Strømstøtte gir 15–30 prosent rabatt på regningen: – For dem som sliter mye tror jeg ikke dette er nok

Det er ikke nok med strømstøtte på 15–30 prosent av strømregningen, mener flere kritikere. – Som strømkunde vil du uansett betale en skyhøy pris, sier Huseierne.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Mange bekymrede strømkunder ble lettet da regjeringen lørdag kom med en støtteordning etter høstens strømsjokk.

Staten vil dekke halvparten av strømprisen over 70 øre kilowattimen. Men strømprisen vil fortsatt være høy for folk, understreket statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han la frem krisepakken.

E24s regnestykker viser at støtten vil utgjøre rundt 15 prosent av strømregningen ved en strømpris på 1,20 kroner, og opp mot 30 prosent ved en pris på to kroner kilowattimen.

Snittprisen for desember i Sør-Norge ligger så langt an til å bli på om lag 1,50 kroner kilowattimen, ifølge tall fra strømbørsen Nord Pool. Det betyr at en kunde i Oslo betaler 2,40 kroner på strømregningen, med nettleie og avgifter.

Ved en slik strømpris kan du vente deg en statsstøtte på 50 øre kilowattimen, som utgjør om lag 20 prosent av strømregningen.

I Nord-Norge vil det knapt bli noe støtte, fordi prisene i desember ligger an til å bli like over 80 øre kilowattimen.

– Ikke nok

– Vi syns det er bra at det kommer en kompensasjonsordning, sier energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i forbrukerorganisasjonen Huseierne til E24.

– Det å sette et tak på strømprisen kan være en sikkerhet for mange inn i vinteren. Men for dem som sliter mye tror jeg ikke dette er nok, sier hun.

Hun tror mange forventer at regningen deres vil dempes kraftig når staten spleiser på alt over 70 øre, men påpeker at dette ikke nødvendigvis gir så mange øre i støtte per kilowattime.

– Som strømkunde vil du uansett betale en skyhøy pris, sier hun.

– Det er vanskelig å vite hvordan man kunne gjort ordningen mer treffsikker. Men en kontantutbetaling hadde nok vært enklere for dem som sliter nå før jul, legger hun til.

– Overselger dette veldig

Nestleder Ketil Solvik-Olsen i Frp syns ikke ordningen er raus nok.

– Nei, når du begynner å regne på dette, så overselger de dette veldig, sier Solvik-Olsen til E24.

– Du får kanskje 15 til 30 prosent avslag på prisen, alt etter hvor høy den er. Likevel betaler du betydelig mer enn tidligere år. Du betaler sannsynligvis to-tre ganger mer enn vanlig, selv med denne statsstøtten, sier han.

Det ser ut til at regjeringen baserer støtten på månedssnittet for strømprisen. Da blir støtten lavere enn den hadde vært hvis den var knyttet til folks faktiske utgifter på strømregningen, påpeker Solvik-Olsen.

– Det hjelper jo ikke meg om prisene var lave mens jeg sov, hvis det store forbruket mitt skjer på dagtid mens prisene er høyere, sier han.

Han mener at regjeringens grense på 70 øre for å utløse statsstøtte i utgangspunktet treffer godt, gitt at en vanlig pris de siste årene har vært rundt 35 øre kilowattimen.

– Men jeg mener i stedet at 70 øre burde ha vært makspris, og at regjeringen skulle sagt nei takk til inntektene over dette nivået. De offentlig eide kraftverkene ville fortsatt tjene godt med et slikt prisnivå, så det offentlige ville ikke tape på det, sier Solvik-Olsen.

Kraftbransjens organisasjon Energi Norge har beregnet at staten får inn rundt 11 milliarder mer i kraftinntekter i år enn i et normalår, og 30 milliarder mer enn i fjor da strømmen var usedvanlig billig.

– Burde vært mer målrettet

Energipolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad (KrF) syns ikke ordningen gir stort nok avslag.

– Vi mener den ikke gjør det. Jeg har sendt en rekke spørsmål til statsråden. Jeg lurer blant annet på hvorfor ikke det er noen støtte for november, og hvorfor det ikke kommer støtte til bedrifter og frivillige aktører, og til kirkene og borettslag, sier Ropstad til E24.

– Hvor mye rabatt hadde vært rimelig?

– Jeg stiller spørsmål ved hvorfor man legger seg på 70 øre og ikke for eksempel 60 øre. Her venter vi på statens beregninger for å kunne diskutere dette videre. Når staten håver inn ekstraordinære inntekter, bør det komme forbrukerne til gode, sier han.

– De som har dårlig økonomi og bor i borettslag risikerer å ikke få noe, mens de som har god råd og bor i store hus kan få penger. Ordningen burde vært mer målrettet, sier Ropstad.

– Det haster

Regjeringen må få ordningen på plass tidlig neste år for å sikre støtte til desemberregningen, og er avhengig av støtte fra SV eller andre partier i Stortinget. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) sier at partiet vil stille flere spørsmål til regjeringen om ordningen.

– Vi må se på om man kan gjøre ordningen mer rettferdig og treffsikker. Vi vil se på om man kan skru på andelen på 50 prosent støtte eller på taket på 5.000 kilowattimer, for å treffe enda bedre. Vi vil også vurdere om man bør gi større støtte for den nedre andelen av forbruket, sier Haltbrekken til E24.

– Vil dere forsøke å forhandle opp støtten?

– Nå skal vi gå inn i dette. Vi vil prøve å gjøre ordningen mer treffsikker og rettferdig. Så får vi se hvor langt vi kommer. Det haster med å få dette på plass. Folk skal få hjelp med desemberregningen. Og det betyr at vi må ha en ordning på plass tidlig i januar, sier Haltbrekken.