Ordrebøkene var smekkfulle. Så rammet krise på krise på krise.
I januar hadde seismikkselskapet EMGS smekkfulle ordrebøker og et godt håp for fremtiden etter mange røde kvartal. Men i februar begynte det å rakne. Så kom både corona- og Opec-krisen.
Denne artikkelen er over to år gammelSkøyen, Oslo, 2. april: Det er stille i de stilrene forretningslokalene i Karenslyst Allé like utenfor Oslo sentrum.
Én av dem som har blitt igjen på kontoret er Dag Helland-Hansen, salgs- og markedsdirektør for EMGS, som driver med elektromagnetiske undersøkelser, både knyttet til olje og gass, leting etter mineraler og ferskvannskilder til vannforsyning.
Blant annet var EMGS-teknologien i bruk i forbindelse med NTNUs kartlegging av mineraler på havbunnen, som tidligere har blitt mye omtalt.
Helland-Hansen har selv levd et langt liv i oljeindustrien: En rekke år i Chevron, blant annet som letesjef i Norge. Flere år i gamle Saga Petroleum, samt i Svenska, og japanske Idemitsu.
Hadde gledet seg til oppturen
Han har sett oppturene, og de dypeste nedturene.
– Verst var det i 99. Da var vel oljeprisen på 9–10 dollar, sier han.
Nå – etter å ha tatt seg over i oljeservice – er han vitne til ytterligere en krise. EMGS har nå varslet 90 prosent av sine ansatte, både i Norge og utlandet, om at de blir sagt opp.
– Det blir effektivt fra mai. Vi skal prøve å holde kjernekompetanse på plass, både fag og ledelse. Vi prøver på rundt 15 ansatte som kan fortsette, sier han.
Egentlig hadde Helland-Hansen gledet seg til å være med på oppturen for EMGS etter oljeknekken i 2014 til 2016.
– Da jeg så hva EMGS fikk til etter forrige nedtur, forsto jeg at dette var fremtiden for bransjen, bare at den ikke var kjent ennå. Da de spurte om jeg ville bli med, takket jeg ja til det.
– Jeg ønsket å jobbe internasjonalt, og jeg ønsket å jobbe i serviceindustrien når alt var på vei oppover igjen.
Nær 130 ansatte i Odfjell Drilling i Bergen får permitteringsvarsel
Han ler kort. Oppturen varte ikke akkurat lenge.
– Jeg har så lyst til at norsk oljeindustri internasjonaliseres. Det er begrenset hva det er å finne av olje og gass i Norge nå. Da må kompetansen vår ut. Denne jobben har gitt meg mulighet til å reise rundt i verden og snakke med alle oljeselskapene. Jeg har et godt bilde av hvor man må være. Denne teknologien er det som kan gjøre en forskjell, sier han.
Oljeselskapene boret tørre brønner
Teknologien det er snakk om, er enkelt forklart en nisjeavdeling i seismikklandskapet.
Mens seismiske undersøkelser skyter lydbølger ned i bakken for å kartlegge undergrunnen, dreier elektromagnetisme seg om å sende elektrisk strøm i bakken, for så å kunne kartlegge resistiviteten i berggrunnen. Siden olje og gass er veldig resistivt relativt til det som er rundt, kan det bli mye enklere å se hvor det er olje, og hvor det ikke er olje.
Men – og det er et stort men – til å begynne med, i 2002, trodde man at det som skilte seg ut som resisitvt, utelukkende var olje. Det var det ikke.
Det gjorde at de store oljeselskapene boret brønner som var tørre, mens de elektromagnetiske undersøkelsene hadde vist at det burde vært olje der.
– Oljeselskapene har etter dette sagt at EM ikke kan brukes. Men nå vet vi mye mer. Vi har gjennomgått 250 brønner, og vi treffer riktig på 80 prosent av brønnene, sier han.
Eiendomsinvestor Geir Hove: – Det er ikke mulig å redde alle, noen burde lagt ned før coronakrisen
Helland-Hansen har de to siste årene dratt rundt i verden for å overbevise supermajors, altså oljegiganter som BP, Shell, Exxon, og Chevron, om å ta i bruk EM-teknologi igjen.
Det førte til en nesten uvant situasjon i fjerde kvartal i 2019. Ordrebøkene var fulle. En rekke såkalte surveys var booket inn, og 2020 så ut til å bli et år med full rulle for EMGS og skipene de hadde på langtidskontrakter.
– De to siste årene har vi gått fra å ikke ha noen oppdrag til å jobbe oss opp til det beste kvartalet på veldig lenge, kanskje noensinne, sier han.
– Alt så jævla bra ut
Flere av de store oljeselskapene varslet at dersom det ble suksess med EMGS-teknologien, så ville det tas i bruk over alle de internasjonale leteporteføljene.
Det så rett og slett lyst ut.
Men det skulle ta slutt. Veldig brått. Starten på slutten kom før både corona og Opec-trøbbel.
– I januar var alt klart, med fulle ordrebøker hele året. Alt så jævla bra ut. Så kommer februar, sier han.
Da gikk en avtale med Pemex, det meksikanske gigantselskapet, i vasken.
– Det var helt uavhengig av corona og oljepris. Men det var vårt første slag i trynet. Har du tatt inn et skip for seks måneder, så har du ikke noe annet du kan bruke den til umiddelbart, sier han.
Pemex-smellen ble såpass stor at firmaet bestemte seg for å nedskalere fra om lag 125–130 ansatte, til om lag 80.
Men etter hvert som coronakrisen snek seg innpå, og Russland og Opec kranglet om produksjon, gikk oljeprisen langt ned på 20-tallet.
– Måtte si opp alle ansatte
Rett før Norge og en rekke andre land nærmest stengte ned, forsvant den ene kontrakten etter den andre, over hele verden. for EMGS.
– Seismikkselskaper, oss selv inkludert, hadde enorm etterspørsel i slutten av fjerde kvartal, og planla for slik aktivitet. Da får vi faste kostnader. Så blir det som det blir. Da sier det bare bang!
– Jeg kom hjem en dag og kona ba meg roe meg ned. Hun hadde rett i det. Det dunket i adrenalin, og jeg jobbet 24/7, for å redde kontraktene. På ett vis er det inspirerende å forsøke og redde selskapet. Men det er jævlig frustrerende å komme til punktet når alt stopper, sier han.
For å gjøre en lang historie kort: EMGS gikk fra smekkfulle ordrebøker, til så godt som ingenting å gjøre.
– Siden vi er der vi er, og kostnadsbasen vår er dobbelt så stor som inntektsbasen, selv etter at vi har tatt ned en båt, så må vi kutte kostnader. Vi har måttet si opp alle ansatte. Det blir effektivt fra 1. mai. Målet er å beholde 15 personer for å beholde kjernekompetanse. Men det er ikke sikkert det heller går.
– Hjelper ikke om vi ikke er der til neste år
– Oljeselskapene sier «sorry, vi har ikke mulighet i år, alle budsjetter kuttes. Vi kommer tilbake neste år». Men det hjelper svært lite om vi faktisk ikke er der neste år, sier han.
EMGS bestemte seg for ikke å permittere ansatte, men gikk rett til oppsigelser.
– Det er mange som spør hvorfor vi ikke bare permitterer. Det er fordi vi kunne permittert om vi så at det var oppdrag som kom nå i sommer. Men vi har gått fra fulle ordrebøker til at det ikke er noe som helst. Dermed er ikke dette en midlertidig situasjon, slik det må være dersom man skal kunne bruke permittering, sier han.
EMGS har nå to skip kontrahert. Det ene har de kontrakt på ut mai. Det andre har langtidskontrakt frem til september neste år.
– Den må vi nok coldstacke nå, sier Helland-Hansen.
