Strømkrisen betyr økte matpriser og mindre til bonden

Mens strømprisen setter nye rekorder hver dag, vokser forskjellene mellom nord og sør. Uten tiltak blir konsekvensene for bedrifter og forbrukere store.

Foring av storfe til kjøttproduksjon og melkekyr i Vestfossen.
  • Anne Marit Panengstuen
Publisert: Publisert:

Bare prisøkningen så langt i år er mer enn dobbelt så stor som Nortura sitt driftsresultat i fjor.  Overskuddet er med andre ord spist opp to ganger.

Mens bedrifter planlegger for drastiske tiltak, må samfunnet forberede seg på nok en kraftig økning i matvareprisene, redusert matproduksjon og flere arbeidsledige. Nortura vurderer nå tiltak, blant annet redusert aktivitet og produksjon. Bøndene må belage seg på lavere inntekter.

I januar 2020 var forskjellen i strømpris mellom nord og sør fem prosent. I juli 2022 var forskjellen 1279 prosent. Den 31. august er forskjellen mellom nord og sør på 6226 prosent. Prisen i sone 2 var i dag 735,69 øre kW/h. Prisen i sone 3 11,63 øre kW/h.

Bare sist uke måtte vi øke årsprognosen vår med 85 millioner kroner. Uken før økte den med 60 millioner kroner. Vårt beste anslag viser at strømregning i år kommer til å bli 600 millioner kroner.

Men vi tror ikke engang på våre egne beregninger. Prisene stiger for hver uke og nå advarer eksperter at strømmen kommer til å gå opp fra dagens 735 øre per kilowatt, til å koste 2000 øre i vinter.

De enorme prisforskjellene fører til ødeleggende konkurranseulemper for så vel store konsern og som små bedrifter. De høye prisene er en fare for arbeidsplasser, gir høyere matvarepriser og truer aktiviteten for tusenvis av norske bedrifter. 80 prosent av sysselsatte i norsk næringsliv har sine arbeidsplasser i bedrifter som betaler rekordhøy strømregning.

Situasjonen er kritisk.

Regjeringen kan velge å bry seg nå eller vente til konsekvensene blir et samfunnsproblem når industrien bruker de virkemidlene vi har til rådighet: Økte matvarepriser, redusert produksjon og nedskalering av aktivitet med konsekvenser for ansatte. 

Dersom det ikke gis en kompensasjon til bedrifter i sone 1,2 og 5, vil følgende skje:

  • Nortura har ikke rygg til å bære kostnadsveksten og må derfor videreføre store deler av prisveksten til forbrukerne. Dette betyr nok en runde med økte matvarepriser.
  • De store prisforskjellene og det høye kostnadsnivået betyr at Nortura må bruke de virkemidlene vi har til rådighet: Store kostnadskutt i industrien, redusert matproduksjon gjennom lavere aktivitet og redusert produksjon.
  • Nortura har mottaksplikt for egg og kjøtt i Norge. Vi må hente egg og dyr som skal slaktes fra bønder i hele Norge. Vi kan ikke slutte å slakte, men konsekvensen av galopperende strømpriser vil være at prisen vi betaler til bonden vil falle fordi produksjonskostnaden vår øker.

Staten må gripe inn nå med reguleringer som reduserer både forskjeller og prisnivå. Dette bør skje tidlig i produksjonskjeden. Dette er langt billigere enn å måtte håndtere et samfunnsproblem med økninger i matvarepriser, arbeidsledighet og fallende bondeinntekt fordi markedet selv blir satt til å ordne opp.

Publisert: