Nav tror ledigheten er tilbake på «normalen» i 2022: – En stor lettelse

Arbeidsmarkedet vil returnere til normalt mye raskere enn tidligere antatt, viser ferske prognoser fra Nav.

– Nå ser vi en veldig positiv utvikling, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Navs prognose for tredje kvartal er langt mer optimistisk enn i forrige kvartal. Da regnet Nav med at arbeidsledigheten fremdeles ville være på et mye høyere nivå ved utgangen av 2022 enn den var før coronakrisen.

– Nå ser vi en veldig positiv utvikling. Situasjonen har bedret seg raskere enn vi forventet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte til E24.

Nå regner Nav med at arbeidsledigheten vil være tilnærmet normal mot slutten av 2022.

Nav regner med en registrert arbeidsledighet på henholdsvis 3,3 og 2,6 prosent av arbeidsstyrken i 2021 og 2022. 2,6 prosent tilsvarer snittet for arbeidsledigheten i de 15 årene før coronakrisen, men i 2019 var arbeidsledigheten på 2,3 prosent.

– Det vil fortsatt være høyere arbeidsledighet ved utgangen av 2022 enn det var i forkanten av coronakrisen, men nærmere normale nivåer historisk sett, sier Holte.

Les også

Ufør mistet strømmen: NAV foreslo lån av grill

Permitteringer driver utviklingen

Det er først og fremst permitteringer som har drevet utviklingen i arbeidsmarkedet, påpeker Nav-direktøren. Da første nedstenging inntraff i mars i fjor ble 235.000 flere registrert som helt ledige hos Nav. Permitteringer sto for det meste av økningen. Nå er antall permitterte redusert til 75.000. Det er likevel langt flere enn før pandemien, da tallet lå på 5000.

Men situasjonen ser ut til å ha snudd. Fremgang i vaksineringen og fallende smittetall gjør at Nav forventer at arbeidsmarkedet fortsatt vil forbedre seg betydelig fram mot 2022. Flere permitterte kommer tilbake i jobb raskere enn tidligere antatt, anslår Holte.

– Det er en særlig stor lettelse for dem som har gått lenge arbeidsledig eller vært permittert.

Antallet arbeidssøkende er fortsatt synkende i begynnelsen av juni ettersom færre nå er permitterte, viser uketall fra Nav. De to siste ukene har det blitt over 8000 færre arbeidssøkende.

Totalt er tre prosent av den norske arbeidsstyrken nå helt ledige, og 2,4 prosent delvis ledige.

Les også

Rentefasit i Norge og USA denne uken: – Støvet har ikke lagt seg

Krisens tapere

Samtidig viser Navs statistikk at det er kraftig økning i arbeidsledigheten blant unge, lavt utdannede og personer med innvandrerbakgrunn fra utenfor Europa. Til sammen var det ved utgangen av mai 113.000 personer som var i minst en av de tre gruppene.

I sommer venter også Nav at antallet nye ledige kan bli høyere enn normalt, ettersom en del valgte å studere i fjor som følge av det krevende arbeidsmarkedet.

Andelen langtidsledige arbeidssøkere er også unormalt høy. Risikoen for at disse vil være ledige i lang tid fremover er stor, ifølge Nav.

– En del som står på terskelen til arbeidsmarkedet kan få en tøff situasjon når det gjelder å lande sin første jobb. Det er viktig å hjelpe disse gruppene ut i arbeid. Det er hardere konkurranse fordi mange langtidsledige og lavutdannede vil konkurrere om de samme jobbene, sier Holte.

– Samtidig er det et positivt trekk at mange nye stillinger nå tilbys i en rekke forskjellige bransjer, legger han til.

Les også

Nordea: Ledighetsfallet nok et tegn på renteheving i september

Oppsving for flere hardt rammede bransjer

Reiselivet er fremdeles den hardest rammede bransjen med en arbeidsledighet på 7,7 prosent av arbeidsstyrken, men også her ser Nav et oppsving i stillingsutlysninger. I tillegg til innenfor reiseliv utlyses det nå flere nye stillinger innenfor hardt kriserammede bransjer som transport, hotell og restaurantarbeid.

– At vi nå ser lettelser i forbindelse med smitteverntiltakene og flere har virketrang og kjøpetrang setter fart på arbeidsmarkedet i Norge, sier Holte.

Økt konsum av tjenester er en av hovedårsakene til veksten i norsk fastlandsøkonomi både i år og til neste år, ifølge Nav. I tillegg forventes det økt etterspørsel etter norske varer og tjenester fra utlandet, legger Holte til.

– Når vi ser på handelspartnere internasjonalt antar vi at det vil være økt etterspørsel etter norske varer og tjenester i tiden fremover.

Publisert: