Innbyggerne i Oslo og Bergen taper milliardbeløp på billig strøm

Strømprisene slår rett inn i budsjettet til landets to største byer. Det gir store utfordringer i 2021.

Denne artikkelen er over to år gammel

De lave strømprisene i 2020 er til glede for privatøkonomien, men går kraftig utover Oslo og Bergens kommuneøkonomi.

Det rødgrønne byrådet i Oslo foreslår i kommunebudsjett i 2021 å kutte 623 millioner kroner i aksjeutbytter. Det kommer på toppen av et kutt på 713 millioner i år. Kommunens utbytte kommer i hovedsak fra selskapet Hafslund E-CO, i tillegg til noe fra Fortum Oslo Varme.

Det årlige utbyttet både i år og neste år var planlagt å være på rundt 1,5 milliarder kroner. Kuttet i Oslos kraftinntekter var merkbart, og flere av de rødgrønnes største valgløfter må utsettes.

– Disse strømprisene kunne ingen forutse. Det gjør det ekstra vanskelig når det skjer i tillegg til koronapandemien, sier Einar Wilhelmsen (MDG), som er finansbyråd i Oslo.

Bergen: – Dramatisk

I Bergen ligger utbyttet fra kraftselskapet BKK an til å bli halvert. I et brev fra BKK til eierkommunene venter de både svakere resultat og lavere utbytte. Bergen kan ende opp med å få sitt BKK-utbytte redusert fra 230 millioner i 2020 til rundt 90 millioner i 2021.

Utbyttene fra kraftselskapene går begge steder rett inn i kommunenes driftsbudsjett. Dermed får landets to største byer et kraftig redusert handlingsrom.

Erlend Horn (V) er finansbyråd i Bergen. Han kan ikke si nøyaktig hvor stor svikten blir.

– Men vi får et dramatisk utbyttetap, slår han fast.

Mye snø i fjellet og høye temperaturer har presset strømprisen langt under normalen. Laveste noensinne, sa analytiker Tor Reier Lilleholt i Wattsight til E24 i juni. Redusert forbruk som følge av pandemien har også spilt inn på prisen.

Stabilitet i Stavanger

Kuttene står i skarp kontrast til situasjonen i Stavanger. Kommunen eier 45,7 prosent av Lyse. Der har de tidligere holdt igjen i gode år, for å kunne opprettholde utbyttenivået under dårlige år.

– Vi tåler et dårlig år med vår modell, sier finansdirektør Eirik Børve Monsen i Lyse.

Deres langsiktige ambisjon er at 60 prosent av overskuddet skal gå til eierne. Det er kommunaldirektør Per Kristian Vareide i Stavanger fornøyd med.

– Vi ønsker heller stabilitet enn å maksimere fra år til år. Det kan skape usikkerhet, som er vanskelig å håndtere, sier Vareide.

Oslo tror på egen modell

I Hafslund E-CO har de ingen formell regel for utbyttenivå. Der tar styret en vurdering fra år til år.

Finansbyråd Wilhelmsen i Oslo synes utbyttepolitikken i Oslo er god.

– Jeg tror det er en fornuftig modell. Kommunen er en langsiktig og god eier. Vi har økonomi til å tåle slike svingninger.

– Hva med et bufferfond for de dårlige årene?

– Vi har Premieavviksfondet. Det kan man også lene seg på i spesielle situasjoner. Men vi vil helst ikke bruke av det, sier han.

Premieavviksfondet tilhører egentlig pensjonskassen i kommunen. Det er enkelt forklart pensjonskassens buffer i tilfelle dårlige tider og er på rundt 3 milliarder. I kommunebudsjettet for 2021 foreslår byrådet å bruke 200 millioner av fondet, og de legger opp til å bruke 50 millioner året etter.

Øystein Sundelin er gruppeleder for Høyre i bystyret i Oslo. Han mener det er vanskelig å legge om modellen eller opparbeide et bufferfond for dårlige tider.

– Dette er penger vi trenger. De føres rett inn i bykassen og ut igjen til velferd. Det er vanskelig å gå bort fra det nå. Men skulle man først gjort det, er kanskje dette tiden, siden utbyttet er så lavt, sier han.

Vurderer endringer i Bergen

Finansbyråd Horn i Bergen sier en nedgang i inntekter på 100 millioner kroner vil gi dem en utfordring.

– Det svekker handlingsrommet vårt. Vi får et tøft og stramt budsjett. Det skyldes også korona og andre utfordringer, sier Horn.

Venstre-politikeren ønsker ikke å forskuttere hvilke grep de nå må ta.

– Men når vi får en sånn svikt, må vi se på alle budsjettposter for å finne en løsning, sier han.

BKK har en langsiktig plan om å gi 70 prosent i utbytte. Anne Marit Steen er økonomidirektør i BKK. Hun har sans for det Lyse i Stavanger har gjort.

– Lyse holder igjen under gode år. Det kunne vært et godt alternativ. Vår utbyttepolitikk er satt for å få en høy kredittvurdering på våre lån, sier hun.

Horn sier at Bergen kommune, i dialog med BKKs styre, må vurdere om de skal ta grep.

– Men jeg tror andre modeller også kan ha sine svakheter. Utbyttepolitikken har vært god de siste årene. Den har gitt stabile utbytter. I år har vi en ekstraordinær situasjon, med rekordlave strømpriser, sier han.