rundt boliglån og forbrukslån foreslår nå Finanstilsynet å inkludere alle typer lån fra finansforetak til privatpersoner i en forskrift.

«Etter Finanstilsynets vurdering tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig», skrev tilsynet mandag morgen.

Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen er ikke nevneverdig imponert over tilsynets forslag.

– Vi er skuffet over Finanstilsynets forslag, og etter vårt skjønn kan ikke dette forstås som annet enn et forhandlingsutspill, da det er mer eller mindre det samme som de foreslo ved sist runde, sier Lauridsen i en kommentar.

– Bør få mer lån om man binder renten

Schumann noterer med undring forslaget om å innskrenke bankenes muligheter til å gi låntagere unntak fra forskriften. I dagens boliglånsforskrift har bankene mulighet til å gi unntak i ti prosent av lånene som gis i løpet av et kvartal, med en særregel for Oslo på åtte prosent.

Finanstilsynet foreslår nå å innskrenke dette til fem prosent for hele landet.

– Bankene har vært veldig tilbakeholdende med å gi unntak, rett og slett i redsel for å komme over grensen. Om du setter den så lavt som tilsynet foreslår kunne du egentlig bare automatisert bankene, sier Schumann.

Eiendomsutvikleren mener Finanstilsynet heller burde sett på andre tiltak som kunne gjort det enklere for førstegangskjøpere.

– Man burde for eksempel sett på om man kunne gitt høyere lån dersom folk binder renten i ti år, sier Schumann.

Dette mener han at kan gjøre det enklere for folk som har mulighet til å betale, men som faller utenfor på grunn av at regelverket i dag krever at låntagere skal tåle fem prosent renteheving.

Schumanns forslag får støtte fra Eiendom Norge-sjefen.

– Vi mener det bør etableres unntak i forskriften for førstehjemslån. Førstegangskjøpere med betjeningsevne må kunne gis boliglån uten egenkapital og stresstest på 5 prosent, hvis de binder renten. Slik kan vi fortsatt sikre at folk med vanlig inntekter kan få boliglån, sier Lauridsen.

Vil skrote særegen Oslo-regel

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener boliglånsforskriften slik den står burde videreføres i ytterligere to år fra 1. januar.

– Kraftige innstramminger som foreslått av Finanstilsynet vil være svært uheldig i en situasjon hvor norsk økonomi og husholdningene er avhengig av at boligmarkedet fungerer godt. Finanstilsynets forslag synes preget av et for snevert syn på boligpris- og gjeldsmekanismene, sier Geving i en kommentar.

Når Finanstilsynet nå foreslår en innstramming i fleksibilitetskvoten skroter man samtidig den særegne Oslo-kvoten som i dag ligger på åtte prosent. I Oslo-markedet ble denne innstrammingen gjort etter at boligprisene hadde steget betraktelig mer enn i resten av landet over en periode.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor Finanstilsynet ikke ser behovet for å differensiere kravene mellom Oslo og landet for øvrig. Presset på boligpriser og gjeldsopptak er mye høyere i Oslo og det tilsier at dagens strengere regler for Oslo bør videreføres, sier Geving.