Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

E24s kartlegging av kontantstøtten viser at flere milliarder kroner gikk til bedrifter som endte året i pluss. – Det er tvilsom fordelingspolitikk å ta fra sykepleierne og gi til kapitaleierne, sier professor.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Da coronapandemien traff og Norge stengte ned, falt omsetningen i selskapet Onepark som en stein. Selskapet drifter 177 parkeringsanlegg over hele landet. Blant annet parkeringsanlegget ved Gardermoen, Norges største, der inntektene falt med 90 prosent.

For å klare seg gjennom et av de største økonomiske sjokkene i historien, gjorde Onepark som mange andre norske bedrifter. De ba staten om hjelp.

Den statlige kontantstøtteordningen for næringslivet ble innført i all hast i begynnelsen av pandemien, for å unngå konkurser og redde arbeidsplasser. Onepark fikk 26,7 millioner kroner gjennom ordningen i 2020.

Pandemien nær halverte Oneparks inntekter i 2020, sammenlignet med året før. Samtidig gjennomførte selskapet store kutt i driftskostnader og bemanning, ifølge Oneparks årsregnskap.

Ved slutten av 2020 hadde ikke Onepark bare klart å gå i pluss - de leverte det beste resultatet i selskapets historie.

Oneparks årsresultat på 32,7 millioner kroner var godt nok til at selskapet kunne betalt tilbake hele støttebeløpet, uten å ende i minus.

De er ikke alene.

Halvparten gjorde det bedre

E24 har siden juni kartlagt hvordan det har gått med bedriftene som fikk kontantstøtte fra staten i 2020. Til nå omfatter kartleggingen 6,6 av 9,5 milliarder kroner som ble delt ut i 2020. Støtten som er kartlagt, er fordelt på i underkant av 25.000 bedrifter.

Kontantstøtten som foreløpig ikke inngår i kartleggingen, er i hovedsak støtte som ble gitt til bedrifter i konserner, der E24 ikke har kunnet fastslå hvilket av regnskapene i konsernet det er relevant å sammenligne kontantstøtten med.

Kartleggingen viser at de fleste bedriftene opplevde fallende omsetning i 2020. Majoriteten av støtten gikk til disse bedriftene, som til sammen mistet 80 milliarder kroner i omsetning sammenlignet med året før. Likevel gikk flere milliarder av statlige støttekroner til bedrifter som endte med overskudd.

E24s kartlegging viser at:

• Halvparten av bedriftene som mottok kontantstøtte endte med et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.
• Over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap. Til sammen kunne de tilbakebetalt 1,7 milliarder kroner.
• Hvis bedriftene som kunne tilbakebetalt deler av støtten inkluderes i regnestykket, blir beløpet som kunne vært tilbakebetalt 2,1 milliarder kroner.

Bedrifter som har fått hjelp fra staten og gått med overskudd trenger ikke betale tilbake pengene. I sommer mente Sosialistisk Venstreparti (SV) at daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) burde oppfordre til tilbakebetaling, noe Sanner avviste.

Totalt har 534 bedrifter frivillig betalt tilbake i alt 103 millioner støttekroner, ifølge tall fra Skatteetaten.

Har ikke vurdert tilbakebetaling

I E24s kartlegging er Onepark selskapet som kunne betalt tilbake det største støttebeløpet, uten å ende med underskudd.

– Onepark ble stiftet i 2012 og har hatt en jevn vekst gjennom alle årene frem til i dag. 2020 ville under normale omstendigheter uansett ha blitt selskapets beste år og det forventes videre vekst gjennom 2021 og 2022, skriver styreleder Kenneth Bentsen i en e-post til E24.

Ifølge Bentsen har ikke selskapet vurdert å betale tilbake støtten.

– På generell basis vil vi likevel si at støtten har vært viktig for å sikre både arbeidsplasser og vekst videre, skriver Bentsen.

– Hvorfor mener dere det er riktig at støtten også skal bidra til «vekst videre» for Onepark?

– Det viktigste for oss har naturligvis vært å sikre arbeidsplasser og videre drift av selskapet.

Kritisert ordning

Flere økonomer og regjeringens ekspertutvalg, ledet av Steinar Holden, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, har vært kritiske til ordningen. Det er blant annet blitt etterlyst flere krav til bedriftene som mottar støtte, og hevdet at ordningen favoriserer eiere.

Jan Tore Sanner (H), som var finansminister da pandemien traff, har forsvart ordningen. Han har vist til at både regjeringen og Stortinget måtte ta beslutninger under «helt ekstraordinære omstendigheter».

– Mye har vært bra, og en del kunne helt sikkert vært bedre, sa Sanner til E24, da Arbeiderpartiets Hadia Tajik under valgkampen lovet full gransking av krisestøtten.

Tok 20 millioner i utbytte

Onepark er heleid av Bentsen-familien, som bygget opp og solgte storselskapet EuroPark på 90-tallet. I 2012 startet familien Onepark, som omsatte for 850 millioner kroner året før pandemien.

Oneparks styre valgte å ta ut 20 millioner kroner i utbytte i 2020, der mesteparten gikk til Bentsen-familiens selskap Indigo Management. Resten ble overført til Oneparks egenkapital.

– Utbyttet gjelder for året 2019, det ble bare ikke tatt ut før i september 2020, forklarer styreleder Kenneth Bentsen.

– Det kan legges til at dette var det første utbyttet i selskapets historie og det har i tidligere år blitt investert betydelige midler i utvikling av selskapet, skriver han.

– Regjeringen sa at «søkere som mottar kompensasjon oppfordres til å utvise moderasjon i utbetaling av utbytte og bonus». Hva er grunnen til at dere ikke omgjorde vedtaket om å ta ut utbytte?

– Indigo Management AS er en langsiktig og ansvarlig eier som bygger sten på sten og utbyttet fra 2019 var det første i selskapets historie etter mange år med investeringer. Det vil for øvrig ikke bli tatt utbytte for 2020, skriver Bentsen.

Han sier videre at det knytter seg usikkerhet og risiko vedrørende pandemien og parkering også i tiden fremover.

– Naive og lettlurte

E24 har presentert funnene fra kartleggingen for Gisle J. Natvik, professor i økonomi ved BI. Han mener tallene viser at ordningen «ikke var særlig presis», og at de belyser «problemet med å gi penger til bedrifter uten betingelser».

– Det tallene indikerer er vel at politikerne har vært ekstremt naive og lettlurte, og særlig styrker de mistanken om at venstresiden ikke skjønte hva de var med på da de støttet opp om denne ordningen underveis, sier han.

Natvik sier tallene ikke er spesielt overraskende, men at det heller ikke er lystig lesning.

– Det virker av og til som om politikerne tenker at det er et mål i seg selv at bedriftene ikke taper penger, men det er det ikke, sier han.

Natvik medgir at det kan være lettvint å kritisere politikerne i etterkant, men stiller spørsmål ved at ordningen ble videreført langt ut i 2021, etter flere advarsler fra økonomer om svakheter ved ordningen.

– Det blir ikke automatisk verdiskaping av at man gir skattebetalernes penger til en bedrift, men det blir nesten automatisk verditap av å finansiere overføringer, ved at økte skatter svekker incentiver til å jobbe, sier han.

– Det er tvilsom fordelingspolitikk å ta fra sykepleierne og gi til kapitaleierne, sier Natvik.

Antall konkurser gikk ned

Selv om året 2020 var et år med økonomisk krise endte året med 20 prosent færre konkurser enn året før. Under finanskriseårene 2008 og 2009 var det en økning i antall konkurser.

SSB skriver at de ikke har undersøkt årsaken til at konkurstallene falt så mye i 2020.

«Tatt i betraktning at både nasjonal og internasjonal økonomi er svak, kan en så sterk reduksjon i antall konkurser likevel indikere at ulike former for offentlig støtte til en viss grad har vært med på å holde flere svake foretak flytende», skriver seksjonssjef Erik Fjærli, i en artikkel fra SSB.