Skulle kåre Norges mest bærekraftige bedrift: – Det er jo ingen

I en fersk undersøkelse spurte Opinion hva som var Norges mest bærekraftige bedrift. Syv av ti spurte klarte ikke å komme på noe.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Politikere og næringsliv snakker mye om det grønne skiftet, men det kan være krevende å overbevise forbrukerne om at man faktisk driver bærekraftig.

I en undersøkelse som legges frem torsdag har Opinion spurt nordmenn hva de mener er Norges mest bærekraftige bedrift eller merkevare. Spørsmålet ble stilt helt åpent, uten noen alternativer.

– Da hadde vi sett for oss en lang smørbrødliste, men 70 prosent svarer med egne ord: Ingen, sier partner og seniorrådgiver Sunneva Kilsti i Opinion til E24.

– Så hva er da Norges mest bærekraftige bedrift, ut fra denne undersøkelsen?

– Det er jo ingen, da. Norges mest bærekraftige bedrift finnes ikke. Vi tolker dette som om at næringslivets engasjement ikke har nådd helt frem til befolkningen, sier Kilsti.

Undersøkelsen baserer seg på en befolkningsundersøkelse med 1.004 spurte i februar, og en intervjurunde med 61 personer i desember i fjor.

– Tror mange er forvirret

Funnene overrasker ikke leder Bjørn Haugland i Skift – næringslivets klimaledere. Toppene i noen av Norges største selskaper tar del i klimainitiativet Skift, inkludert Posten, Ruter, Storebrand, Obos, Telenor, KLP og Statkraft.

– Den responsen overrasker meg egentlig ikke. Jeg tror mange er forvirret over hva det vil si å være en grønn bedrift. Jeg tror nok mange forbrukere ser dette med bærekraft som en jungel, og er forvirret over alle de ulike merkeordningene, sier Haugland til E24.

– Trenden er åpenbart at bedriftene har en mer strategisk og helhetlig respons på bærekraft enn før. Det er også mer forankret i toppledelsen enn for noen år tilbake. Men det er store variasjoner i hvordan man tar steget, sier han.

– Et potensial for norske bedrifter

Ifølge Kilsti ønsker åtte av ti forbrukere å leve mer bærekraftig, og de knytter dette ønsket til forbruket sitt.

– Men de oppgir at det er vanskelig å vite hva som er det bærekraftige valget. De står i dagligvarebutikken og lurer: hva skal jeg kjøpe nå? sier hun.

Hun tror at norske bedrifter kan ha mye å hente på å tilby kundene veiledning slik at de kan gjøre bevisste valg og bli trygge på at produktene de kjøper er trygge og bærekraftige.

– Det mangler, og der ligger det et potensial for norske bedrifter. Det er helt klart et vakuum når 80 prosent av nordmenn ønsker å bidra til en bedre utvikling både lokalt og globalt, sier Kilsti.

– Mitt inntrykk er at satsingene og samtalene om hva bedrifter gjør er preget av at de skjer på toppen. Mange bedrifter snakker til investorer og andre bedrifter, og ikke så mye til forbrukeren, sier hun.

Haugland er enig i det ligger et potensial for norske bedrifter i å tilby bærekraftige løsninger til forbrukerne.

– Det tror jeg åpenbart at det gjør. Men det er viktig at bedriftene er åpne og presise i sin kommunikasjon om bærekraft. Jeg tror ikke folk er opptatt av at ting skal være perfekte, men selskapene må være tydelige på hvilke områder de fortsatt kan forbedre seg, sier Haugland.

Advarer mot grønnvasking

Kilsti understreker også at selskaper bør være ærlige om hva de gjør og ikke gjør, og ikke overdrive hvor grønne de er.

– Folk er veldig allergiske mot grønnvasking. Bedriftene må ikke være perfekte, men de må være ærlige og tydelige. Forbrukerne aksepterer at bedrifter tar gradvise steg i riktig retning, men de gjennomskuer markedsføring som overdriver eller er uærlig, sier Kilsti.

– Hvis det bare er en brøkdel av virksomheten din som er bærekraftig, så skal du ikke slå så mye på stortrommen, legger hun til.

Resultatet i undersøkelsen betyr selvsagt ikke at det ikke finnes noen bærekraftige selskaper i Norge. Det betyr bare at få merkevarer og bedrifter har utmerket seg slik at folk tenker at de er spesielt bærekraftige.

– Av dem som har et svar er det særlig vannkraft- og avfallsbransjen som nevnes. Ut over dette er svarene så fragmenterte at det ikke er noen av enkeltbedriftene som utmerker seg i befolkningens øyne, sier Kilsti.