Strømselskaper kan skylde kunder milliard-beløp

Ble du informert om angreretten da du signerte din strømavtale? Feil praksis hos strømselskapene kan føre til tilbakebetaling av tolv måneders strømforbruk.

– I verste tilfelle er det snakk om mange milliarder kroner, og en massiv konkurs blant selskapene. De har kjøpt strømmen av Nord Pool, og har bare en liten margin på det hele, sier Ulf Møller til VG.

Han er næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, som er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen.

Ifølge nyhets- og analysebyrået Europower kan strømselskapene skylde opp mot én milliard kroner.

Den 25. november sendte Forbrukertilsynet ut brev til alle kraftleverandørene i Norge, hvor de orienterte om kravene i angrerettloven.

I etterkant sendte strømselskaper ut 14-dagers angrefrister til kunder. E24 skriver at trolig over 100.000 strømkunder har fått ny frist for å angre på strømavtaler.

– Man har i utgangspunkt 14 dagers angrerett, men da må selskapet sende ut angrerettsskjema og informere om angreretten. Bransjen har ikke gjort dette tilstrekkelig, sier direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen, til VG.

LovenLovenAngrerettloven paragraf 21 gir nemlig kunder tolv måneders angrerett, dersom næringsdrivende ikke gir kunden tilstrekkelige opplysninger om angreretten.

Det står i angrerettlovenangrerettlovenParagraf 24 at alle betalinger skal tilbakeføres til forbrukeren, dersom angreretten benyttes.

I de mest ekstreme tilfellene kan dette føre til at kunder får tilbake penger for tolv måneders strømbruk.

– Urimelig

Johan Giertsen er jusprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener at loven er klar, og at forbrukere har rett på tilbakebetaling.

– Premiss én er at du har angret. Premiss to er at du ikke har fått korrekt orientering om angreretten. Regelen er at kunder ikke hefter for leveringer som har pågått i perioden du hadde angrerett, men ikke var orientert om den, sier Giertsen.

– Det er selskapene må håndtere dette og behandle sakene enkeltvis, men vi finner det ganske urimelig at folk skal få tilbakebetalt og i noen tilfeller gratis strøm i ett år, sier Møller i Energi Norge.

Han hevder problemet er at «EU og lovverket definerer strøm som en tjeneste, men at strøm er en vare som forbrukes.»

Giertsen sier derimot at loven ikke tar høyde for «urimelighet».

– Hverken EU-direktivet eller angrerettloven har i denne typen sak en reservasjon for rimelighet, sier Giertsen.

Kan nå domstolene

Giertsen sier at det er enklest å gå til Elklagenemnda hvis du mener du har rett på refusjon - og selskapet sier nei.

– I rettsapparatet påløper det kostnader, det gjør det ikke i Elklagenemnda, sier Giertsen.

Møller i Energi Norge utelukker ikke at problematikken bør prøves for en domstol, selv om han finner krav om refusjon som urimelig.

Rønningen i Forbrukertilsynet sier at det ikke er opp til dem å si hva som skal skje i de konkrete sakene.

– Til syvende og sist skal det behandles hos Elklagenemnda. Utgangspunktet er at loven sier at man ikke har betalingsforpliktelse der hvor det ikke har vært gitt informasjon om angrerettloven, så blir det en vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier Rønningen.

Bruk av feil medium

Ifølge lovenlovenParagraf åtte i angrerettloven skal det foreligge et standardisert angrerett-skjema ved fjernsalg eller avtale utenom faste forretningslokaler.

Fjordkraft skriver til E24 at Forbrukertilsynet har presisert at angrerettsskjema også skal sendes som PDF eller bilde, mens bransjen har praktisert å sende dette via lenke.

I skrivet Forbrukertilsynet sendte til kraftselskapene står det at «en lenke regnes aldri som et varig medium, siden innholdet i en lenke i prinsippet kan endres».

– I lovverket står det at det skal sendes som et «varig medium», men hva er egentlig et varig medium i 2022? Det kan også være at selskapene kan dokumentere at lenkene har vært uendret, så det er grunnlag for å diskutere dette, sier Møller i Energi Norge.

Kan sanksjonere

Møller forteller at de nye 14-dagersfristene er sendt ut på ulike tidspunkter, og at mange av disse allerede har utløpt.

– Så langt er det ganske mange som ikke har benyttet angreretten – de har fått et produkt de har bestilt, sier Møller, og legger til at de ikke har noen eksakte tall på hvor mange som har mottatt ny frist.

Rønningen i Forbrukertilsynet forteller at de kan sanksjonere bedrifter som bryter regelverket, noe som kan bli aktuelt i fremtiden.

– Vi har informert ganske grundig, og vil se på nyåret hvordan de har fulgt opp informasjonen. Da forventer vi at de har gjort det riktig, sier Rønningen.

Utelukker ikke rutinesvikt

Strømselskapet NorgesEnergi er en av landets største aktører på strømsalg. De skriver til VG at kundene deres får informasjon om angreretten og tilgjengeliggjort angreskjema når de ble kunder, men de kan ikke utelukke rutinesvikt i enkelttilfeller:

–  Vi har sendt ut kommunikasjon til en utvalgt kundegruppe hvor vi ikke kan utelukke 100 prosent at det i enkelttilfeller kan ha vært svikt i våre rutiner, selv om disse også i utgangspunktet skal ha fått informasjon om angrerett og tilgang til angreskjema. Denne kommunikasjonen ble sendt fra oss 12. desember, skriver kommunikasjonssjef Geir Arne Gundersen i en e-post til VG.

Han sier at selskapet ikke kan si hvor mange som kan være rammet og at de vil svare alle kunder som tar kontakt individuelt.

– Det er for tidlig å si noe om hva som vil skje i hvert enkelt tilfelle, legger han til.

Her strømmer varmen ut - få tips til hvordan du holder den inne: