Sjefen og løpergutten

Publisert: Publisert:
  • Uppstrøm ville gjøre forretninger med lille meg, sa Carl Fredrik Seim i Bergen tingrett om hvorfor han begynte å handle med Tor Arne Uppstrøm.
  • Einar H. Spang
  • Torstein Stangenes

Sammen handlet de for 360 millioner kroner på ti måneder. Mange av handlene skjedde fordi Uppstrøm trengte raske penger.

I retten ble det tegnet et bilde av Uppstrøm som den store sjefen, som fattet raske beslutninger uavhengig av formaliteter, og overlot opprydningen til andre.

De siste to ukene i Bergen tingrett tegner klare bilder av Carl Fredrik Seim og Tor Arne Uppstrøm. De kjente hverandre i nokså nøyaktig 12 måneder før alt de hadde fingrene i begynte å rakne etter at Mjellem & Karlsen Verft gikk konkurs august 2002.

Carl Fredrik Seim, som var 28 år da samarbeidet sto på, er personlig konkurs, og blakk, med krav mot seg på 250 millioner. Selskapene hans er enten konkurs eller trolig uten verdier. Da han innledet samarbeidet med Uppstrøm tjente han 200.000-300.000 kroner i måneden hos revisjonsselskapet Flakne & Solberg og hadde eiendommer i Bergen til en verdi av cirka 10 millioner kroner.

Da han fremstod som den «nye herren» til Mjellem & Karlsen sommeren 2002, var han ukjent i Bergen. At han allerede hadde handlet eiendommer for 230 millioner med Tor Arne Uppstrøm var også ukjent.

Kollapset etter tre år

Tor Arne Uppstrøm var 58 da det hele sto på. Halvannet år etter at han traff Seim ble han sparket ut av styret i sitt eget selskap Paleum. Fra å gi inntrykk av å være et solid godt eiendomsselskap fra 1999, med en bokført kapital på 150 millioner, kollapset det fullstendig etter hans parløp med Seim høsten 2002. Flere fortalte i retten at de hadde hørt at Uppstrøm hadde rukket å opparbeide en gjeld på 41,7 millioner til selskapet. Det skal også være oppdaget et lån på 64 millioner som ingen i selskapet kjente til..

Desperat etter penger

I retten tegnet det seg et klart bilde av at Uppstrøm til stadighet var på desperat jakt etter penger. Han kunne ringe Seim åtte til ti ganger om dagen når behovet var der. Ifølge rapporten fra borevisor fikk han personlig ut ca. 9,5 millioner fra Mjellem & Karlsen. I retten kom det også frem at han lånte 2,5 millioner av Seim og Flakne & Solberg. Det er ingen informasjon om hva millionbeløpene gikk til — ut over en kostbar livsstil.

Det var 2001 oppstått en konflikt mellom Uppstrøm og administrerende direktør Svein Seljord i Paleum. Uppstrøm ville ha tak i penger raskt. Seljord ville drive et seriøst stort eiendomsselskap som kjøpte bygg for 350 millioner av DnB høsten 1998.

— Var likviditeten hans dårlig gikk han og pep. Når pengene kom, var det en stor dag på Teaterkafeen, sa tidligere styreformann i Paleum, Bertram Vedeler i retten.

100 millioner i utlandet

— Vi oppfattet det som om Uppstrøm var formuende. Forbruket indikerte det. I tillegg til at han gjennom sin kone var eneeier av Paleum, ga han uttrykk for at han var god for 100 millioner i utlandet.

Vedeler forklarte seg om en eier som selv gjorde som han ville.

— Var vi andre ikke enig med ham, så kunne han bare avholde generalforsamling og bestemme. Han var en klar gründertype som tok beslutninger uten at styret eller selskapets formelle ledelse ble konsultert. Vi kunne få beskjed i etterkant. Han var ikke opptatt av detaljer. Det tok andre seg av etterpå, sa Vedeler.

Karakteristikken av Uppstrøm, som en verdensmann som ga inntrykk av å være svært formuende med en uformell stil og uten sans for detaljer, ble forsterket av Carl Fredrik Seim og advokat Jan Tennøe. Alle så på ham som Sjefen, og de stolte på ham da de samarbeidet med ham. Selv om advokatene Vedeler og Tennøe i retten tegnet bilde av Seim var den som utøvet praktisk gjennomføring, så utelukket ikke Tennøe at Seim ordnet opp i detaljer for Uppstrøm. Advokat Vedeler sa om Seims instruksjoner:

— Det kan ha virket som om vi hadde en rev i hønsegården.

Han har også lurt på om ting han ble bedt om å gjøre av Seim ble gjort for at andre ikke skulle få full innsikt.

I retten ble Uppstrøm karakterisert som «enehersker» i Paleum av Inge Nicolaysens advokat Bjørn Frode Skaar. Han mente også at det var klart at regien for det som skjedde lå i Paleums indre krets. Nærmere bestemt hos Tor Arne Uppstrøm.

Imponerte Seim

Uppstrøm møtte Seim sommeren 2001. Seim ble imponert over verdensmannen og fikk full tillit til ham. Han sjekket regnskapene til Paleum og så at selskapet hadde solid kapital.

Seim ga klart uttrykk for at han var imponert over at Uppstrøm ville gjøre forretninger med det Seim kalte «lille jeg».

Ifølge Bertram Vedeler hadde Uppstrøm stor tillit til Seim. De to hadde et vennskapelig forhold..

Da Uppstrøm introduserte Seim for Tennøe, ble Seim presentert som barnebarn av en bergensreder, revisor og med kontakter til bergenskapital.

Uppstrøm og Seim laget en to siders samarbeidsavtale sommeren 2001. Seim var tydelig instrumentet Uppstrøm trengte for å selge unna eiendommer for å få raskere tilgang til millionene. Stikk i strid med Seljords ønsker. Det startet med salg av Møllendalsbakken 9 AS til Seims Vågen Eiendomsselskap august 2001.

Mest mulig fra bankene

Ifølge Seim var oppskriften å få en høyest mulig bankfinansiering. Resten skulle Uppstrøm ordne. Han satt på begge sider av bordet og skulle være med i selskaper Seim etablerte for eiendommene.

Eiendommene var utviklingsprosjekter og ble priset etter det. Møllendalsbakken ble solgt for 130 millioner i august 2001. Lån fra BNbank på 98 millioner dekket tilnærmet det som senere viste seg at andre ville betale. Restbeløpet ordnet Uppstrøm som selgerkreditt. Seim skulle raskt få åtte millioner for aksjer. Penger som aldri kom.

Et par måneder senere ble de enige om at to eiendommer Paleum kjøpte for 51 millioner i 1998 kunne selges for 100 millioner til Seims selskap Parken. Finansbanken lånte dem 65 millioner av det som for dem fremstod som verdi på 100 millioner. Restfinansieringen skulle ifølge Seim Uppstrøm fikse. Nye interessenter til selskapene fikk inntrykk av høy verdi med et stort potensial. Måten dette ble fremstilt på er hovedtema i saken som retten nå skal ta stilling til.

Den skjulte Uppstrøm

I retten kom det frem at Uppstrøms stil var muntlig. Ingenting skriftlig som kan dokumenteres. Kjøpsavtalen mellom Parken og Paleum som han har undertegnet selv er en sjeldenhet. Avtaler i 50-millioners klassen skjedde papirløst.

Da Uppstrøm trengte en leilighet fikk han advokat Jan Tennøe til å kjøpe en luksusleilighet til seg for 8,3 millioner. Han ville ikke selv stå som eier på papiret. Den ble derfor videresolgt til Seims selskap Starefossen Holding for 11 millioner. Banken ga så lån på 8,5 millioner.

I rettssaken som ble avsluttet fredag var Uppstrøm absolutt til stede - uten å være der. Underskriften hans finnes på få papirer - men muntlig satt han et tydelig preg på alt som skjedde. Seim var imidlertid til stede i aller høyeste grad. Irritasjonen over å føle seg latt i stikken kulminerte med at han sa:

— Jeg stolte fult på Uppstrøm. Jeg visste ikke da at han var dømt tre ganger for 30 bedragerier.

  1. RIK? Tor Arne Uppstrøm ga stadig inntrykk av at han var formuende. Forbruket indikerte det, blant annet var han ofte å se på hesteveddeløp.<p/>ARKIVFOTO: SCANPIX

  2. KONKURS: Carl Fredrik Seim sier han stolte fullt ut på Uppstrøm. I dag er han personlig konkurs.<p/> ARKIVFOTO: RUNE NIELSEN

Publisert: