Avdød pasients far om myndighetene: – Har sviktet totalt og må stilles til ansvar

I mars i fjor døde en kvinne som tidligere hadde vært innlagt til rusbehandling hos Care Service. Faren reagerer sterkt på oppfølgingen hun fikk og norske myndigheters kontroll av behandlingsstedet.

MISTET DATTEREN: I mars 2021 døde datteren til mannen på bildet. Han opplyser at hun døde av alkoholforgiftning.
Publisert Publisert

– Det virker som hvem som helst kan starte rusbehandling uten krav til bakgrunn. Englegård er et eksempel på det, sier faren til den nå avdøde kvinnelige pasienten. Han ønsker å være anonym av hensyn til datterens ettermæle.

E24 fortalte lørdag om hvordan brødrene Rune Hellevik og Jørn Hellevik drev rusbehandlingssenter ved Englegård utenfor Tvedestrand.

Formelt fikk pasienter behandling av Care Service - et selskap heleid av brødrene.

Retten til å drive rusbehandling hadde selskapet fått av statlige Helfo. Dette til tross for at Statsforvalteren i 2019 avdekket grove avvik ved behandlingen pasienter fikk ved senteret:

  • Det ble ikke sikret forsvarlig rusmiddeltesting.
  • Det var svikt i journalføring om inntatte medisiner.
  • Det ble delt ut vanedannende medisiner til pasientene.
Rusinstitusjon mistet godkjenning etter flere bekymringsmeldinger

Helfo forvalter hvert år flere titalls milliarder til ulike former for støtte til helsetjenester. Etaten godkjenner tilbydere innenfor ordningen fritt behandlingsvalg (FBV).

Når en virksomhet får Helfo-godkjenning kan de for eksempel fakturere det offentlige for en døgnpris per pasient.

– Helfo og tilsynsmyndighetene har sviktet totalt og må stilles til ansvar for at useriøse aktører profitterer på pasienter i sin mest sårbare fase i livet, sier faren.

Care Service mistet i 2021 godkjenningen fordi avvikene ved behandlingssenteret var gjentatte og så omfattende at det var vanskelig å se at det kunne rettes.

Faren til den avdøde kvinnen sier datteren fortalte om et begrenset behandlingsopplegg som stadig avtok:

– Oppfølging av lege og psykolog opphørte mer eller mindre, og det var få pasienter som møtte til gruppesamtaler. Alt var basert på frivillighet og uten kontroll.

– Å ruse seg ble fort en del av oppholdet, og Englegård ble bare et oppholdssted for henne. Hun var svært syk, og Englegård uten forsvarlig behandling var et livsfarlig sted å være for henne, uten at vi skjønte det da. Hun døde bare dager etter hun forlot stedet.

Kvinnens familie oppgir at hun døde av alkoholforgiftning, hun var da utskrevet av institusjonen og bodde i en privat bolig.

BEHANDLET RUSPASIENTER: Care Service og Stiftelsen Holt behandlingssenter har drever rusbehandling på eiendommen Englegård i Tvedestrand.

– Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at en tidligere pasient gikk bort. Av hensyn til taushetsplikten og at vi ikke hadde behandleransvaret da dødsfallet skjedde, kan jeg ikke kommentere mer om saken såfremt ikke avdødes familie opphever taushetsplikten, , sier Jørn Hellevik som var styreleder i Care Service.

– At behandling av ruspasienter ikke alltid lykkes er dessverre ikke uvanlig, men alltid like trist, og det skjer både hos offentlige, ideelle og private behandlingssteder. Vi synes også det er trist hvis slike tragiske enkelthendelser brukes inn i en ideologisk kamp mot private aktører, fortsetter han.

Kvinnens far understreker at behovet for behandling av ruspasienter ikke kan dekkes av det offentlige alene, og beskriver det å avvikle fritt behandlingsvalg som en «fallitterklæring».

– Englegård er et eksempel på manglende myndighetskontroll og ikke et argument mot ordningen. Krav og kontroll av både private og offentlige behandlingssteder må skjerpes, sier faren.

Fikk ny Helfo-godkjenning

Kort tid etter at Care Service mistet godkjenningen, gikk selskapet konkurs. Helfo varslet i den forbindelse at det ville bli gjennomført en kontroll av pengene som var utbetalt til Care Service.

Uker senere søkte Jørn Hellevik om ny Helfo-godkjenning for et rusbehandlingssenter på samme adresse.

Nå gjennom stiftelsen Holt behandlingssenter – det fikk han.

Faren til den avdøde kvinnen reagerer på hva slags kontroll som ble gjort da Care Service og Holt fikk godkjenning av Helfo.

For mye tillit, for lite kontroll

– Å få godkjenning for rusbehandling virker bare som en papirøvelse. Dokumenterer du faglige minimumskrav er det bare å starte opp. Uten klager er det heller ingen kontroll i ettertid, sier faren.

– Bakgrunnssjekken på de som drev Englegård må ha vært totalt fraværende. Hadde Helfo gjort jobben sin hadde dette stedet aldri sett dagens lys, sier han.

Sommeren 2021 konkluderte Helfo med at Care Service må betale tilbake 1,38 millioner kroner som feilaktig har blitt utbetalt.

Brødrene har klaget på kravet, og saken er ikke avgjort. Kravet har ikke hatt konsekvenser for godkjenningen av det nye behandlingssenteret.

– HAR SVIKTET: Faren mener Helfo og tilsynsmyndighetene har sviktet og må stilles til ansvar.

Uenig i kritikken

Kristin Bøgseth, avdelingsdirektør i Helfo pasientformidling, skriver i en e-post til E24 at Helfos ansvar er å vurdere om vilkårene for å få godkjenning er oppfylt i tråd med forskriften for fritt behandlingsvalg.

Etaten gjør ikke andre vurderinger enn det som følger regelverket.

Hun mener det blir feil å vise til «faglige minimumskrav» da de kun har myndighet til å vurdere om virksomheten oppfyller forskriftsfestede krav for godkjenning eller ikke.

Bøgseth sier også at de er uenige i oppfatningen av at det ikke gjøres kontroller.

– Helfo følger opp godkjente leverandører for å sikre at vilkårene for godkjenning er oppfylt også etter at godkjenning er gitt, sier Bøgseth, og viser til systematiske oppstartsmøter, tertialvise rapporteringer, og oppfølgingsmøter.

– Helfo varsler tilsynsmyndighetene dersom vi i vår oppfølging mistenker at en virksomhet driver uforsvarlig, sier hun.

Bøgseth presiserer overfor E24 at de ikke har hjemmel til å foreta bakgrunnssjekk av enkeltpersoner som driver en virksomhet.

– Helfo er av den oppfatning at saksbehandlingen både på søknadstidspunktet og i oppfølgingsarbeidet har vært i tråd med gjeldende regelverk.

Kristin Bøgseth avdelingsdirektør Helfo pasientformidling

Har ikke hjemmel

E24 har stilt Helfo en rekke spørsmål om hvorfor Care Service’ godkjenning ikke ble trukket tilbake tidligere og hvorfor Holt behandlingssenter fikk Helfo-godkjenning bare måneder etter at Care Service mistet sin.

Avdelingsdirektør Bøgseth sier Helfo ikke kan stille krav til formell kompetanse hos ledelse eller administrativt ansatte i virksomheten.

– Det er virksomheten som søker om godkjenning etter FBV-forskriften, og det er ingen bestemmelser i dette regelverket som gir grunnlag for å sette begrensninger eller krav til eiere eller administrativt ansatte, sier hun.

Bøgseth sier det ikke er gitt at en godkjenning trekkes tilbake selv om Statsforvalteren konkluderer med brudd på helselovgivningen.

Dersom Statsforvalteren for eksempel legger til grunn at lovbruddene er rettet, må Helfo ta det inn i vurderingen om det er grunnlag for å trekke tilbake en godkjenning, forklarer hun.

Bøgseth peker på at det er virksomheten som har ansvaret for å yte forsvarlig helsehjelp, og at det er Statens helsetilsyn og Statsforvalteren som er tilsynsmyndigheter.

– Helfo har ikke hjemmel til å gå inn i vurderinger av den helsehjelpen som ytes.

Hun understreker at det er virksomheten som søker om godkjenning og ikke enkeltpersoner. Derfor ble Holt behandlingssenter vurdert selvstendig, selv med samme styreleder og drift på samme eiendom.

HADDE MØTE: 14. mars besøkte ordføreren i Tvedestrand Marianne Landaas Holt behandlingssenter for å diskutere omdømmet deres.

– Ukritisk heiagjeng

– Tvedestrand kommune har også et ansvar her. De fremstår som en ukritisk heiagjeng for arbeidsplasser, uten å skjønne de tragiske konsekvensene det kan gi, sier faren til den avdøde kvinnen.

Ordfører Marianne Landaas (H) i Tvedestrand sier kommunen hverken har ansvar for eller myndighet til å regulere en virksomhets drift.

– Så lenge eiendommen er regulert til næring, kan ikke kommunen nekte en eier å etablere lovlig næringsvirksomhet der, sier Landaas.

– Det er Helfo som godkjenner de enkelte aktører innen fritt behandlingsvalg, og det er Statsforvalteren som har tilsynet. Kommunen har således hverken ansvar eller myndighet i forbindelse med opprettelse eller drift av slike institusjoner, sier hun.

Publisert