Sjeføkonom etterlyser «korona-pressekonferanser» om renten

(E24) – Norges Bank må tydeligere få frem alvoret i situasjonen vi står i nå, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank. Han mener sentralbanken bør se til Bent Høies opptredener under pandemien.

Knudsen er kritisk til Norges Banks kommunikasjonsstrategi. Han mener banken ikke har klart å formidle alvoret i den «enormt spesielle» situasjonen norsk økonomi står i.

– Vi står overfor den største renteoppgangen i moderne norsk historie, folk har aldri hatt så mye gjeld før og vi er helt i verdensbunnen når det kommer til hvor mange som har fastrente, sier Knudsen til E24.

Realitetene i rentehoppene som allerede har kommet og som også er varslet fremover, er etter hvert svært inngripende for både folk og bedrifter, mener Knudsen. Derfor har han følgende pedagogiske utfordring til banken:

– Det er på tide at Norges Banks pressekonferanser har likhetstrekk med Bent Høies pressekonferanser under pandemien. Mens Høie snakket enkelt og klart, er rentemøtene nokså utilgjengelige for mange, både bedrifter og vanlige folk, sier Knudsen, og føyer til at selv økonomer må spisse ørene for å forstå hva banken mener.

Og torsdag står Norges Bank til eksamen, når de skal ha sitt sjette rentemøte for året.

I dag har Norges Bank pressekonferanse kun etter fire av sine åtte årlige rentemøter. September-møtet er et såkalt hovedmøte, hvor banken har en påfølgende pressekonferanse etter at en rentebeslutning er tatt.

Men slik situasjonen er nå, burde man ha pressekonferanse etter hvert møte, mener Knudsen.

– En pustepause

Knudsen, som tidligere jobbet som rådgiver i Norges Bank, er klar over at banken er varsom med å gi råd. Men han mener at det nå er det eneste riktige å gjøre.

– Nå har de anledning til å si at dersom folk tar det noe roligere, en pustepause, så vil inflasjons- og rentepresset kunne dempes, sier Knudsen.

Selv tror han som de fleste andre økonomer, at Norges Bank vil heve renten fra 1,75 prosent til 2,25 prosent torsdag, når banken har sitt sjette rentemøte for året.

Skulle det skje, vil det bli den tredje rentehevingen på 0,50 prosentpoeng i år.

– Oppfordringene om å bremse har ikke nådd gjennom etter hensikten. Det bør ligge et krav om at Norges Bank er tydeligere i en slik spesiell situasjon vi er i nå. Da kan folk også gjøre noe med det, sier Knudsen.

Sjeføkonomen mener det er nødvendig for at folk skal ta bedre og mer informerte valg.

– Dersom Norges Bank klarer å styre forventningene i enda større grad, vil det trolig også gi større sannsynlighet for at det blir en myk landing for norsk økonomi, sier Knudsen.

Mener kommunikasjonen er sentral

E24 har spurt om et intervju med sentralbanksjef Ida Wolden Bache for å be henne kommentere Knudsens utfordring til banken.

Forespørselen blir avvist og presseansvarlig Bård Ove Molberg begrunner det med at Norges Bank har som regel å ikke kommentere pengepolitikken tett opp til en rentebeslutning.

– Kommunikasjon er en svært sentral del av pengepolitikken, skriver Molberg i en e-post.

– Smarte tanker innenfor mandatet

Sjeføkonomen er positiv til at banken formidler en rentebane, men mener denne må kommuniseres tydeligere ut for hvert møte.

– De kan ikke bare si hvilke rentehevinger de ser for seg vil komme på neste møte. De må kommunisere ut nye estimater fra møte til møte. Om de mener det er en nokså høy sannsynlighet for at boliglånsrenten blir fem prosent neste sommer, så må de si det, sier Knudsen.

– Sentralbanken skal være politisk uavhengig. Beveger de seg ikke inn i det politiske om de skal begynne å si hva folk og bedrifter bør og ikke bør gjøre?

– Alt er politikk og alt er ikke politikk. Norges Bank har fått sitt mandat av politikerne og det er å finstyre norsk økonomi etter beste evne. Det er ikke noe i veien for å tenke smarte tanker innenfor mandatet. De trenger ikke være formanende, men om de mener det nå er så hett i norsk økonomi og at det er reell fare for stagflasjon, så må de være tydelige, slik at folk tar innover seg alvoret, sier Knudsen.

Han mener banken bør være mer åpne på hvor mye av kjerneinflasjonen – prisveksten utenom strøm og avgiftsendringer – de reelt sett klarer å styre nå. Knudsen mener banken for eksempel kunne ha lagt frem beregninger for hvor mye inflasjonen ville gått ned dersom befolkningen skrudde ned forbruket med fem eller ti prosent.