Revidert budsjett: Varsler kutt i det nye regjeringskvartalet

Slanking av det nye regjeringskvartalet er ett av kuttforslagene til Støre-regjeringen. – Det er tid for innstramming av offentlig pengebruk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det bekrefter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Vi legger derfor frem et revidert nasjonalbudsjett som strammer inn pengebruken. Vi velger blant annet å utsette eller legge bort flere store og dyre statlige byggeprosjekter, sier han.

VG møter ham og finansminister Vedum før revidert budsjett legges frem torsdag.

– Vi kommer til å stanse eller sette på vent flere statlige byggeprosjekter, for å dempe den offentlige pengebruken. Og vi vil redusere oljepengebruken i vårt forslag til revidert budsjett, sier Vedum.

Et av prosjektene de har på bordet er regjeringskvartalet, hvor kostnadene har økt og økt, til prisanslag over 40 milliarder kroner.

Før valget i fjor sa Vedum til NRK at «vi mener man bør nedskalere hele regjeringskvartalet og bruke noen av de andre gamle bygningene vi har her i hovedstaden».

– Det kommer på torsdag, men jeg kan vel si at den kritiske inngangen Senterpartiet har hatt i den saken, har vært klok. Vi har spesielt gått kritisk gjennom de største byggeprosjektene, sier Vedum.

Støre bekrefter at regjeringskvartalet er et av prosjektene.

– Vi har sett på regjeringskvartalet med nøkterne øyne. Det kan jeg si.

Til NRK utdyper han at regjeringen går inn for å droppe hele byggetrinn tre, og skrote både bygning B og E. Regjeringen vil også minimum halvere kostnadene til rehabilitering av G-blokka, og de legger opp til å spare 4–5 milliarder på kuttene.

– Må handle

Hittil er det kjent at kostnadene til nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy i Oslo kuttes med en milliard kroner.

Og Campus-prosjektet ved NTNU i Trondheim skal kuttes med «mange» milliarder, bekreftet utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Dagens Næringsliv i slutten av april.

– Det kommer flere av den type store prosjekter torsdag. Den forrige regjeringen tillot seg noen ganger litt dyre løsninger. Det er lurt å være litt mer nøktern når vi skal bruke folks skattepenger, sier Vedum.

– Når vi får så store ekstrakostnader som vi har fått som følge av krigen i Ukraina, må vi handle. Selv ikke i Norge har vi da råd til å si ja til alt det andre vi er for. Da må vi kutte andre steder, sier Støre.

Han sier at det ikke betyr at alle prosjektene de går løs på, legges bort.

– Vi må unngå at det bygges for mye i en periode der prisene er på topp. Det kan hende at et prosjekt blir utsatt et år eller to, uten at det blir skrinlagt.

– Ikke samferdselskutt i revidert

Vegvesenet presenterte tirsdag en liste over de 20 veiprosjektene de mener bør topprioritertes, de fleste i distriktene.

– Er det aktuelt å sette på bremsene for noen av de prosjektene?

– Det kommer ikke noe konkrete ting på det i revidert. Men vi går gjennom planlagte prosjekter med stor pengebruk og da ser vi på hele bredden.

– Hva med kostnadstunge prestisjeprosjekter som fergefri E39, Ringeriksbane/E16-utbyggingen, intercity på Østlandet, Bybanen i Bergen og Fornebubanen i Oslo og bypakkene?

– Det kommer ikke noen konkrete kutt på samferdsel i revidert, sier Vedum.

– Det kan komme i statsbudsjettforslaget deres for 2023?

– Ja, hva vi kan gjøre bedre og billigere for å kutte kostnader vil stå sentralt. Det er skattebetalernes penger vi bruker og da er det vår plikt å holde kostnadene lavest mulig, sier finansministeren.

Støre sier regjeringen har to hovedprioriteringer fremover.

– Vi skal bruke den unike muligheten vi nå har, til å få de utenfor arbeid inn i jobb. Vår største kapital som land ligger i menneskene. Og så tar vi grep for å få opp tempoet på den grønn omstillingen, sier han og viser blant annet til havvindsatsingen de offentliggjorde onsdag.

De sier det ikke bare kommer kutt og at situasjonen i Norge er god, sammenlignet med andre land.

– I USA hadde man i mars inflasjon på 8,5 prosent og i EU 7,5 prosent. Selv om vi har satt norsk rekord i lav ledighet og sysselsetting, så er vi likevel enda ikke i mål, sier Vedum.

– Unik mulighet

– Vi har en unik mulighet, mener Støre:

– Arbeidsinnvandringen er lavere enn før pandemien, antallet ledige stillinger er rekordhøyt og det er mange utenfor arbeidsmarkedet, som ønsker å arbeide. De som har stått utenfor lenge trenger en litt annen oppfølging for å etablere seg i jobbmarkedet. Vi må vri NAV til å håndtere det, sier Støre.

De sier at rammene rundt revidert er veldig annerledes i år enn tidligere, hvor ekstraordinær pengebruk, lav ledighet og en økonomi som går på høygir, har gitt store utfordringer.

– Vanligvis er revidert første gang i året vi diskuterer store endringer. Nå har vi hatt veldig mange runder allerede med flere revideringer, knyttet til konsekvensene av krigen i Ukraina, sier Vedum.

36,7 milliarder

Han legger frem tallene for pengebruken knyttet til strøm og Ukraina:

– 22,7 milliarder kroner i tiltak for å redusere folks strømregning og 14
milliarder til å styrke forsvaret, bedre den sivile beredskapen og å ta imot flyktninger.

Samlet 36,7 milliarder kroner.

– Og da har vi ikke tatt med det vi har gjort for å hjelpe folk og bedrifter under coronakrisen, sier Vedum.

Peis-løfte

Foran peisen hjemme på Ilseng sa Vedum til VG før jul at det brede lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2022 enn i fjor.

Landets arbeidstagere fikk en reallønnsnedgang i fjor, da lønnsrammen var 2,7 og prisveksten 3,5 prosent.

I år er rammen 3,7 prosent og prisveksten kan komme til å spise opp tilleggene også i år.

– Det løftet foran peisen kan bli vanskelig å holde?

– Partene i oppgjøret legger fortsatt til grunn at det gir grunnlag for reallønnsvekst, men vi ser jo at
usikkerheten er stor, blant annet fordi råvareprisene har skutt i været.

Han legger til:

– De vi er mest bekymret for er
dem med gjeld. Vi må ikke skape nye problemer for folk med for høy pengebruk.

– Veldig sårbare

Støre sier at Norge, med unntak av Danmark, har mer gjeld i husholdningene enn alle andre land i OECD-området.

– Vi er veldig sårbare for rask og kraftig renteoppgang. Det er det som er den største trusselen mot vanlige folk. Derfor er ikke svaret mer og kraftigere overføringer og offentlig pengebruk. Svaret er å holde igjen – for å hjelpe vanlige folk, sier statsministeren.

Rentebudskapet har de gjentatt og gjentatt i den siste tiden.

– Martin Kolberg sa «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» på landsmøtet i 2005, for å vise hva som var viktigst da: Er regjeringens mantra «rente, rente, rente» for å signalisere at lav rente er viktigst for folks lommebok fremover?

– Jeg vil si at Kolberg da, som nå, hadde et godt poeng: Fordi fagbevegelsen i vår har vært med å levere et lønnsoppgjør etter boken, som bidrar til å holde kontroll på kostnadene, sier Støre og fortsetter:

– Med den høye gjeldsbelastningen det norske folk har, så må vi hver dag ta på alvor betydningen av renten. Norges Bank har varslet at den skal opp. Den var på null og da var det mange som økte gjelden. Da skal vi levere en politikk som ikke bidrar til at rentene øker mer enn det Norges Bank har varslet.

De viser til at et prosentpoeng renteøkning gir 25 000 kroner i økte utgifter for en familie med tre millioner i gjeld.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sa nylig til VG at Norges Banks rentebane tar for mye hensyn til importert inflasjon og at de ikke trenger å gjennomføre alle rentehevingene de har varslet.

– God diskusjon

Professor Steinar Holden sa i samme intervju at «jeg tror det ikke vil være nødvendig eller ønskelig å heve renten like mye som Norges Bank har varslet».

– Er dere enige i det?

– Vi i regjeringen skal vokte oss vel for å mene noe om hvordan Norges Bank løser sine oppgaver, men at det er en god diskusjon blant respekterte fagøkonomer, er sunt, sier Støre.

– Hvor mye påvirkes revidert av at Sp bare har en oppslutning på rundt seks prosent?

– Jeg har fokus på å gjøre jobben for folk. Når du har fått velgernes tillit gjennom valg er det et stort
ansvar du føler, sier han og avslutter:

– Det er helt avgjørende å få til et budsjett som gjør at folk som har vanlig gjeld og et vanlig liv, kan se tilbake på krisetiden vi er inne i, og se at vi klarte å sikre tryggheten i hverdagen, selv om det var turbulent og vanskelig til tider, sier Sp-lederen.