Det blir høyere erstatning for trafikkskader

Nye regler fører til at erstatningen til unge trafikkofre blir mye høyere. «En milepæl» sier trafikkskadedes organisasjon.

Stine Solberg (25) ble skadet i en trafikkulykke i 2015. Aftenposten/E24 besøkte henne og foreldrene Bjørn Einar og Gunhild Solberg i desember 2020.
Publisert: Publisert:

Justisdepartementet har fastsatt en forskrift som i stor grad vil bestemme beløpene i erstatningssaker. Departementet har senket renten som skal brukes når erstatningene blir fastsatt.

Erstatningene kan bli inntil 70 prosent høyere, gitt noen forutsetninger. Blant annet vil unge trafikkofre med den nye forskriften få mye høyere erstatning, skriver Aftenposten/E24.

Det er ordninger for pasientskader, voldsoffer, trafikkskader og yrkesskader. Erstatninger fra forsikringsselskap og offentlige ordninger er det vanligste.

Renten er viktig

Gjennom forsikringen får mange trafikkofre erstatning de skal leve av resten av livet. Dette skjer ved én stor utbetaling. Da er det avgjørende hvilken rente som blir lagt til grunn for avkastningen av disse pengene inn i fremtiden.

Eller sagt på en annen måte:

  • Jo høyere forventet rente som blir lagt til grunn for fremtiden, desto mindre penger (les: erstatning) trenger trafikkofferet her og nå for å kunne ha en gitt årlig sum å leve for i fremtiden.
  • Ved lavere forutsatt, forventet rente vil trafikkofrene trenge mer penger (les: erstatning) her og nå for å få den gitte årlige summen å leve av i fremtiden. Erstatningen blir høyere, desto lavere renten er.

Justisdepartementet har nettopp fastsatt en forskrift som senker renten som legges til grunn fra 4 prosent til 2,5 prosent. I noen tilfeller senkes den helt ned til 1,5 prosent. Dette er realrenter, det vil si oppnådd rente minus prisvekst. Eksempel: Rente 6 prosent i banken og prisvekst 2 prosent gir 4 prosent realrente.

Slutten på 30 års kamp

Personskadeforbundet er en organisasjon som arbeider for å styrke rettighetene for alle som blir påført personskader. Organisasjonen kaller den nye forskriften en milepæl i norsk erstatningsrett.

– Endringen vil gi skadede høyere og mer rettferdig erstatning. Den vil i større grad enn i dag være i tråd med prinsippet om «full erstatning», sier assisterende generalsekretær Per Oretorp.

Han sier dette markerer slutten på en kamp forbundet har drevet i 30 år.

– Den høye renten har gjort at skadede aldri har fått den erstatningen de egentlig har hatt krav på. Reglene har lagt til grunn at de har kunnet forvalte sin erstatning til høyere avkastning enn det profesjonelle finansfolk oppnår, sier han.

Egentlig ville forbundet at renten skulle vært enda lavere.

– Mange plasserer pengene i bolig. Utenfor de store byene er den reelle avkastningen av boliginvesteringer lavere enn 2,5 prosent. Akkurat nå er dessuten prisveksten svært høy, slik at realrenten er negativ. Men ett sted må vi legge oss, og selv om vi ikke er kommet helt i mål, er vi fornøyd med den store reduksjonen i renten, sier Oretorp.

Stine Solberg (25) har verge og må etter koven sette erstatningspengene i banken til lav rente. Aftenposten/E24 besøkte henne og foreldrene Bjørn Einar og Gunhild Solberg i desember 2020.

Hjelper ikke alle

Aftenposten/E24 skrev i desember 2020 om Stine Solberg (25) som fikk store skader etter en trafikkulykke i 2015.

Rentesaken ble i fjor høst sendt ut på høring.

– Det er utrolig bra at dette det blir endret. Det er en glede. Dette hjelper ikke Stine, men det hjelper dem som kommer etter henne, sa faren Bjørn Einar Solberg til Aftenposten/E24 da.

Stine Solberg fikk erstatningen fastsatt etter en realrente på 4 prosent. Det betydde at hun over tid skulle klare å oppnå en høyere avkastning på erstatningspengene enn det Oljefondet klarer. I Stortingets bruk av fondet blir det antatt at det klarer 3 prosent avkastning over tid, regnet som en realavkastning.

Aftenposten/E24 skrev også om en kvinne i Steinkjer som var i samme situasjon.

Lovpålagt å bruke bank

Noen av erstatningsofrene er så unge eller så skadet at de blir satt under vergemål. Da er det statsforvalteren som forvalter erstatningen på deres vegne til det som blir ansett som deres beste.

Solberg, som Aftenposten har skrevet om, er under vergemål.

Loven pålegger statsforvalteren å plassere pengene i banken, eventuelt det som er igjen etter kjøp av bolig. Andre mottakere av erstatning står fritt til å plassere pengene. De kan for eksempel plassere erstatningspengene i aksjefond.

Aksjemarkedet har over tid en klar tendens til å gi høyere avkastning enn banken.

Denne forskjellen blir det nå tatt hensyn til. Utmåling av erstatning til dem som er under vergemål skal beregnes med en rente på 1,5 prosent. Det betyr at de, alt annet likt, vil få utbetalt høyere erstatning andre. Grunnen er at de mest sannsynlig vil oppnå relativt lav avkastning i banken.

Les også

Staten forventer 4 prosent avkastning av erstatningen hennes. Loven pålegger henne å sette pengene i banken til negativ rente.

Les også

Nye regler gir høyere erstatning til trafikkofre. Men for sent for Stine.

70 prosent mer

Beregninger utført for Aftenposten/E24 av advokatfirmaet Ness Lundin viser hva denne rentesenkingen kan bety i kroner og øre. De har brukt et program laget av selskapet Jussystemer. Det blir brukt i erstatningssaker ved domstolene og av forsikringsselskapene.

Beregningen er gjort i to eksempler der erstatningen skal kompensere for tapte inntekter i fremtiden, gitt en rekke forutsetninger. (Se faktaboks.)

Endringen i forskriften betyr i de to eksemplene at erstatningen kan øke med inntil 70 prosent.

Publisert: