Venter ny normal for Oljefondet: – Kommer til å bli rufsete fremover

Inflasjon og geopolitikk er Oljefondets største utfordringer, mener fondets leder Nicolai Tangen. Han mener at Oljefondet står overfor en ny normal med større usikkerhet og mer risiko.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det kommer frem i Tangens innledning til den årlige høringen i Stortingets finanskomité om hvordan Norges Bank forvalter Oljefondet.

Fondet heter formelt Statens pensjonsfond utland, og fikk en avkastning på minus 653 milliarder kroner i første kvartal. Ved slutten av kvartalet var fondet verdt 11.657 milliarder.

Tangen fortalte finanskomiteen om de viktigste truslene mot fondet.

– Når jeg har blitt spurt om hva jeg mener er de største utfordringene for fondet i årene som kommer, har jeg svart inflasjon og geopolitikk. Inflasjonen var allerede på vei opp før krigen i Ukraina brøt ut. Siden har den bare steget, sier Tangen.

Tangen har vært leder i fondet i halvannet år, og sier at fondet var klart til å legge coronapandemien bak seg, men så kom Russlands invasjon av Ukraina.

– Når vi begynte å legge pandemien bak oss og tenkte at alt skal bli «normalt», så smalt det på nytt, sier Tangen.

– Akkurat slik som pandemien satte sitt preg på fondet og den jobben vi gjør, vil Russlands invasjon av Ukraina gjøre det samme. Ikke bare direkte på investeringene i Russland, men også gjennom et økt inflasjonspress, legger han til.

– Rufsete fremover

Han sier at verden kan stå overfor de største endringene på 30 år, og advarer om at «økende friksjon» mellom stormakter og reversering av globaliseringen vil kunne påvirke markedene.

– I tillegg er situasjonen i dag den at det er svært lave renter og et dyrt aksjemarked. Alt dette til sammen betyr at det kommer til å bli rufsete fremover. Så er den nye normalen for fondet større usikkerhet og mer risiko enn vi har sett tidligere? Jeg tror jeg vil svare «ja» på det, sier Tangen.

Nylig la Oljefondet frem regnestykker som sier fondet kan tape 40 prosent av sin verdi i et scenario med økonomisk brems kombinert med høy inflasjon. Det tilsvarer et fall på om lag 5.000 milliarder kroner.

Tangen mener fondet må fokusere på to ting for å håndtere utviklingen:

• organisasjonen må ha tilstrekkelige ressurser til å håndtere risiko og usikkerhet
• fondet er avhengig av tillit og må klare å kommunisere godt med folket som eier det

Det er 528 ansatte i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet. Fondet eier 1,3 prosent av alle verdens aksjer.

Hard konkurranse

Fondet har fått lov til å investere direkte i fornybar infrastruktur som ikke er børsnotert, som havvindprosjekter. Fondet har så langt kjøpt seg inn i havvindanlegget Borssele 1 og 2, men siden har lite skjedd.

Konkurransen om slike eiendeler er hard, og store oljeselskaper er blant dem som byr store penger for å få tilgang til arealer i land som USA og Storbritannia.

– Konkurransen er hard, og det er enn så lenge få gode prosjekter. Det vil derfor ta tid å bygge opp denne porteføljen, sier Tangen.

Vil lokke til seg IT-hoder

Oljefondet satser også på å beskytte seg mot dataangrep, ifølge Tangen.

– Krigen i Ukraina har økt risikoen for cyberangrep mot Oljefondet, sier han.

Det vil kunne få store konsekvenser hvis fondet lammes, og i tillegg vil aktører kunne tappe fondet for sensitiv informasjon. Derfor vil Tangen nå gjøre mer for å sikre seg de beste teknologistudentene.

– Kampen om de beste IT-hodene er knallhard - både i Norge og internasjonalt. Vi er nødt til å bli en mer attraktiv arbeidsgiver innenfor teknologi og IT, sier han.