Tror hveteprisen vil holde seg høy

Krigen i Ukraina presser hveteprisene til rekordhøyder, men for norske forbrukere vil ikke prisnivået slå inn med det første.

Prisen på hvete har skutt i været etter at Russland invaderte Ukraina. Ukraina og Russland produserer 30 prosent av hveten i verden – noe som symboliseres i det ukrainske flagget – gult nederst og blått øverst.
Publisert: Publisert:

– Selv om det kommer en viss løsning på konflikten, så vil nok markedet fremdeles være nervøst i etterkant, sier Bjørn Gjethammer, administrerende direktør i Norgesmøllene.

– Man vet ikke om avlinger har blitt ødelagte under krigen, og det kan hende at Ukraina og Russland, som produserer 30 prosent av hveten i verden, velger å holde tilbake korn for å sikre seg selv.

Han sier det er vanskelig å spå prisutviklingen på hvete, men han har ingen tro på at den vil gå ned med det første.

Norgesmøllene står bak merkevaren Møllerens, en av Norges ledende på mel- og kornvarer.

Les også

Uro fører til råvaregalopp: Hvete, sink og soya til rekordpriser

Ukraina har varslet at de stanser all eksport av blant annet rug, bygg, bokhvete og hirse ut året, ifølge Reuters.

Prisøkningen på hvete fra råvarebørsen i Chicago har vært så høy som 50 prosent siden Russland invaderte Ukraina, men har siden falt noe tilbake. I skrivende stund ligger den nesten 30 prosent høyere, viser tall fra Infront.

Når 30 prosent av den tilgjengelige hveten forsvinner fra det internasjonale markedet, er det – ikke overraskende – frykt for at prisene kan stige videre.

Tidsforsinkelse på priser

Selv om prisene internasjonalt har blitt høyere, sier Gjethammer i Norgesmøllen at det ikke gir utslag på kornproduktene i butikkhyllene umiddelbart.

– Av hensyn til forbrukeren, så kan ikke prisene på varer justeres hele tiden. Normalt sett har vi to vinduer der prisene kan endres, sier han.

Les også

Professor venter enorm prisoppgang på mat

Christian Anton Smedshaug, tidligere leder i AgriAnalyse, som nå vikarierer som statssekretær i Klima- og miljødepartementet, sier det er en vesentlig tidsforsinkelse fra de internasjonale prisene endres, til de får utslag i Norge.

– Norske priser bestemmes under landbruksoppgjøret, noe som har gitt fordelen med stabile priser over tid. Svingninger på prisene internasjonalt vil ikke merkes av norske forbrukere øyeblikkelig, sier han.

Han tror det helst er importerte hvetevarer, som pasta, kan bli dyrere.

Smedshaug sier også at det er vanskelig å peke ut noen som vil tjene ekstra godt på at hveteprisene er høye.

– Det er vanskelig å se at verdikjeden har noen klare vinnere. Selv om inntektene fra hveten øker, så øker samtidig prisene på både gjødsel, drivstoff og strøm. Totalt sett er det nok kornhandlere globalt som vil tjene mest på prisøkningen.

Det produseres lite hvete i Norge, andre og mer hardføre kornslag er mer vanlig. Her sanker en skurtresker inn havre i Sørum.

Ingen problemer for Norge

Møllerens har allerede merket tendenser til at folk hamstrer kornprodukter fra butikkene. Administrerende direktør Bjørn Gjethammer forteller at folk ikke trenger å være nervøse, da det ser ut til å være nok korn å oppdrive.

– Vi har sett en klar tendens til at folk hamstrer alle typer av våre kornprodukter. Selv om prisene vil forbli høye, så ser vi ingen tegn til at vi ikke skal ha tilgang til nok råvare, forsikrer han.

Ole Gjølberg, professor ved Handelsøyskolen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er enig i at det ikke er noen grunn til å hamstre inn kornprodukter.

Les også

Sterkere prisvekst enn ventet i februar

Høye hvetepriser sier han ikke er et stort problem for Norge.

– Det er et velfungerende internasjonalt marked for korn, og samlet sett er EU-landene verdens største hveteprodusenter. Norge vil ha nok penger til å sikre oss hvete. Høye hvetepriser er ingen stor sak for et rikt land, sier han.

Gjølberg utdyper dette med at ekstrakostnadene på hvete Norge får grunnet krigen mellom Ukraina og Russland, er små sammenlignet med de summene landet drar inn på høye energipriser, på grunn av den samme konflikten.

Høye energipriser er en av grunnene til at professoren ikke tror at norske bønder ikke vil tjene stort på høyere hvetepris.

Publisert: