Norske tunneler henger 15 milliarder etter

Veivesenet mangler penger til å få 150 tunneler til full standard.

2013: Både i 2013 og i 2015 brant henholdsvis et vogntog og en turistbuss i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane. Gudvangatunnelen er over 11 kilometer lang - og er en av tunnelene som skal opp på EU-standard innen 2019. Tunnelen ble bygget i 1991 etter den tids standard. MARIE HAVNEN

Tirsdag brant det i Gudvangatunnelen i det som er omtalt som en svært ødeleggende brann.

Oppryddingen og tilbakeføringen av Norges nest lengste veitunnel er likevel bare en liten del av hva det vil koste å bringe norske tunneler til å tilfredsstille sikkerhetskrav og fikse vedlikeholdsetterslepet.

Halvparten av alt

Det norske tunneletterslepet er nemlig på rundt 15 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt halvparten av det totale etterslepet på veier i Norge, ifølge Statens vegvesen.

Les også:

Les også

Anbefaler tilfluktsrom i norske veitunneler

Nær fire milliarder kroner er hva de regner med det vil koste å få rundt 200 tunneler til å fylle kravene EU har stilt til norske tunneler. Til nå er veivesenet ferdig med rundt 50, og 148 tunneler gjenstår.

Fortsatt gyldig

Etterslepet i milliarder ble opprinnelig beregnet i 2012, men er fortsatt gyldig, ifølge sjefingeniør Gudmund Nilsen i Vegdirektoratet.

Les også:

Les også

Disse tunnelene vil trolig aldri tilfredsstille kravene

— Vi har kvalitetssikret beregningene for tunneler og broer, og tallet fra 2012 er fortsatt riktig med mindre justeringer.

Under halvparten av pengene, åtte milliarder, er blitt løyvet i et program for å gjøre det grøvste frem til 2019.

Det betyr at noen tunneler vil få full rehabilitering og sikring. Ved andre tunneler vil det kun bli gjort det veivesenet omtaler som «kritisk forfall» frem til 2019.

Les også:

Les også

Etter forrige brann avviste veivesenet å bruke varmekamera. Nå er tonen en annen.

Samtidig brenner det i snitt en gang i måneden i en av de 67 tunnelene som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har listet opp som særlig utsatt: De tungt trafikkerte, de lange eller de undersjøiske. I over halvparten av brannene er det vogntog eller annen tungtrafikk som antenner.