IMF mer pessimistisk om verdensøkonomien: Spår dypere resesjon og tregere oppgang
Til tross for massive globale coronatiltak som medfører rekordhøy gjeld, spår IMF nå et globalt BNP-fall på 4,9 prosent i år – nær to prosentpoeng mer enn i april. Det vil koste verdensøkonomien over hundre tusen milliarder kroner bare i tapt produksjon.
Denne artikkelen er over to år gammel«Covid-19-pandemien har hatt en mer negativ effekt på aktiviteten
i første halvår av 2020 enn forventet, og bedringen blir anslått å være mer gradvis enn tidligere antatt.»
Det skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) i en oppdatering onsdag. Fondet spår nå at verdensøkonomien vil falle med 4,9 prosent. Det er et 1,9 prosentpoeng dypere fall enn fondet så for seg i april.
IMFs anslag er betinget av at både sykdommen og tiltakene topper ut i andre kvartal og deretter reduseres i andre halvår. I 2021 ventes det at veksten tar seg opp til 5,4 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng svakere enn i april-prognosen.
Selv med en slik vekst neste år, vil BNP i 2021 likevel være 6,5 prosent lavere sammenlignet med estimatene fra før krisen i januar.
BNP er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land, og uttrykker den økonomiske merverdien som tjenes opp gjennom produksjon av varer og tjenester.
«Det bratte fallet i aktiviteten innebærer et katastrofalt slag for det globale arbeidsmarkedet», skriver IMF.
Rekordhøy offentlig gjeld
Det totale produksjonstapet anslås til 12,5 billioner dollar totalt i 2020–2021. Det tilsvarer 102 billioner kroner (en billion er tusen milliarder).
Det kommer til tross for at ulike lands finanspolitiske tiltak nå har kommet opp i over 100 tusen billioner kroner, opp fra 76 billioner i april, ifølge IMF.
Tiltakene fører også til at offentlig gjeld som andel av BNP trolig når en ny historisk rekord på over 101 prosent i 2020–2021. Det er en oppgang på 19 prosent fra året før.
IMF er også bekymret for at de negative konsekvensene rammer de fattigste hardest, og at fremskrittene i fattigdomsbekjempelsen i verden siden 1990 nå står i fare.
Størst fall i Italia og Spania
Blant landene med størst BNP-fall er Italia og Spania (-12,8 prosent), Frankrike (-12,5 prosent), Storbritannia (-10,2 prosent), USA (−8,0 prosent) og Tyskland (−7,8 prosent).
De nye anslagene inkluderer ikke Norge, men i april ventet IMF et fall i Norges totale BNP på 6,3 prosent i 2020 fra en vekst på 1,2 prosent året før. Til sammenligning tror SSB nå på et fall på 2,9 prosent, etter en betydelig oppjustering tidligere i juni.
Er Øystein Olsen landets største tidsoptimist?
Fortsatt betydelig nedsiderisiko
IMF understreker også denne gangen at prognosene er ekstremt usikre, og at det fortsatt er betydelig risiko for at det går verre enn anslagene antyder.
«Når det gjelder nedsiderisikoen, kan nye bølger av smitte reversere økningen i mobilitet og forbruk, og raskt forverre finansielle forhold, noe som kan utløse gjeldsproblemer», skriver IMF.
I tillegg kan geopolitiske spenninger og handelskonflikter skade de allerede skjøre globale forholdene, i en tid der IMF har anslått en kollaps i internasjonal handel på rundt 12 prosent.
Her fremhever IMF økt spenning mellom USA og Kina på flere fronter, et frynsete forhold mellom OPEC og andre oljeproduserende land, samt utbredt sosial uro som kan gi ytterligere globale utfordringer.
IMF påpeker også at oljeprisen fortsatt ventes å være betydelig lavere de nærmeste årene enn før krisen.
På den annen side kan utvikling av vaksiner og behandlinger, kombinert med ytterligere krisepakker, lede til en raskere bedring i økonomien.
