Historisk underskudd i SAS: 10,6 milliarder i minus før skatt

SAS leverer et større underskudd enn ventet og tar et milliardtap på flåteverdier. Selv om markedet er beintøft nå tror selskapet fortsatt på et comeback i trafikken i 2022.

Denne artikkelen er over to år gammel

SAS slapp torsdag resultatene for fjerde kvartal i sitt avvikende regnskapsår som løper fra november til oktober.

På samme måte som resten av den internasjonale luftfarten sliter også SAS tungt med coronapandemien, reiserestriksjoner og den lave trafikken. Det har gitt bekmørke tall i regnskapet:

• Ved utgangen av oktober måned hadde selskapet bokført inntekter for året på 20,5 milliarder svenske kroner, ned fra 46,1 milliarder året før.
• Resultat før skatt og engangseffekter endte på −8,62 milliarder, ned fra 786 millioner året før
• Resultat før skatt endte på −10,2 milliarder (-10,6 milliarder norske kroner), ned fra et overskudd på 794 millioner året før.

Dette er det største underskuddet i moderne SAS-historie. Ifølge en oversikt fra selskapets som går tilbake til 2006, har selskapet aldri før tapt i nærheten av så mye penger – selv i de krevende årene frem til 2012.

– Selv om vi er oppmuntret av den nylige fremgangen knyttet til utviklingen og distribusjonen av covid-19-vaksiner, så forblir etterspørselen usikker og det gjør det umulig å gi noen finansiell prognose for det kommende regnskapsåret, sier konsernsjef Rickard Gustafson i en børsmelding.

SAS-sjefen tror fortsatt på at det først er i 2022 at SAS og bransjen vil se en form for «normalisert» trafikk. Denne dystre spådommen bidro til at SAS tidligere i år varslet at 5.000 ansatte måtte ut av selskapet.

– Jeg vil benytte anledningen til å uttrykke min dypeste takknemlighet til alle kollegaer i SAS og deres vilje til å kjempe og stå på i dette turbulente året, sier Gustafson.

Tar tap på flyene

Underskuddet før skatt på 10,2 milliarder svenske kroner er betydelig svakere enn det både analysesjef Jacob Pedersen i Sydbank og flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs hadde ventet i forkant.

I Sydbank spådde man en omsetning på 20,5 milliarder, som traff nøyaktig på, mens man spådde et underskudd på et langt lavere nivå: −8,9 milliarder.

Sydbank skrev i en oppdatering i forrige uke at de nedjustere prognosene sine for SAS etter at de siste offentliggjorte trafikktallene var svakere enn ventet.

Hans Jørgen Elnæs var nærmere, men trodde også SAS skulle gjøre det bedre enn det fasit viser:

– Kostnadene er ned 55 prosent, men det er ikke nok til å redde SAS fra å levere det svakeste årsresultatet i selskapets historie, sier Elnæs.

I tillegg til underskuddet i driften bidrar også en nedskrivning på 1,2 milliarder kroner som SAS nå har tatt på verdiene av flyflåten sin til underskuddet i selskapet.

Mesteparten utgjør nedskrivninger på eldre fly av typen Airbus A330, A340 og A319, samt Boeing 737.

Trafikken bremset utover høsten

Ser man på resultatene for fjerde kvartal så viser også de at slutten på regnskapsåret (august til og med oktober måned) var svært krevende:

• Inntektene endte på 3,04 milliarder, ned fra 13,4 milliarder på samme tid i fjor
• Resultat før skatt og engangsposter endte på −3,04 milliarder, ned fra 1,23 milliarder
• Resultat før skatt endte på −3,27 milliarder, ned fra 1,10 milliarder

– Etter å ha sett etterspørselen gradvis bedre seg gjennom sommeren, førte et økende antall covid-19-tilfeller i september og oktober dessverre til forsterkere reiserestriksjoner i Europa. Dette førte igjen til redusert etterspørsel, sier konsernsjef Rickard Gustafson.

I slutten av oktober ble det også kjent at SAS strammet inn på kapasiteten.

Samtidig som konkurrenten Norwegian nå kjemper for å overleve og har søkt konkursbeskyttelse i Irland, så har SAS i høst fått stablet på plass en omfattende krisepakke.

Finansieringspakken sikrer selskapet 12 milliarder svenske kroner i frisk likviditet og 14,25 milliarder i økt egenkapital. Selskapet har også nedbetalt en rullerende kreditt på 3,3 milliarder etter at dette kom på plass.

Redningspakken besto både av emisjoner der friske penger ble sprøytet inn av Sverige, Danmark, Wallenberg-familien og andre eiere, i tillegg til at en del gjeld ble konvertert.

PS! Selv om den norske staten før corona hadde solgt seg ut av SAS og aldri deltok i redningspakken til flyselskapet, så er Norge aksjonær likevel. Oljefondet er nemlig den fjerde største aksjonæren i SAS med 1,85 prosent av aksjene.