– Det handler om å gjøre «arvesølvet» til «klimagullet»
Venstre-topp Ketil Kjenseth mener det er på tide å ta Statkraft på børs. Han trekker frem tre grunner til at det er en god idé.
Denne artikkelen er over to år gammelI dag eier staten 100 prosent av Statkraft. Selskapet har 4000 ansatte fordelt på 17 land, er Europas største produsent av fornybar energi, og har som ambisjon å lede an i den fornybare omstillingen verden skal gjennom.
Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant og klimapolitisk talsperson for Venstre, mener det er på tide at staten selger seg ned i Statkraft, og at selskapet blir børsnotert.
– Jeg mener det er riktig å ta Statkraft på Børs nå, Kjenseth til Aftenbladet/E24.
Kjenseth sier han ser for seg at staten skal fortsette å eie 67 prosent av selskapet, som er tilsvarende eierandel staten har i Equinor. I 2019 omsatte Statkraft for 47,9 milliarder kroner, og satt igjen med et resultat etter skatt på 11,4 milliarder.
– Statkraft er en stor aktør på vannkraft, er blitt store på vind og bygger seg opp på sol. Et børsnotert Statkraft vil gi Norge ytterligere kompetanse på fornybar energi. De ser også ut til å mislykkes mindre utenlands enn Equinor, sier Kjenseth.
Statkrafts historie skriver seg tilbake til statens oppkjøp av rettighetene til Paulenfossen i Ottavassdraget i Agder i 1895. Selskapet er uløselig knyttet til Norges industrihistorie, og er blant de offentlig eide selskapene som gjerne omtales som «arvesølvet». Likevel mener Kjenseth det er på tide å gi litt slipp.
– Det handler om å gjøre «arvesølvet» til «klimagullet», sier han.
– Statkraft ville vært et perfekt selskap å ta på børs
Kjenseth trekker fram tre hovedgrunner til at han mener et nedsalg og børsnotering er en god idé.
Den første er tilgangen til kapital. Kjenseth mener at staten, i stedet for å skyte inn mer penger og ta større risiko selv, bør benytte seg av at det nå er voldsom interesse for investeringer i fornybar energi for å posisjonere Statkraft for ytterligere vekst og lønnsomhet.
– Hydrogen er en av de nye mulighetene her, som vil kreve kapital å utvikle, sier han.
Grunn nummer to fra Kjenseth er at han mener staten vil ha godt av å forholde seg til flere aksjonærer.
– Særlig når vi er i et stort, grønt skifte, men også i en tid med mye digitalisering. Statkraft er en stor aktør internasjonalt på digitalisering mot forbruker, og det å få inn aksjonærer som er gode på dette, kan være gunstig, sier han.
Statkraft kjøper solkraftselskap for milliardbeløp
Til sist trekker Kjenseth fram at Statkraft de neste tiårene vil kunne være sammenlignbart med Equinor i «størrelse, lønnsomhet og klimaeffekt».
– En mer sammenlignbar eiermodell vil være nyttig for politikerne. For øvrig ligger eierskapet til Statkraft i Nærings- og fiskeridepartementet, mens Equinor ligger i Olje- og energidepartementet. Jeg mener alt statlig eierskap skal utøves av ett eierdepartement, men hvis det ikke er mulig av politiske grunner, så får en i hvert fall noe å sammenlikne Equinor mot, sier Kjenseth.
– I tillegg trenger Equinor mer konkurranse. Det er ikke gitt at en fossilgigant på norsk sokkel er den som lykkes best med omstillingen til fornybar, verken i Norge eller internasjonalt. Med et større og sterkere Statkraft, blir vi mindre sårbare i omstillingen.
Slipp Statkraft fri, og Equinors fornybardel inn
E24 skrev nylig at Statkraft ved en børsnotering nå trolig ville fått en børsverdi på mellom 225 og 290 milliarder kroner. Ved en nedsalg til 67 prosent eierskap, ville det gitt et sted mellom 75 og 96 milliarder i statskassa.
Lars Ove Skorpen, direktør for kraft og fornybar energi i Pareto Securities, kalte overfor E24 Statkraft et «perfekt» selskap å ta på børs, og mente timingen nå er god, med mange grønne børsnoteringer og stor oppmerksomhet på fornybar energi.
– Jeg tror Statkraft ville hatt godt av å ha andre enn Næringsdepartementet som henger over dem. Da ville de måtte dele mer med markedet om hva de vil gjøre fremover. Det lyset de ville fått over seg med en bråte analytikere som fulgte dem, ville trolig vært gunstig for selskapet, sa Skorpen.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen uttalte i samme sak at «vekstmulighetene våre er kun begrenset av kapital».
Han understreket at spørsmålet om børsnotering ikke er noe «vi i ledelsen eller styret har noe med», og viste til Statkrafts eier.
Det er ikke første gang denne diskusjonen dukker opp. Ved forrige stortingsvalg gikk Høyre inn for å delprivatisere Statkrafts utenlandsvirksomhet, men med med en klar forutsetning om at den Statkrafts norske vannkraft «forblir i offentlig eie».
I det foreløpige utkastet til Høyres partiprogram for neste stortingsperiode, er ikke Statkraft nevnt, men Høyre ønsker ifølge utkastet å redusere statlig eierskap i selskaper «staten ikke har viktige strategiske begrunnelser for å eie».
