Full splid om effektene av skattepakka
NHO-sjefen er storfornøyd med resultatene av skattepakka til oljebransjen ett år etter den ble vedtatt. SVs Lars Haltbrekken kaller den et mulig «veddemål mot Parisavtalen».
Denne artikkelen er over ett år gammelEn ny analyse fra Rystad energy, laget på oppdrag fra Norsk olje og gass, viser at de midlertidige skattelettelsene som ble gitt til olje- og gassnæringa i fjor sommer, har fungert.
Blant regionene med offshore petroleumsvirksomhet har Norge hatt «det mest stabile investeringsnivået globalt mellom 2019 og 2021», ifølge analysen, som mener det «delvis [kan] tilegnes den midlertidige skattepakken som ble innført i 2020».
Ny rapport: Skattepakken til olja har fungert
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO – en av de sentrale pådriverne for å få de midlertidige skatteendringene gjennom i Stortinget, sier han blir fornøyd av å lese rapporten fra Rystad energy.
– Vi ser at intensjonen vi hadde er innfridd, sier han til Aftenbladet/E24.
Ifølge Almlid hadde skattepakken to mål:
- Hindre en uforholdsmessig rask stopp i petroleumsinvesteringene på norsk sokkel, og dermed unngå arbeidsledighet og tap av industri- og teknologikompetanse.
- Sette fart på det grønne skiftet.
– Sikrer folk jobb
Han mener rapporten fra Rystad energy viser at begge deler har skjedd. Rapporten viser blant annet at Norge, sammenlignet med andre land med offshore petroleumsvirksomhet, har klart seg godt gjennom pandemien og kollapsen i oljeprisen våren 2020.
Investeringene i norsk petroleumssektor falt med bare fem prosent fra 2019 til 2020, og Rystad energy forventer at investeringene er tilbake på 2019-nivå i løpet av året.
– Skattepakken sikrer folk jobb, gir bedre økonomi til selskapene, og det vil ikke forundre meg om den viser seg å finansiere både store grønne industriprosjekter og henter inn de milliardene staten har brukt ekstra under korona, sier Almlid.
Vanskelig å dokumentere grønn sammenheng
Rapporten har ingen direkte sammenligning med utviklingen på grønne investeringer i andre land. Håvard Blakset i Rystad energy mener likevel det er grunn til å anta at skattepakken har bidratt til større grønne investeringer, fordi de midlertidige skattereglene har frigjort kapital.
Det er Almlid i NHO enig i.
– Det er vanskelig å gi deg et godt dokumentert svar, men jeg mener det er opplagt, sier Almlid.
– Jeg snakker mye med disse selskapene, og hører på hva de forteller. De har fått større kapitalmessig kraft til å gjøre store, grønne investeringer raskere. Og det er gått raskere enn jeg turte å håpe på.
Almlid viser både til elektrifiseringsprosjekter på sokkelen, hydrogensatsinger, karbonfangst og at flere av selskapene som har meldt seg på kampen om å få bygge ut havvind, er oljeselskaper eller kommer fra leverandørindustrien.
– Selskapene hadde ikke fått samme fart på dette uten skattepakka. Det er helt opplagt at det har bidratt, sier Almlid.
– Mer bensin til klimabålet
Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV, er overhodet ikke enig i at rapporten fra Rystad energy viser at skattepakken var en god idé. Han er heller ikke overrasket over at investeringene i olje- og gassprosjekter har holdt seg på et høyt nivå.
– Det viser jo at advarslene vi kom med var helt på sin plass, sier Haltbrekken.
SV, sammen med MDG og Rødt, støttet ikke vedtaket om skattepakken. Haltbrekken frykter at skatteendringene skal gi prosjekter som er lønnsomme for selskapene, med som blir tapsprosjekter for staten, og bremse grønn omstilling av norsk næringsliv.
– Her bærer vi mer bensin til klimamålet og risikerer og legger til dette for en stor utgiftsbombe for det norske fellesskapet i årene fremover, sier Haltbrekken.
– Det er jo helt bakvendt!
– Veddemål mot Parisavtalen
Haltbrekken har flere ganger pekt på Equinors Wisting-utbygging i Barentshavet, som han mener kan bli et tapsprosjekt for staten og bør legges i skuffen.
Lise Andreassen Hagir, talsperson for Equinor, skriver i en e-post til E24 at skattepakken var viktig og gjorde det «mulig for partnerne å prioritere Wisting-prosjektet i en periode med høy usikkerhet».
Vidre skriver Andreassen Hagir at Wisting inneholder mellom 400 og 500 millioner fat oljeekvivalenter, og at Equinor forventer investeringer på mellom 55 og 75 milliarder kroner, som vil skape ringvirkninger over hele landet.
Investeringene er beregnet til å være tjent inn etter omtrent tre år, skriver Andreassen Hagir.
Equinors løse tråder
Olje- og energidepartementet har tidligere vist til tall fra konsulentselskapet Wittemann, om investeringene som nå blir gjort på sokkelen vil gi «god avkastning» med halvparten av dagens oljepris, og i snitt vil være tilbakebetalt etter tre og et halvt år.
Haltbrekken er heller ikke beroliget av at den nye analysen fra Rystad viser at skattepakken har utløst en bølge av prosjekter som vil bidra til stabilt høye skatteinntekter fram mot 2030.
– Da er vi avhengig av høy oljepris, og kan være avhengig av at verden ikke når klimamålene. Det kan være et veddemål mot Parisavtalen, sier han.
