Derfor straffer Vesten Putins venner

Sanksjonene mot Putins venner og rådgivere er ment å ramme krigsinnsatsen, men også å påvirke presidenten direkte.

Fra venstre: talsmann Dmitrij Peskov for Kreml, Rosneft-sjef Igor Setsjin og visefinansminister Sergej Stortsjak avbildet i 2019. Så langt er det bare Stortsjak som ikke nevnes i sanksjonslistene.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det skal være så kostbart å være tilknyttet Russlands president Vladimir Putin at det virkelig svir.

– Dette er menneskene som personlig har tjent på Kremls politikk, og de bør også bære smerten, uttalte USAs president Joe Biden i forbindelse med utrullingen av nye sanksjoner forrige uke.

Han gjorde det samtidig klart at de mest tungtveiende virkningene av sanksjonene komme på lengre sikt, ved at Russlands tilgang til finansiering og teknologi i strategiske sektorer blir kraftig innskrenket.

– Dette vil bryte ned Russlands industrielle kapasitet i årene som kommer, sa han.

Sanksjonene vil også øke prislappen på selve invasjonen i Ukraina, ifølge Wall Street Journal.

Les også

EU fryser eiendelene til en rekke oligarker med umiddelbar virkning

Politikere og banksjefer

Derfor finner vi personer som Maria Zakharova på sanksjonslisten. Hun er talsperson for det russiske utenriksdepartementet. Også lederen av det statlige nyhetsbyrået RT rammes av sanksjoner.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og Putins stabssjef Anton Vaino var også tidlig inkludert på listene.

Den russiske forretningsmannen Jevgenij Prigozjin, som har tette bånd til Putin, er på listen, i tillegg til flere av familiemedlemmene hans. Prigozjin eier blant annet den omstridte paramilitære Wagner-gruppen.

Rosneft-sjef Igor Setsjin er også plassert på EUs svarteliste. De siste dagene har både britiske BP og Equinor varslet at de vil trekke seg ut av Russland, og samarbeid med nettopp Rosneft.

«Han er en av Vladimir Putins mest betrodde og nærmeste rådgiver, så vel som personlige venn», skriver EU i sine sanksjonsdokumenter om Setsjin.

Les også

Dette er oligarkene på Vestens sanksjonslister

Friksjon, men...

Professor Frode Nilssen ved Nord Universitet uttalte overfor E24 i forrige uke at det å bli satt på en slik liste innebærer «en del friksjon», både økonomisk og praktisk.

Nilssen forklarer at både finanser og bevegelsesfriheten blir rammet, men at russerne ofte har alternativer klare raskt. For eksempel at de har spredt midlene sine i ulike banker.

Samtidig vil slike sanksjoner sende et signal om at det svir økonomisk å stå Putin nær. Slik kan oligarkenes lommebøker være veien til indirekte påvirkning av Putins veivalg.

Så gjenstår det å se om det faktisk vil fungere.

– De tror sikkert at ved å innføre sanksjoner, så kan de tvinge oss til å endre vår posisjon. Det er åpenbart utelukket, sa Dmitrij Peskov, en av personene på sanksjonslisten og dessuten Putins talsmann, til pressen tidligere denne uken, ifølge Wall Street Journal.

Publisert: