Slik vil de bygge Europas største vindkraftverk

Vindkraftverket kan bli like stort som Åsane bydel og få 235 turbiner som er fire ganger høyere enn rådhuset i Bergen. – Jeg synes dette er spennende planer, sier Modalen-ordføreren.

Publisert:

DIMENSJONER: DNT-hytten Skavlabu ligger innenfor området til det planlagte vindkraftverket. Grafikken viser høyden på turbinene sammenlignet med Bergen rådhus og det mye omtalte «Røkketårnet». ILLUSTRASJON: ENDRE LILLETVEDT / FOTO: BERGEN OG HORDALAND TURLAG

Hvis myndighetene sier ja, blir «Hordavind» i Nordhordland og Modalen Europas hittil største vindkraftanlegg på land.

Det kommer frem i planene for vindkraftverket, sendt i en melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Kraftverket vil koste mellom 12 og 14 milliarder kroner og omfatte 65,3 kvadratkilometer i fjellområder i Modalen, Masfjorden og Lindås.

Grunneier-avtaler

Om lag 235 turbiner, hver med totalhøyde på mellom 200 og 250 meter, skal settes opp i området.

De er dermed omtrent like høye som Kjell Inge Røkkes planlagte skyskraper «Det store Blå», mens Ulriksmasten i Bergen rager 78 meter til værs.

På klarværsdager kan turbinene være synlige på 40–50 kilometers avstand, fremgår det av meldingen til NVE.

DETALJKART: Her kan du zoome deg inn for mer detaljer om hvilke områder som er planlagt bygget ut til Europas største landbaserte vindkraftverk. (Kartgrunnlag: Norsk Vind Energi AS)

Da de første planene ble kjent, utløste det et voldsomt engasjement med protestmarsj og folkemøter i Nordhordland.

Samtidig som debatten har rast, har selskapet sikret seg avtaler med de aller fleste grunneierne i de berørte områdene, og er i ferd med å etablere eget kontor i Modalen.

UTBYGD? Norsk Vind Energi vektlegger i søknaden at deler av Stølsheimen allerede er i bruk til vannkraftproduksjon. (Arkivfoto: Knut Strand)

Tror på mer friluftsliv

Prosjektleder Espen Borgir Christophersen vedgår at en utbygging vil gjøre at fjellområdene «endrer totalt karakter».

– De visuelle ulempene får vi ikke gjort noe med. Det viktige nå blir å synliggjøre alle de positive ringvirkningene av prosjektet, både for tradisjonelt friluftsliv og nye aktivitetsformer, sier Christophersen.

– På hvilken måte?

– Jeg er ganske sikker på at tilstrømmingen til turlagshyttene Skavlabu og Vardadalsbu i Stølsheimen vil bli mangedoblet etter en utbygging. Mange vil da kunne bruke sykkel for å komme seg inn til disse hyttene, sier han.

18 mil med veier

Det må bygges rundt 180 km med veier inne i vindkraftverket, i tillegg til flere nye tilførselsveier, ifølge planen.

Prosjektleder Christophersen anslår at prosjektet vil skape mellom 40 og 60 permanente arbeidsplasser.

– Kommunene vil samlet få rundt 70–80 millioner kroner i eiendomsskatt årlig. Dette er penger som kan være med på å utvikle disse kommunene, sier han.

Hvis planene blir godkjent, blir Modalen den største vertskommunen med drøyt to tredjedeler av vindkraftverket innenfor sine grenser.

FREMSTØT: Prosjektleder Espen Borgir Christophersen (til h.) da han orienterte Modalen kommune om vindkraftplanene første gang. Foto: Tor Høvik (Arkivfoto)

– Må bevise fordelene

Kommuner har ingen vetorett i vindkraftsaker. De folkevalgte i Lindås har likevel erklært vindkraftverk for uønsket. Det gjorde de i en uttalelse til nasjonal vindkraftramme som snart blir lagt frem av NVE. Planen skal utpeke områder som er godt egnet for vindkraft.

Et av slagene står om fjellene som Norsk Vind Energi nå vil bygge ut med «Hordavind». Miljødirektoratet fraråder at områdene i Modalen blir åpnet for bygging av vindkraftverk.

– Miljødirektoratet har ikke tatt hensyn til at det allerede er mye infrastruktur i dette området. Nå blir det opp til oss å bevise fordelene med prosjektet. Politikerne og lokalsamfunn har behov for informasjon på et tidlig stadium, og det skal de få, sier han.

– Lokal aksept viktig

Norsk Vind Energi tror «Hordavind» kan bli realisert selv om de aktuelle fjellområdene ikke kommer med i de nye «egnethets-områdene» i den nye vindkraftplanen.

– Signalene fra NVE er at prosjekter med høy samfunnsnytte og stor lokal aksept vil få konsesjon, sier Christophersen.

MOTSTANDER: Daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag, Helene Ødven, ga i fjor høst klar melding om at de motsetter seg utbyggingen. Her sammen med prosjektleder Espen Borgir Christophersen og (til h). Rune Hersvik, sjef for bærekraft og kommunikasjon i Norsk Vind Energi AS. Foto: Eirik Brekke

189 mill. i utbytte

Stavanger-baserte Norsk Vind Energi AS er landets største privateide vindkraftutvikler. Selskapet har så langt ni norske prosjekter, de fleste på sørvestlandet. For hovedeier og grunnlegger Lars Helge Helvig har vindkraft vært god butikk.

De to siste årene har selskapet betalt ut 189 millioner kroner i utbytte etter å ha videresolgt sine prosjekter til utenlandske investorer, ifølge DN. To tredjedeler av utbyttet har tilfalt Helvig.

– Vil også «Hordavind» få utenlandske eiere?

– Ingenting hadde vært hyggeligere enn om en norsk aktør kom inn på eiersiden eller som kjøper av kraften. Vi er i samtaler med flere selskaper, også norske, sier han.

LØNNSOMT: – «Hordavind» er ikke avhengig av offentlig støtte, sier prosjektleder Espen Borgir Christophersen. Foto: Eirik Brekke

Grunneier-kompensasjon

Ifølge Christophersen vil «Hordavind» være lønnsomt med en kraftpris på i underkant av 30 øre per kilowattime.

– Dette er et kommersielt prosjekt helt uten offentlig støtte, sier han.

Grunneierne får årlig kompensasjon for leie av grunnen i 30 år og et engangsbeløp når byggingen starter. Eier av Dyrkolbotn leirskole, Signhild Dyrkolbotn, har tidligere fortalt at familien har sagt nei til årlig millioninntekt fordi de er motstandere av prosjektet. Norsk Vind Energi har nå tatt området aller nærmest Dyrkolbotn ut av planen.

FORNØYD: – Mitt inntrykk er at folk flest i Modalen er positive til vindkraftverket, sier Atle Helland, her foran sitt eget eldhus. Helland er én av grunneierne som har undertegnet avtale med Norsk Vind Energi. Foto: Privat

– Får godt betalt

Atle Helland er én av 14 grunneiere som har signert i Modalen.

– Vi får godt betalt, i motsetning til småpengene som grunneierne satt igjen med etter vannkraftutbyggingen. Dette prosjektet vil gi kommunen og bygden et oppsving, og så er det bra for klima. Det blir rett og slett gøy, sier han til BT.

– Naturvernere og mange turgåere er ikke enig?

– Påstanden om at det er urørt natur som skal bygges ut er tull. Det er bygget store dammer til kraftproduksjon, her går det kraftledninger og det er laget vei til fjells. Området er i bruk allerede, sier Helland.

Ordfører: – Spennende

Modalen-ordfører Tom Kristian Thorsen og kommuneledelsen er blitt orientert av Norsk Vind Energi om planene i flere omganger.

– Personlig synes jeg dette er spennende. Det er klart at prosjektet har en høy pris i form av naturinngrep, men samtidig ligger det store muligheter her. Det blir en avveining mellom fordeler og ulemper. For meg betyr det mye at grunneierne i Modalen slutter opp planene, sier den avtroppende ordføreren. Det er foreløpig uvisst når de folkevalgte får saken til behandling første gang.

POSITIV: – Personlig synes jeg dette er spennende planer. Som ordfører skal jeg nå legge til rette for et godt beslutningsgrunnlag i kommunen, sier Tom Kristian Thorsen. Foto: Ørjan Deisz (Arkivfoto)

– Har høy verdi

Daglig leder Helene Ødven i Bergen og Hordaland Turlag sier Modalen-fjellene er verdifulle for friluftslivet.

– Det er fortsatt mulig å gå lange turer i uberørt natur innover den vestlige delen av Stølsheimen på merkede turstier til hyttene våre Skavlabu og Vardadalsbu. Det blir helt feil å påstå at disse områdene har lav verdi fordi en liten del av området er utbygd i dag. Kommer det et vindkraftverk her, vil det få helt andre og ødeleggende effekter på landskap, dyreliv og annet biologisk mangfold, sier Ødven.

– Norsk Vind Energi mener tilstrømmingen til DNT-hyttene vil bli mangedoblet med en utbygging?

– Jeg tror de har misforstått hva vi driver med. Vi ønsker ikke å legge til rette for industriområder med brede grusveier på kryss og tvers i fjellheimen. Vårt mål er å gi folk opplevelser på stier i stille, urørt natur. Tilrettelagte lavterskeltilbud har vi også, men de tilbyr vi andre steder, sier Ødven, og tilføyer:

– Det er natur som blir mangelvare i fremtiden, ikke energi.

Publisert: