Inflasjonen stiger til det høyeste på 13 år

Prisveksten i november øker mer enn ventet, hovedsakelig trukket opp av dyrere strøm.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Den totale konsumprisindeksen (KPI) steg med, 5,1 prosent i november fra samme måned i fjor. Det er det høyeste på 13 år. Samtidig steg kjerneinflasjonen, som er prisvekst justert for avgiftsendringer og uten strøm og energi, til 1,3 prosent, viser tall fra SSB.

– Vi må 13 år tilbake i tid, til oktober 2008, for å finne en tilsvarende tolvmånedersvekst i KPI. Ikke overraskende er det de fortsatt høye elektrisitetsprisene som bidrar klart mest til oppgangen, sier førstekonsulent Trym Kristian Økland i SSB.

På forhånd var det ventet at den totale inflasjonen (prisveksten) skulle stige til 4,5 prosent på årsbasis i november, mens kjerneinflasjonen var ventet på 1,2 prosent, ifølge Infront TDN Direkt.

Til sammenligning var kjerneinflasjonen på 0,9 prosent i oktober og total inflasjon på 3,5 prosent.

Rekordhøye strømpriser trekker opp

Fra november 2020 til november 2021 har prisene på elektrisitet inkludert nettleie steget med 123,5 prosent.

– Det betyr at prisene på elektrisitet inkludert nettleie alene bidro til å trekke KPI opp 3,3 prosentpoeng i perioden. Tilsvarende differanse mellom KPI og KPI-JEL (prisvekst eks.strøm, journ.anm.) har vi ikke målt før, sier Økland.

I tillegg til økte strømpriser, trekker også dyrere drivstoff, samt hotell- og restauranttjenester opp den totale prisveksten denne måneden.

Prisutviklingen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer trakk derimot i motsatt retning, med en prisnedgang på 3,6 prosent.

– Matvarer og alkoholfrie drikkevarer har vært en viktig bidragsyter til å dempe tolvmånedersveksten i noen måneder, og det må fortsatt sees som en effekt av at avgiften på sjokolade- og sukkervarer samt alkoholfrie drikkevarer ble fjernet i år, sier Økland.

Tilbudsaktivitet på boligtekstiler, samt møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler i november bidro også til å dempe prisoppgangen.

Les også

Vinden har snudd før rentemøte: – På to uker endret det seg fra fullstendig hugget i stein til veldig usikkert

Usikkerhet om renteheving

Det er kjerneinflasjonen Norges Bank normalt ser mest på når renten settes, blant annet fordi strøm- og energipriser svinger så mye. I november var også den høyere enn sentralbankens prognose på 1,1 prosent.

Målet er en kjerneinflasjon på rundt to prosent over tid. Inflasjon over målet tilsier isolert sett at renten bør settes opp. For tiden overskygges imidlertid det meste av utviklingen i pandemien.

Norges Bank satt i september opp renten for første gang under pandemien og varslet senest i november at renten mest sannsynlig ville settes opp fra dagens 0,25 prosent til 0,5 prosent på møtet 16. desember.

Økonomene som inntil nylig var skråsikre på dette, har den siste uken begynt å tvile som følge av forverringen i pandemien.