Seniorøkonom ser snarlig rentetopp: – Resesjonslampene blinker

(E24) Norges Bank øker styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Seniorøkonom i Handelsbanken tror det er sannsynlig med rentetopp i starten av 2023.

– Dette var akkurat som ventet på forhånd. Vi ser også at Norges Bank gjør veldig små endringer i rentebanenrentebanenGrafen som illustrerer hvordan sentralbanken tror at styringsrenten blir frem i tid. , sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til E24.

Etter torsdagens renteheving ligger styringsrenten på 2,75 prosent.

Sentralbanken ser for seg én renteheving til i første kvartal neste år, og så er det godt mulig rentetoppen er nådd for denne gang.

– Det stopper mest sannsynlig der, sier Midtgaard.

Vurderingene sentralbanksjef Ida Wolden Bache har gjort bygger i stor grad på høyere inflasjon, og på den andre siden at vekstutsiktene i økonomien har vært svakere den siste tiden, påpeker hun.

– ResesjonslampeneResesjonslampeneResesjon betyr tilbakegang i økonomien, vanligvis i form av negativ vekst for bruttonasjonalprodukt (BNP). blinker.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er klar på at Norges Bank nå ikke har latt seg skremme av de mørkere utsiktene.

– Det er helt tydelig at Norges Bank ikke har fått kalde føtter. De ønsker fortsatt å heve renten videre opp til i alle fall 3 prosent, med en viss sannsynlighet for 3,25 prosent innbakt i rentebanen.

Samtidig blir neste rentehopp mest sannsynlig i mars, og ikke i januar som først ventet.

– Så de sakker på tempoet og har bedre tid nå enn de oppfattet tidligere. Det blir avgjørende hvordan ting utvikler seg videre, men overskriften på dagens innledning er «prisveksten er for høy». Så de banker inn budskapet, Norges Bank har ikke lent seg tilbake og pustet lettet ut. De er fortsatt på alerten, sier Haugland.

– Jokeren blir arbeidsmarkedet

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets fastslår at rentehevingen og den videre banen er som ventet.

– De antyder en viss sannsynlighet for at de kan heve til 3,25 prosent hvis inflasjonspresset ikke avtar til våren, og det var vel omtrent som ventet. De må signalisere at de er villige til å heve mer hvis det skulle bli behov for det, sier Holvik, som legger til at taktikken likner den Fed fører i USA.

– Jokeren fremover bli arbeidsmarkedet og hvor stramt det blir. Vi ser en voldsom etterspørsel etter de med riktig kompetanse innen IT og fagarbeidere innen teknisk kompetanse.

Holvik understreker at det kan bli krevende inn mot neste års lønnsoppgjør om ikke inflasjonen kommer ned i forkant.

– Forhåpentlig har vi sett toppen av inflasjonen, og at det dermed kun blir én renteheving til.

Boligprisene skal falle

Sjeføkonom Hilde Karoline Midsem i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL) sier hun ikke tror denne rentehevingen isolert sett vil få sterk effekt.

– Dette er en utvikling som ventet. Rentebanen er ørlite grann lavere enn i september, men bare litt. Hvis jeg skulle trodd noe annet, så måtte det være at den ble enda lavere enn den ble, men dette er ikke uventet, sier Midsem.

– Hovedsakelig er det fordi boligprisfallet har vært kraftigere i høst enn Norges Bank anslo, og de har fått kraftige signaler fra sitt regionale nettverk om at bedriftene forventer produksjonsnedgang og dårligere lønnsomhet fremover. Samtidig er det helt ventet at de øker nå, med høy inflasjon og lav arbeidsledighet.

– Dette får ingen sjokkeffekt inn i boligmarkedet, tror jeg.

Midsem og NBBL venter en årsnedgang i boligprisene på 4 prosent på landsbasis neste år. Norges Banks anslag er et fall på 4,3 prosent.

– Jeg tror den korreksjonen vi har hatt i høst fortsetter i noen måneder til. I andre halvår neste år vil nedgangen stoppe og vi vil få en flat vekst.

– Det som er spesielt nå er at det er utsikter til en nedgang i disponibel realinntekt neste år.

Det er historisk sett svært uvanlig, vi må 30 år tilbake for å finne en slik nedgang, sier Midsem.

– Det er selvfølgelig inngripende i husholdningenes økonomi, fordi det fører til at de må kutte, og de må være langt mer forsiktige når de skal kjøpe bolig. Det er forklaringen på at jeg tror på boligprisnedgang.

– Det skal litt smerte til

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets påpeker at det norske folk fremdeles ikke har merket den siste renteøkningen fra november, og at mange har mye oppsparte midler.

Det taler for at rentehevingene ennå ikke har fått full effekt i økonomien.

– Men det er en klar forventning fremover at veksten vil bli dempet. Det Norges Bank prøver på er å få ned prisveksten i norsk økonomi.

– Det skal litt smerte til i norsk økonomi for å være sikker på at vi får ned inflasjonen.

Han forteller at sentralbanken ikke venter at inflasjonen kommer ned med det første.

– Den blir litt lavere, men holder seg høy. Det er forventninger om at lønnsveksten blir høy, mest av alt fordi prisveksten ventes å bli høy.

Norges Bank har nå et anslag på fem prosents prisvekst neste år.

– Det er veldig langt unna målet på to prosent, sier Olsen.

Fremdeles høy prisvekst

På forhånd ventet alle de 15 økonomene i en Bloomberg-undersøkelse at renten ville heves med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent, det høyeste siden 2009.

Renteøkningen skjer for å dempe prisveksten.

Den ligger fortsatt skyhøyt over målet på to prosent, selv om den har dempet seg i det siste.

Inflasjonen lå på 6,5 prosent i november, sammenliknet med året før.